En som er større enn Moses

 8. Hva oppfordret Paulus sine medkristne til å gjøre da han sa det som står i Hebreerne 3: 1?

⁸ Paulus nevnte et viktig poeng da han skrev: «Tenk på den apostel og øversteprest som vi bekjenner — Jesus.» (Hebreerne 3: 1) Det greske ordet som er oversatt med «tenk på», betyr «å oppfatte klart, . . . å forstå fullt ut, tenke nøye over». (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words) Paulus oppfordret altså sine trosfeller til å gå kraftig inn for å få en klar forståelse av den rolle som Jesus spilte i forbindelse med deres tro og frelse. Det at de gjorde det, ville styrke deres beslutning om å forbli faste i troen. Hvilken rolle var det så Jesus spilte, og hvorfor bør vi ’tenke på ham’?

 9. Hvorfor omtalte Paulus Jesus som «apostel» og «øversteprest»?

⁹ Paulus brukte benevnelsene «apostel» og «øversteprest» om Jesus. En «apostel» er en utsending og har her forbindelse med Guds måte å meddele seg til menneskene på. En «øversteprest» er en som mennesker kan nærme seg Gud gjennom. Disse to foranstaltningene er helt nødvendige for den sanne tilbedelse, og Jesus er legemliggjørelsen av begge to. Det var han som ble sendt fra himmelen for å lære menneskene sannheten om Gud. (Johannes 1: 18; 3: 16; 14: 6) Og det er han som er utnevnt som den motbilledlige Øversteprest i Jehovas åndelige tempelordning for tilgivelse av synder. (Hebreerne 4: 14, 15; 1. Johannes 2: 1, 2) Hvis vi virkelig verdsetter de velsignelsene vi kan oppnå gjennom Jesus, vil vi ha det mot og den besluttsomhet vi trenger for å være faste i troen.

11, 12. Hva formante Paulus de kristne hebreerne til ’standhaftig å holde fast ved inntil enden’, og hvordan kan vi følge hans veiledning?

¹¹ De kristne hebreerne var virkelig i en høyst begunstiget stilling. Paulus minnet dem om at de hadde «del i det himmelske kall», et privilegium som skulle verdsettes høyere enn noe av det som den jødiske ordning hadde å tilby. (Hebreerne 3: 1) Paulus’ ord må ha fått disse salvede kristne til å føle takknemlighet for at de hadde utsikter til å oppnå en ny arv istedenfor å føle sorg over at de hadde gitt avkall på ting som hadde med deres jødiske arv å gjøre. (Filipperne 3: 8)