GRUNNVOLL

Det grunnlag eller fundament en bygning blir reist på. Grunnvollen tjener til å fordele vekten av bygningen jevnt ned mot grunnen. Siden en bygnings styrke og holdbarhet for en stor del avhenger av hvor solid fundamentet er, må arbeidet med grunnvollen utføres med stor omhu. Gode grunnvoller var av stor betydning i Palestina, for de skulle holde stand ikke bare mot kraftig regn, sterk vind og oversvømmelser, men også mot jordskjelv, siden dette landskapet ligger i et jordskjelvområde. Flere av de hebraiske uttrykkene som blir gjengitt med «grunnvoll», kommer av roten jasạdh, som betyr «grunnlegge; legge grunnvollen; gjøre fast». (Jes 23: 13; 51: 13; Sl 24: 2) Den tilsvarende greske betegnelsen er themẹlios, som blir anvendt i bokstavelig betydning i Apostlenes gjerninger 16: 26.

Da Jehova, den store Byggmester, svarte Job ut av en storm, sammenlignet han den bokstavelige jorden med en bygning. (Job 38: 4–7) Selv om jorden henger på intet, har den på en måte solide grunnvoller som ikke vil bli brakt til å vakle, for de uforanderlige lovene som styrer universet, holder den på plass, og Guds hensikt med jorden er og blir uforandret. (Job 26: 7; 38: 33; Sl 104: 5; Mal 3: 6) På den annen side vil urettferdighet og ulydighet mot Guds lov virke nedbrytende på de grunnvoller som gjør et land stabilt, slik at grunnvollene til den symbolske jord (menneskene og deres etablerte systemer) blir brakt til å vakle. – Sl 82; 11: 3; Ord 29: 4.

Grunnleggelsen av jorden må ikke forveksles med «verdens grunnleggelse [gr. katabolẹs]». Det framgår av Jesu ord i Lukas 11: 48–51 at Abel levde ved verdens grunnleggelse. Ordet «verden» henspiller her på menneskeheten. Jordkloden var blitt grunnlagt langt tidligere. – Se ABEL nr. 1; VERDEN.

Det at en grunnvoll ble lagt, var tydeligvis en begivenhet som vakte glede. Da jorden ble grunnlagt, ropte englene ut sitt bifall. Og da grunnvollen ble lagt til Serubabels tempel, vakte det stor glede, selv om de som hadde sett det forrige templets prakt, begynte å gråte. – Job 38: 4, 6, 7; Esr 3: 10–13.

Salomo benyttet store, kostbare, tilhogde steiner da templets grunnvoll ble lagt, og til det ’åndelige hus’ hvor Jesu salvede etterfølgere er «levende steiner», er det også blitt lagt en grunnvoll som er dyrebar i Guds øyne. Jesus selv er grunnhjørnesteinen, og på apostlenes og de kristne profeters grunnvoll blir resten av de hellige bygd opp til «et sted hvor Gud kan bo ved ånd». Alle de «steinene» som utgjør dette åndelige hus, blir utvalgt av Jehova. – 1Pe 2: 4–6; Ef 2: 19–22; se HJØRNESTEIN.

Det nye Jerusalems tolv symbolske grunnsteiner, som har navn etter Lammets tolv apostler, er kostelige steiner. (Åp 21: 14, 19, 20) Det nye Jerusalem, som blir beskrevet i Åpenbaringen, består av de 144 000 som er lovt bort til ekteskap med brudgommen. Det «himmelske Jerusalem», som er nevnt i Hebreerne 12: 22, består av 144 001. Her er brudgommen, Kongen, medregnet. Dette Jerusalem er den byen som har virkelige grunnvoller, den som Abraham ventet på. (He 11: 10) Hebreerbrevet og Åpenbaringen viser således den nære sammenhengen mellom det «himmelske Jerusalem» og det nye Jerusalem.

Jesus hadde i sin førmenneskelige tilværelse vært ved sin Fars side som en mesterarbeider da jordens grunnvoller ble lagt, og han verdsatte fullt ut betydningen av en solid grunnvoll, slik det framgår av hans illustrasjon om den kloke mannen som gravde dypt og la grunnvollen til huset sitt på en klippe, mens den uforstandige mannen bygde huset sitt på sand og led et stort tap. (Ord 8: 29, 30; Mt 7: 24–27; Lu 6: 47–49) Og da Paulus sammenlignet det å forme kristne mennesker med et byggearbeid, pekte han på at det var viktig å bygge med brannsikre materialer på grunnvollen, som er Jesus Kristus, for å unngå å lide tap. – 1Kt 3: 10–15.

Paulus sammenlignet også visse grunnleggende bibelske lærdommer med en grunnvoll, og han oppfordret hebreerne til å trenge fram til modenhet og ikke stagnere etter å ha lært den grunnleggende lære om Kristus. – He 6: 1, 2; se HUS; JORDEN, JORD.