Hva Bibelen sier

Er surrogatmoderskap noe for de kristne?

DEN gamle romerske dikteren Horats kjente ikke begrepet surrogatmoderskap da han skrev at ’det får ingen følger hvilke foreldre en mann er født av, så lenge han er en mann av dyd’. I det 17. århundre sa en fransk forfatter: ’Hvem du er født av, betyr ingenting hvis du er uten dyder.’ Også dette ble skrevet lenge før begrepet surrogatmoderskap oppstod og skapte juridisk vanskelige problemer. Men som Mary Thom skrev i bladet Ms., er det slik at med den nye reproduksjonsteknologien kan «oppgavene med å produsere egget, å være rugekasse for fosteret til det er en ferdig utviklet baby, og å ta seg av babyen når den er født», deles av to eller tre «mødre». Spørsmålet om ’dyd’ og ’følger’ er blitt både tvetydig og komplisert.

Ordningen med surrogatmødre begynte i midten av 1970-årene og skapte sosiale, moralske og juridiske problemer som en ikke hadde stått overfor tidligere. Ektepar som ikke kunne få barn, var ivrige etter å benytte seg av denne utradisjonelle reproduksjonsmetoden. Leger, jurister og parlamentsmedlemmer har på sin side strevd for å holde tritt med utviklingen innen reproduksjonsteknologien og har forsøkt å trekke opp retningslinjer med henblikk på de etiske og moralske spørsmålene som er oppstått.

Hva er surrogatmoderskap?

Surrogatmoderskap går ut på at en kvinne blir kunstig befruktet og føder et barn for en annen, ufruktbar kvinne. Et såkalt tradisjonelt surrogatmoderskap vil si at surrogatmoren blir kunstig befruktet med sæd fra ektemannen til den kvinnen som har inngått en avtale med henne. Ved denne metoden er surrogatmoren barnets genetiske mor. En annen metode, som kalles in vitro fertilisering (prøverørsbefruktning), går ut på at hustruens egg og ektemannens sæd smeltes sammen utenfor kroppen, og at embryoet implanteres i surrogatmorens livmor og utvikler seg videre der.a

Hvorfor har ordningen med surrogatmødre fått utbredelse i noen land? Ved hjelp av moderne teknologi har man blant annet oppdaget en rekke metoder som kan hjelpe kvinner til å få barn. Noen ektepar som inderlig ønsker seg et barn, kan ikke få det, enten fordi de er ufruktbare, eller fordi det ikke finnes tilstrekkelig mange friske barn som kan adopteres. Noen slike ektepar inngår derfor en avtale med en kvinne om å leie hennes kropp for å få et barn. Ettersom det er store pengesummer inne i bildet, er ordningen med surrogatmødre blitt beskrevet i lite flatterende vendinger, for eksempel «ufrivillig trelldom og slaveri» eller «rovdrift på de fattiges fruktbarhet».

New Jersey høyesterett i USA erkjente muligheten for at de rike kan komme til å utnytte de fattige. I en rettssak vedrørende surrogatmoderskap uttalte domstolen: «Kort sagt finnes det verdier som samfunnet betrakter som så uvurderlige at de ikke bør måles i penger — det være seg arbeidskraft, kjærlighet eller liv.» Frankrikes høyesterett slo fast at surrogatmoderskap er en krenkelse av kvinnekroppen, og at «menneskekroppen bør ikke være gjenstand for utlån, utleie eller salg».

Ordningen med surrogatmødre skaper problemer

Ordningen med surrogatmødre byr på mange problemer. Ett av dem er muligheten for ubehagelige rettstvister hvis kvinnen som føder barnet, ønsker å beholde det. Hvem tilhører barnet — kvinnen som føder det, eller henne som er opphavskvinne til egget? I slike tilfelle kan en fødsel, som vanligvis er en lykkelig begivenhet, føre til rettstvister. Et annet problem er at noen kvinner som har innvilget i å være surrogatmødre, oppdager at følelsene deres forandrer seg i løpet av svangerskapet og fødselen. Det blir vanskeligere og vanskeligere å skulle overholde den avtalen de inngikk noen måneder tidligere. Det knyttes et sterkt bånd mellom moren og barnet hun bærer på. En surrogatmor som ikke hadde regnet med at det ville oppstå et slikt sterkt bånd, forteller hvordan hun følte det da hun måtte gi fra seg barnet: «Det var som om noen hadde dødd. Kroppen min skrek etter datteren min.»

Hvilke langtidsvirkninger kan en slik fødsel dessuten få for de andre barna til surrogatmoren, for familien som overtar barnet, og for barnet selv? Og hva kommer til å skje hvis et barn som er født av en surrogatmor, har en medfødt defekt? Er faren forpliktet til å ta imot barnet? Hvis ikke, hvem skal da betale for barnets underhold? Og et enda viktigere spørsmål: Hva er Guds syn på surrogatmoderskap?

Holdes ekteskapet i ære?

Guds Ord forteller oss at han betrakter ekteskapet som hellig. I Hebreerne 13: 4 står det: «La ekteskapet holdes i ære blant alle og ektesengen være ubesmittet, for Gud skal dømme utuktige og ekteskapsbrytere.»b Gud venter av alle kristne at de betrakter ekteskapet som ærbart og holder det i ære. Hva er det som besmitter ekteskapet? Utukt, som kan vanære ekteskapet før det blir inngått, og ekteskapsbrudd, som vanærer ekteskapet etter at det er inngått.

Er ordningen med surrogatmødre med på å holde ekteskapet i ære, og lar den ektesengen være ubesmittet? For å si det enkelt: nei. Ved den tradisjonelle surrogatmetoden er det nødvendig at kvinnen blir befruktet med giversæd. Bibelens syn på dette finner vi i 3. Mosebok 18: 20 (NW), der det står: «Du må ikke gi din sæd til din omgangsfelles kone, slik at du blir uren ved det.» Det finnes ikke noe bibelsk grunnlag for å skille mellom sædoverføring ved samleie og sædoverføring ved kunstig inseminasjon. I begge tilfelle gjør derfor partene seg skyldig i utukt eller ekteskapsbrudd når kvinnen blir befruktet av en mann som ikke er hennes lovformelige ektemann.

Hva med den metoden der befruktningen foregår utenfor kroppen, og det benyttes en surrogatmor? Denne metoden besmitter også ekteskapet. Det befruktede egget er riktignok en sammensmeltning av hustruens egg og ektemannens sæd, men deretter implanteres det i en annen kvinnes livmor og gjør i virkeligheten henne gravid. Denne graviditeten er ikke et resultat av seksuell omgang mellom surrogatmoren og hennes egen ektemann. Hennes forplantningsorganer blir således nå brukt av andre enn hennes egen ektefelle. Dette er uforenelig med de bibelske moralprinsippene, som går ut på at en kvinne føder barn for sin egen ektemann. (Jevnfør 5. Mosebok 23: 2, EN.) Det vil være galt at en mann som ikke er kvinnens egen ektemann, gjør bruk av hennes forplantningsorganer. Dette er en utilbørlig bruk av ektesengen. Surrogatmoderskap er derfor ikke noe for de kristne.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 26]

Pastellmaleri av Mary Cassatt, Metropolitan Museum of Art gave fra Mrs. Ralph J. Hines, 1960. (60.181)