De andre sauer og den nye pakt

«De fremmede . . . , alle som holder sabbaten, så de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt, også dem vil jeg føre til mitt hellige fjell.» — JESAJA 56: 6, 7.

 1. a) Hva blir ifølge Johannes’ syn utrettet ved at vindene, Jehovas dom, blir holdt tilbake? b) Hvilken bemerkelsesverdig skare fikk Johannes se?

I DET fjerde synet i Åpenbaringsboken så apostelen Johannes de ødeleggende vinder, Jehovas dom, bli holdt tilbake mens beseglingen av alle medlemmene av «Guds Israel» ble fullført. Disse er de første som blir velsignet gjennom Jesus, han som i første rekke utgjør Abrahams ætt. (Galaterne 6: 16; 1. Mosebok 22: 18; Åpenbaringen 7: 1—4) I det samme synet så Johannes «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål . . . Og de fortsetter å rope med høy røst og si: ’Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet’». (Åpenbaringen 7: 9, 10) Ved at den store skare sier: «Frelsen skylder vi . . . Lammet», viser de at de også blir velsignet ved hjelp av Abrahams Ætt.

 2. Når stod den store skare fram, og hvem er det som utgjør den?

² Denne store skare ble identifisert i 1935, og i dag teller den over fem millioner. De som utgjør denne skaren, får overleve den store trengsel og vil ’gå bort til evig liv’ når Jesus skiller «sauene» fra «geitene». De kristne i den store skare er blant de «andre sauer» i Jesu illustrasjon om kveene. De har håp om å få leve evig på en paradisisk jord. — Matteus 25: 31—46; Johannes 10: 16; Åpenbaringen 21: 3, 4.

 3. Hvordan skiller de andre sauer seg ut fra de salvede kristne med hensyn til den nye pakt?

³ Med hensyn til de 144 000 blir Abrahamspaktens velsignelse gitt gjennom den nye pakt. Som parthavere i denne pakten kommer de «under ufortjent godhet» og «under lov overfor Kristus». (Romerne 6: 15; 1. Korinter 9: 21) Det er følgelig bare de 144 000 medlemmene av Guds Israel som med rette har forsynt seg av symbolene under høytiden til minne om Jesu død, og det var bare med dem Jesus inngikk sin pakt om et rike. (Lukas 22: 19, 20, 29) De som tilhører den store skare, er ikke parthavere i den nye pakt. Men de samarbeider med Guds Israel og bor sammen med dem i deres «land». (Jesaja 66: 8) Det er derfor grunn til å si at også de kommer under Jehovas ufortjente godhet og under loven overfor Kristus. Selv om de ikke er parthavere i den nye pakt, nyter de godt av den.

«De fremmede» og «Guds Israel»

4, 5. a) Hvilken gruppe skulle tjene Jehova, ifølge Jesaja? b) Hvordan blir Jesaja 56: 6, 7 oppfylt på den store skare?

⁴ Profeten Jesaja skrev: «De fremmede som har sluttet seg til Jehova for å tjene ham og for å elske Jehovas navn, for å bli tjenere for ham, alle som holder sabbaten, så de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt, også dem vil jeg føre til mitt hellige fjell og la dem fryde seg i mitt bønnens hus. Deres helbrennofre og deres slaktofre skal bli godtatt på mitt alter.» (Jesaja 56: 6, 7) I Israel betydde dette at «fremmede», ikke-israelitter, ville tilbe Jehova — elske hans navn, oppfylle betingelsene i lovpakten, holde sabbaten og komme med ofre til templet, Guds «bønnens hus». — Matteus 21: 13.

⁵ «De fremmede som har sluttet seg til Jehova» i vår tid, er den store skare. De tjener Jehova sammen med Guds Israel. (Sakarja 8: 23) De frambærer de samme antagelige ofre som Guds Israel. (Hebreerne 13: 15, 16) De tilber i Guds åndelige tempel, hans «bønnens hus». (Jevnfør Åpenbaringen 7: 15.) Holder de den ukentlige sabbat? Verken de salvede eller de andre sauer har fått påbud om å gjøre det. (Kolosserne 2: 16, 17) Men Paulus sa til salvede kristne hebreere: «Det [er] fremdeles en sabbatshvile for Guds folk. For den som har kommet inn til Guds hvile, har også selv fått hvile fra sine egne gjerninger, liksom Gud fra sine.» (Hebreerne 4: 9, 10) Disse hebreerne gikk inn til denne «sabbatshvile» da de underordnet seg under «Guds rettferdighet» og hvilte fra det å forsøke å rettferdiggjøre seg selv ved lovgjerninger. (Romerne 10: 3, 4) Salvede hedningkristne nyter godt av den samme hvile ved å underordne seg under Jehovas rettferdighet. Den store skare er også kommet inn til denne hvilen.

