Vær fast bestemt på å fortsette å vise broderkjærlighet!

1, 2. Hvorfor skrev Paulus et brev til de kristne hebreerne?

ÅRET var 61 evt. De kristne menighetene rundt om i Israel opplevde en forholdsvis fredelig periode. Apostelen Paulus var i fangenskap i Roma, men han håpet at han snart kom til å bli sluppet fri. Hans reisepartner Timoteus hadde nettopp blitt løslatt, og de planla å besøke sine kristne brødre i Judea. (Hebr 13:23) Men omkring fem år senere ville Jerusalem komme til å bli «omringet av hærer», akkurat som Jesus hadde forutsagt. De kristne i Judea, spesielt de som bodde i Jerusalem, ville bli nødt til å handle besluttsomt. Jesus hadde advart dem om at de måtte flykte med en gang de så at Jerusalem ble beleiret. – Luk 21:20–24.

² Det hadde gått 28 år siden Jesus kom med den profetien. De trofaste jødekristne som bodde i Israel, hadde allerede klart å utholde mye motstand og forfølgelse. (Hebr 10:32–34) Men Paulus visste at de snart kom til å bli satt på en av sine største trosprøver. (Matt 24:20, 21; Hebr 12:4) Han ønsket at de skulle være forberedt på det som enn måtte komme. De ville trenge utholdenhet og tro som aldri før – en tro som var sterk nok til at de kunne berge livet. (Les Hebreerne 10:36–39.) Så Paulus ble drevet av Jehovas ånd til å skrive et brev til disse kjære brødrene og søstrene. Dette brevet, som skulle dekke deres spesielle behov, er nå kjent som Hebreerbrevet.

 3. Hvorfor bør vi være interessert i Hebreerbrevet?

³ Vi bør alle være interessert i det Paulus skrev til de kristne hebreerne i det første århundre. Hvorfor? Fordi vi befinner oss i en lignende situasjon. I disse «kritiske tider» som er «vanskelige å mestre», har Jehovas folk måttet takle alle former for motstand og forfølgelse. (2. Tim 3:1, 12) Vi har bevist at vår tro og lojalitet er sterk. Mange av oss opplever nå en forholdsvis fredelig tid, uten direkte forfølgelse. Men i likhet med de kristne på Paulus’ tid bør vi ikke glemme dette viktige faktum: Vi vil om kort tid stå overfor den aller største prøven på vår tro! – Les Lukas 21:34–36.

 4. Hva er årsteksten for 2016, og hvorfor passer den godt?

⁴ Hva vil hjelpe oss til å forberede oss på det som ligger like foran oss? I Hebreerbrevet nevner Paulus mange ting som vil hjelpe oss til å styrke troen vår. Én viktig ting er det som sies i det første verset i det siste kapitlet i brevet. Dette verset har blitt valgt som årstekst for 2016. Det formaner oss: «La deres broderkjærlighet vare ved.» – Hebr 13:1.

 5. Hva er broderkjærlighet?

⁵ Hva er broderkjærlighet? Det greske ordet Paulus brukte, filadelfịa, betyr bokstavelig «hengivenhet for en bror». Broderkjærlighet er den slags sterke, varme følelse en har for et familiemedlem eller en nær venn. (Joh 11:36) Vi later ikke som om vi er brødre og søstre – vi er brødre og søstre. (Matt 23:8) De sterke, varme følelsene vi har for hverandre, viser at vi har merket oss Paulus’ ord: «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Rom 12:10) Broderkjærlighet kombinert med kjærlighet basert på prinsipper (agạpe) bidrar til at Guds folk er nær knyttet til hverandre.

 6. Hvem er det de sanne kristne betrakter som sin bror?

⁶ Ifølge en bibelkommentator er broderkjærlighet «et relativt uvanlig begrep andre steder enn i kristen litteratur». Blant jødene ble ordet «bror» noen ganger brukt om noen man ikke var i slekt med, men bare om jøder, aldri om ikke-jøder. De sanne kristne derimot ser på enhver sann kristen som sin «bror», uansett folkegruppe eller nasjonalitet. (Rom 10:12) Jehova har lært oss å elske hverandre som brødre. (1. Tess 4:9) Men hvorfor er det så viktig at vi fortsetter å vise hverandre broderkjærlighet?

 7. (a) Hva er den viktigste grunnen til at vi må vise broderkjærlighet? (b) Nevn en annen grunn til at vi må styrke vår hengivenhet for hverandre.