 6. Hvordan underordner de andre sauer seg under den nye pakt?

⁶ De andre sauer underordner seg dessuten under den nye pakt akkurat som fremmede i gammel tid underordnet seg under lovpakten. På hvilken måte gjør de det? Ikke ved å bli parthavere i den, men ved å rette seg etter de lovene som er forbundet med den, og å høste gagn av dens foranstaltninger. (Jevnfør Jeremia 31: 33, 34.) I likhet med sine salvede medarbeidere har de andre sauer Jehovas lov skrevet ’i sitt hjerte’. De har dyp kjærlighet til Jehovas bud og prinsipper og følger dem. (Salme 37: 31; 119: 97) I likhet med de salvede kristne kjenner de Jehova. (Johannes 17: 3) Hva med omskjærelse? Omkring 1500 år før den nye pakt ble inngått, sa Moses til israelittene: «Dere skal omskjære deres hjerters forhud.» (5. Mosebok 10: 16; Jeremia 4: 4) Det er nok så at det ble slutt på den obligatoriske kjødelige omskjærelsen da Loven tok slutt, men både de salvede og de andre sauer må bli «omskåret» på hjertet. (Kolosserne 2: 11) Og endelig: Jehova tilgir de andre sauers overtredelser på grunnlag av Jesu utøste blod, «paktens blod». (Matteus 26: 28; 1. Johannes 1: 9; 2: 2) Gud adopterer dem ikke som åndelige sønner, slik som han gjør med de 144 000. Men han erklærer likevel de andre sauer rettferdige, i den forstand som Abraham ble erklært rettferdig som Guds venn. — Matteus 25: 46; Romerne 4: 2, 3; Jakob 2: 23.

 7. Hvilken mulighet åpner seg for de andre sauer, som i dag blir erklært rettferdige slik Abraham ble?

⁷ Ved at de 144 000 blir erklært rettferdige, får de håp om å få herske sammen med Jesus i det himmelske rike. (Romerne 8: 16, 17; Galaterne 2: 16) Ved at de andre sauer blir erklært rettferdige som Guds venner, blir det mulig for dem å ha håp om å oppnå evig liv på en paradisisk jord — enten ved å overleve Harmageddon som en del av den store skare, eller ved å få del i ’de rettferdiges oppstandelse’. (Apostlenes gjerninger 24: 15) For et privilegium det er å ha et slikt håp og å være en venn av universets Overherre, å være «gjest i [hans] telt»! (Salme 15: 1, 2) Ja, både de salvede og de andre sauer blir velsignet på en enestående måte gjennom Jesus, Abrahams Ætt.

En større soningsdag

 8. Hva var ofrene på soningsdagen under Loven et forbilde på?

⁸ Da Paulus drøftet den nye pakt, minnet han sine lesere om den årlige soningsdagen under lovpakten. På den dagen ble det frambåret bestemte ofre — ett for Levi prestelige stamme og et annet for de tolv ikke-prestelige stammene. Dette har lenge vært forklart som et forbilde på Jesu store offer, som skulle være til gagn for både de 144 000 med et himmelsk håp og de millioner som har et jordisk håp.a Paulus viste at i oppfyllelsen blir verdien av Jesu offer anvendt gjennom en større soningsdag under den nye pakt. Som denne større soningsdagens Øversteprest gav Jesus sitt fullkomne liv som et sonoffer for at det skulle bli mulig for mennesker å oppnå «evig utfrielse». — Hebreerne 9: 11—24.

 9. Hva kunne salvede kristne hebreere ta imot, ettersom de var tatt inn i den nye pakt?

⁹ Mange kristne hebreere i det første århundre var fortsatt «nidkjære for Loven», Moseloven. (Apostlenes gjerninger 21: 20) Det var derfor passende at Paulus gav dem denne påminnelsen: «[Jesus] er mellommann for en ny pakt, for at de som er blitt kalt, skal få løftet om den evige arv, ettersom en død har funnet sted til deres utfrielse ved en løsepenge fra overtredelsene under den tidligere pakt.» (Hebreerne 9: 15) Den nye pakt frigjorde kristne hebreere fra den gamle pakt, som avslørte deres syndighet. Takket være den nye pakt kunne de ta imot «løftet om den evige [himmelske] arv».