⁷ Den viktigste grunnen til at vi må vise hverandre broderkjærlighet, er at Jehova krever det. Vi kan ikke si at vi elsker Gud, og samtidig la være å elske våre brødre. (1. Joh 4:7, 20, 21) En annen grunn er at vi trenger hverandre, spesielt i vanskelige tider. Paulus visste at noen av de kristne hebreerne han skrev til, snart ville bli nødt til å forlate hjemmene sine og det de eide. Jesus hadde beskrevet hvor vanskelig den tiden ville bli. (Mark 13:14–18; Luk 21:21–23) Disse kristne trengte derfor mer enn noen gang å styrke kjærligheten til hverandre. – Rom 12:9.

 8. Hva må vi gjøre nå før den store trengsel begynner?

⁸ Snart vil den store trengsels ødeleggende vinder bli sluppet løs. (Mark 13:19; Åp 7:1–3) Da må vi følge denne inspirerte veiledningen: «Gå, mitt folk, gå inn i dine indre rom, og lukk dine dører bak deg. Gjem deg bare et øyeblikk, inntil fordømmelsen går over.» (Jes 26:20) Disse ‘indre rommene’ kan være menighetene. Det er der vi regelmessig tilber Jehova sammen med våre brødre og søstre. Men det er ikke nok bare å komme sammen. Paulus minnet de kristne hebreerne om at de skulle bruke slike anledninger til å «oppgløde [hverandre] til kjærlighet og gode gjerninger». (Hebr 10:24, 25) Vi må utvikle vår broderkjærlighet nå, for det vil være til hjelp for oss under en hvilken som helst prøvelse vi måtte bli utsatt for i framtiden.

 9. (a) Hvilke muligheter har vi til å vise broderkjærlighet i dag? (b) Nevn noen eksempler på hvordan Jehovas folk har vist broderkjærlighet.

⁹ Også nå, før den store trengsel begynner, har vi stort behov for broderkjærlighet. Mange av våre brødre og søstre har blitt hardt rammet av jordskjelv, oversvømmelser, orkaner, tsunamier eller andre naturkatastrofer. Noen har det vanskelig på grunn av motstand og forfølgelse. (Matt 24:6–9) I tillegg til alt dette kommer de daglige økonomiske utfordringene som skyldes at vi lever i en korrupt verden. (Åp 6:5, 6) Etter hvert som slike problemer øker, får vi også flere anledninger til å vise hvor sterk broderlig hengivenhet vi har. Selv om ‘kjærligheten kjølner hos de fleste’, må vi fortsette å vise broderkjærlighet. – Matt 24:12.^[1]

10. Hva skal vi nå se på?

¹⁰ Hva kan vi gjøre for at vår broderkjærlighet skal fortsette å være sterk til tross for alle de problemene vi møter? Og hvordan kan vi vise broderkjærlighet? Etter at Paulus kom med oppfordringen: «La deres broderkjærlighet vare ved», trakk han fram en rekke måter som de kristne kan gjøre det på. Vi skal nå se på seks av dem.

11, 12. Hva vil det si å vise gjestfrihet? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹¹ «Glem ikke gjestfriheten.» (Les Hebreerne 13:2.) Det greske ordet for «gjestfrihet» som Paulus brukte, betyr bokstavelig «vennlighet mot fremmede». Dette minner oss kanskje om den vennlighet som Abraham og Lot viste noen besøkende de ikke kjente. Disse besøkende viste seg å være engler. (1. Mos 18:2–5; 19:1–3) Paulus hentydet til disse tilfellene for å oppmuntre de kristne hebreerne til å vise hverandre broderkjærlighet ved å være gjestfrie.

¹² Hvordan kan vi vise gjestfrihet? Vi kan invitere andre hjem til oss, kanskje for å spise et måltid eller bare for å være sammen og oppmuntre hverandre. Vi trenger ikke å diske opp med noe flott eller dyrt for å bli betraktet som gjestfrie. Og vi bør ikke bare invitere dem som på en eller annen måte kan gjøre gjengjeld. (Luk 10:42; 14:12–14) Målet vårt bør være å oppmuntre, ikke å imponere! Er vi ivrige etter å vise kretstilsynsmannen og hans kone gjestfrihet, selv om vi kanskje ikke kjenner dem så godt? (3. Joh 5–8) Selv om vi har en travel timeplan og en hektisk hverdag, er det viktig at vi ‘ikke glemmer gjestfriheten’!

13, 14. Hvordan kan vi ‘huske på dem som er i lenker’?

¹³ «Husk på dem som er i lenker.» (Les Hebreerne 13:3.) Paulus siktet ikke her til dem som var i lenker av en hvilken som helst grunn, men til de brødrene som satt fengslet på grunn av sin tro. Da han skrev disse ordene til de kristne hebreerne, hadde han selv vært i lenker i omkring fire år. (Fil 1:12–14) Han roste brødrene for at de «viste medfølelse med dem som var i fengsel». (Hebr 10:34) Noen brødre gav Paulus personlig hjelp mens han var i fangenskap i Roma, men de han skrev Hebreerbrevet til, bodde langt unna. Så hvordan kunne de hjelpe ham? De kunne be inderlige bønner for ham. – Hebr 13:18, 19.

¹⁴ I dag er det mange vitner som er fengslet på grunn av sin tro. Brødre og søstre som bor i nærheten av dem, kan kanskje gi dem praktisk hjelp, men mange av oss bor langt unna dem som sitter i fengsel. Vi kan vise medfølelse og broderlig hengivenhet ved å huske på disse trofaste brødrene og søstrene og ofte be inderlig til Jehova for dem. Det sitter for eksempel mange brødre og søstre, og noen ganger til og med barn, i fengsel i Eritrea. Tre av disse brødrene – Paulos Eyassu, Isaac Mogos og Negede Teklemariam – har vært fengslet i over 20 år! Husker vi på dem?

15. Hvordan kan vi holde vårt ekteskap i ære?

¹⁵ «La ekteskapet holdes i ære blant alle.» (Les Hebreerne 13:4.) Vi kan også vise broderkjærlighet ved å holde oss moralsk rene. (1. Tim 5:1, 2) Hvis vi ‘krenket rettighetene’ til vår bror eller søster ved å begå seksuell umoral med ham eller henne, ville vi skade både den personen og den personens familie. (1. Tess 4:3–8) Det ville også ødelegge den tilliten som broderkjærlighet er basert på. Eller forestill deg hvordan en kone ville føle det hvis hun oppdaget at mannen hennes hadde sveket henne ved å se på pornografi. Ville en slik oppførsel ha vist at han elsket henne og hadde respekt for ekteskapsordningen? – Matt 5:28.

16. Hvordan hjelper tilfredshet oss til å vise broderkjærlighet?

¹⁶ Vær «tilfreds med de nåværende ting». (Les Hebreerne 13:5.) Ekte tilfredshet er basert på tillit til Jehova. Det gjør det mulig for oss å ha et balansert syn på materielle ting. (1. Tim 6:6–8) Det hjelper oss også til å forstå at vårt forhold til Jehova og våre brødre og søstre er mye viktigere enn alt som kan kjøpes for penger. En som er tilfreds, klager ikke og leter ikke etter feil, og han vil heller ikke gi etter for misunnelse eller grådighet. Slike ting kan være ødeleggende for broderkjærligheten. Tilfredshet derimot gjør det lettere å være gavmild. – 1. Tim 6:17–19.

17. Hvordan vil det at vi er «ved godt mot», hjelpe oss til å vise broderkjærlighet?

¹⁷ Vær «ved godt mot». (Les Hebreerne 13:6.) Tillit til Jehova hjelper oss til å være ved godt mot uansett utfordringer og til å ha en positiv innstilling. Broderkjærlighet sammen med en positiv innstilling vil sette oss i stand til å styrke og trøste våre trosfeller. (1. Tess 5:14, 15) Til og med i den mørkeste tiden for denne verden, under den store trengsel, vil vi kunne ‘rette oss opp og løfte våre hoder’, for vi vil være overbevist om at vår utfrielse er nær. – Luk 21:25–28.

18. Hvordan kan vi styrke vår kjærlighet til de eldste?

¹⁸ «Husk dem som tar ledelsen.» (Les Hebreerne 13:7, 17.) Når vi tenker på alt det harde arbeidet som de eldste gjør for oss – uten å få betalt for det – styrker vi vår kjærlighet til dem, og vi føler større takknemlighet mot dem. Vi ønsker ikke å gjøre noe som kan få dem til å miste gleden eller sukke. Ved at vi er lydige og føyelige, viser vi dem «i kjærlighet ... langt mer enn vanlig omtanke på grunn av deres arbeid». – 1. Tess 5:13.

19, 20. Hvordan kan vi fortsette å vise broderkjærlighet «i rikere mål»?

¹⁹ Jehovas folk er kjent for å vise hverandre broderkjærlighet. Slik var det også på Paulus’ tid. Likevel oppfordret han de kristne til «å fortsette å gjøre det i rikere mål». (1. Tess 4:9, 10) Det er alltid rom for forbedringer!

²⁰ Når vi i løpet av året ser på årsteksten i Rikets sal, kan vi meditere over disse spørsmålene: Kan jeg være mer gjestfri? Hva kan jeg gjøre for dem som sitter i fengsel? Viser jeg den rette respekt for ekteskapsordningen? Hva kan hjelpe meg til å føle ekte tilfredshet? Hvordan kan jeg styrke min tillit til Jehova? Hvordan kan jeg samarbeide bedre med dem som tar ledelsen? Hvis vi går inn for å forbedre oss på disse seks områdene, vil ikke årsteksten bare være et skilt på veggen i Rikets sal. Den vil minne oss om at vi må følge formaningen: «La deres broderkjærlighet vare ved.» – Hebr 13:1.