10. Hva takker de salvede og de andre sauer Gud for?

¹⁰ «Alle» som «viser tro på Sønnen», vil få nyte godt av gjenløsningsofferet. (Johannes 3: 16, 36) Paulus sa: «Kristus [ble] ofret én gang for alle for å bære manges synder; og den andre gangen han kommer til syne, vil det være skilt fra synd og for dem som ivrig venter på ham til sin frelse.» (Hebreerne 9: 28) De som oppriktig venter på Jesus i vår tid, omfatter de av de salvede kristne i Guds Israel som fortsatt lever på jorden, og de millioner som utgjør den store skare, som også har en evig arv. Begge klassene takker Gud for den nye pakt og for de livgivende velsignelsene som er forbundet med den, deriblant den større soningsdagen og tjenesten til Øverstepresten, Jesus, i Det aller helligste i himmelen.

Travelt opptatt med hellig tjeneste

11. Hva er både de salvede og de andre sauer, som alle har fått en renset samvittighet, glad for å gjøre?

¹¹ I Brevet til hebreerne understreket Paulus at Jesu offer i ordningen med den nye pakt har større verdi enn de syndofrene som ble frambåret under den gamle pakt. (Hebreerne 9: 13—15) Jesu bedre offer kan «rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste». For de kristne hebreerne innbefattet «døde gjerninger» «overtredelsene under den tidligere pakt». For de kristne i vår tid innbefatter «døde gjerninger» tidligere synder som de har angret oppriktig, og som Gud har tilgitt. (1. Korinter 6: 9—11) Med en renset samvittighet yter de salvede kristne «den levende Gud hellig tjeneste». Det gjør også den store skare. De har renset sin samvittighet ved hjelp av «Lammets blod» og befinner seg derfor i Guds store åndelige tempel, der de «yter ham hellig tjeneste dag og natt». — Åpenbaringen 7: 14, 15.

12. Hvordan viser vi at vi har «troens fulle visshet»?

¹² Paulus sa dessuten: «La oss da tre fram med sanne hjerter i troens fulle visshet, idet vi har fått våre hjerter stenket og derved renset fra en ond samvittighet og fått våre legemer badet med rent vann.» (Hebreerne 10: 22) Hvordan kan vi vise at vi har «troens fulle visshet»? Paulus formante de kristne hebreerne: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt [himmelske] håp uten å vakle, for han som gav løftet, er trofast. Og la oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.» (Hebreerne 10: 23—25) Hvis vår tro er levende, vil heller ikke vi «unnlate å komme sammen». Vi vil finne glede i å oppgløde våre brødre og bli oppglødet av dem til kjærlighet og gode gjerninger, og vi vil finne glede i å bli styrket med tanke på det livsviktige arbeidet som består i å kunngjøre vårt håp offentlig, enten vi har et jordisk eller et himmelsk håp. — Johannes 13: 35.

Den ’evige pakt’

13, 14. På hvilke måter er den nye pakt evig?

¹³ Hva skjer når de siste av de 144 000 får realisert sitt himmelske håp? Vil den nye pakt slutte å gjelde? På den tiden vil det ikke være noen igjen på jorden som tilhører Guds Israel. Alle som er tatt inn i den nye pakt, er da sammen med Jesus «i [hans] Fars rike». (Matteus 26: 29) Men vi husker Paulus’ ord i Brevet til hebreerne: «Fredens Gud . . . førte sauenes store hyrde . . . opp fra de døde med en evig pakts blod.» (Hebreerne 13: 20; Jesaja 55: 3) I hvilken forstand er den nye pakt evig?

¹⁴ For det første vil den, i motsetning til lovpakten, aldri bli erstattet. For det andre er resultatene av den varige, akkurat som Jesu kongedømme. (Sammenlign Lukas 1: 33 med 1. Korinter 15: 27, 28.) Det himmelske rike har en evig plass i Jehovas hensikter. (Åpenbaringen 22: 5) Og for det tredje vil de andre sauer fortsette å høste gagn av ordningen med den nye pakt. I løpet av Kristi tusenårige styre vil trofaste mennesker fortsette å ’yte Jehova hellig tjeneste dag og natt i hans tempel’, akkurat som de gjør nå. Jehova vil ikke trekke fram igjen deres tidligere synder, som de har fått tilgivelse for på grunnlag av «paktens blod», Jesu blod. De vil fortsette å stå i en rettferdig stilling innfor Jehova som hans venner, og hans lov vil fortsatt være skrevet i deres hjerte.

15. Beskriv det forhold Jehova står i til sine jordiske tilbedere i den nye verden.

¹⁵ Vil Jehova da kunne si om disse menneskene som tjener ham: ’Jeg er deres Gud, og de er mitt folk’? Ja. «Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem.» (Åpenbaringen 21: 3) De vil bli «de helliges leir», jordiske representanter for «den elskede by», Jesu Kristi himmelske brud. (Åpenbaringen 14: 1; 20: 9; 21: 2) Alt dette vil bli mulig fordi de tror på Jesu utøste blod, «paktens blod», og fordi de underordner seg under de himmelske kongene og prestene, som utgjorde Guds Israel mens de levde på jorden. — Åpenbaringen 5: 10.

16. a) Hvilke muligheter venter dem som blir oppreist til liv på jorden? b) Hvilke velsignelser vil komme når de tusen år er omme?

¹⁶ Hva med de døde som blir oppreist til liv på jorden? (Johannes 5: 28, 29) De vil også bli innbudt til å «velsigne seg» ved hjelp av Jesus, Abrahams Ætt. (1. Mosebok 22: 18) De må også elske Jehovas navn, tjene ham, frambære antagelige ofre og yte hellig tjeneste i hans bønnens hus. De som gjør det, får komme inn til Guds hvile. (Jesaja 56: 6, 7) Når de tusen år er omme, vil alle de trofaste ha blitt ført fram til menneskelig fullkommenhet gjennom prestegjerningen til Jesus Kristus og hans 144 000 medprester. De vil være rettferdige, ikke bare bli erklært rettferdige som Guds venner. De vil ’bli levende’, bli fullstendig fri for synd og død nedarvet fra Adam. (Åpenbaringen 20: 5; 22: 2) For en velsignelse det vil være! Slik det fortoner seg for oss i dag, ser det ut til at prestegjerningen til Jesus og de 144 000 da vil ha blitt fullført. Den større soningsdagens velsignelser vil fullt ut ha blitt utøst. Jesus vil ’overgi riket til sin Gud og Far’. (1. Korinter 15: 24) Menneskeheten kommer til å bli stilt på en endelig prøve, og deretter blir Satan og hans demoner tilintetgjort for bestandig. — Åpenbaringen 20: 7, 10.

17. Hva bør hver og én av oss være fast bestemt på å gjøre, i betraktning av den glede som venter oss?

¹⁷ Hvilken rolle, om noen, kommer den ’evige pakt’ til å spille i den spennende tiden som da begynner? Det vet vi ikke. Det som Jehova har åpenbart så langt, er tilstrekkelig for oss nå. Det fyller oss med ærefrykt. Bare tenk — evig liv som en del av «nye himler og en ny jord»! (2. Peter 3: 13) Måtte ingenting svekke vårt ønske om å arve dette løftet. Det kan nok være at det ikke er lett å stå fast. Paulus sa: «Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, skal få del i oppfyllelsen av løftet.» (Hebreerne 10: 36) Men husk at ethvert problem som blir overvunnet, og enhver motstand som blir beseiret, er for ingenting å regne sammenlignet med den glede som venter oss. (2. Korinter 4: 17) Måtte ingen av oss være «av det slaget som viker tilbake, til tilintetgjørelse». Måtte vi heller vise oss å være «av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live». (Hebreerne 10: 39) Måtte vi alle ha full tillit til Jehova, den Gud som har inngått pakter. Det vil være til evig velsignelse for hver og én av oss.

[Fotnote]

Forstod du dette?

◻ Hvem i tillegg til de salvede kristne blir velsignet gjennom Abrahams Ætt?

◻ Hvordan er de andre sauer lik proselyttene under den gamle pakt, i og med at de blir velsignet gjennom den nye pakt?

◻ Hvordan blir de andre sauer velsignet gjennom ordningen med den større soningsdagen?

◻ Hvorfor kalte Paulus den nye pakt ’en evig pakt’?

[Ramme på side 21]

Hellig tjeneste i templet

Den store skare tilber sammen med de salvede kristne i den jordiske forgården til Jehovas store åndelige tempel. (Åpenbaringen 7: 14, 15; 11: 2) Det er ingen grunn til å tro at de befinner seg i en atskilt hedningenes forgård. Da Jesus var på jorden, var det en hedningenes forgård i templet. Men i de guddommelig inspirerte planene av Salomos og Esekiels templer var det ingen hedningenes forgård. I Salomos tempel var det en ytre forgård der israelitter og proselytter, menn og kvinner, tilbad sammen. Dette er det profetiske mønsteret for det åndelige templets jordiske forgård, der Johannes så den store skare yte hellig tjeneste.

Det var imidlertid bare prester og levitter som kunne gå inn i den indre forgården, der det store alteret stod; bare prester kunne gå inn i Det hellige, og bare øverstepresten kunne gå inn i Det aller helligste. Den indre forgården og Det hellige blir oppfattet som forbilder på den unike åndelige tilstand som de salvede kristne befinner seg i på jorden. Og Det aller helligste er et bilde på selve himmelen, der de salvede kristne får udødelig liv sammen med sin himmelske Øversteprest. — Hebreerne 10: 19, 20.

[Bilde på side 23]

Måtte vi, i betraktning av den glede som venter oss, ’ha tro, så sjelen blir bevart i live’