Gi ikke opp i løpet for livet!
«La oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» — Hebreerne 12: 1.
1, 2. Hvilke spennende ting som har skjedd, har gledet Jehovas tjenere nå i de siste dager?
VI LEVER i spennende, men også vanskelige tider. For over 80 år siden, i 1914, ble Jesus innsatt som konge i Guds himmelske rike. «Herrens dag» begynte, og dermed begynte også «endens tid» for denne tingenes ordning. (Åpenbaringen 1: 10; Daniel 12: 9) Siden den gang er det blitt stadig mer presserende å delta i det kristne løpet for livet. Guds tjenere har anstrengt seg kraftig for å holde tritt med Jehovas himmelvogn, hans himmelske organisasjon, som beveger seg uten stans for å gjennomføre Jehovas hensikter. — Esekiel 1: 4—28; 1. Korinter 9: 24.
2 Har Guds folk erfart glede i løpet mot evig liv? Ja, det har de! De har frydet seg over å se innsamlingen av de siste av Jesu brødre, og de gleder seg over å forstå at den endelige beseglingen av de siste av de 144 000 er langt fremskreden. (Åpenbaringen 7: 3, 4) Dessuten er de begeistret over å se at Jehovas utnevnte konge har svingt sin sigd for å høste «jordens høst». (Åpenbaringen 14: 15, 16) Og for en høst det er! (Matteus 9: 37) Hittil er over fem millioner sjeler blitt samlet inn — «en stor skare, som ingen [kan] telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». (Åpenbaringen 7: 9) Ingen kan si hvor stor denne skaren kommer til å bli til slutt, for ’ingen kan telle den’.
3. Til tross for hva må vi alltid prøve å framelske en glad ånd?
3 Satan prøver riktignok å få oss til å snuble eller ta det med ro, så vi ikke holder et høyt tempo i vårt løp. (Åpenbaringen 12: 17) Og krigene, matmangelen, pesten og alle de andre vanskelighetene som kjennetegner endens tid, har ikke gjort det lett å fortsette å løpe. (Matteus 24: 3—9; Lukas 21: 11; 2. Timoteus 3: 1—5) Likevel hopper vårt hjerte av glede etter hvert som vi nærmer oss slutten på løpet. Vi bestreber oss på å ha samme innstilling som Paulus oppfordret trosfeller på hans tid til å ha: «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» — Filipperne 4: 4.
4. Hva slags sinnelag hadde de kristne i Filippi?
4 Det er ingen tvil om at de kristne som Paulus rettet disse ordene til, erfarte glede i sin tro, for Paulus sa til dem: «Fortsett å glede dere i Herren.» (Filipperne 3: 1) Menigheten i Filippi var en gavmild, kjærlig menighet som tjente med iver og begeistring. (Filipperne 1: 3—5; 4: 10, 14—20) Men det var ikke alle de kristne i det første århundre som hadde en slik ånd. Noen av de jødekristne som Paulus skrev Hebreerbrevet til, var for eksempel en årsak til bekymring.
«Mer enn vanlig oppmerksomhet»
5. a) Hva slags ånd var det som preget de kristne hebreere da den første kristne menighet ble opprettet? b) Beskriv den innstilling noen kristne hebreere hadde omkring år 60.
5 Den første kristne menighet i verdenshistorien bestod av kjødelige jøder og proselytter og ble opprettet i Jerusalem i år 33. Hva slags ånd var det som preget den? En trenger bare å lese de første kapitlene i Apostlenes gjerninger for å få kjennskap til den begeistring og glede som preget den, trass i forfølgelse. (Apostlenes gjerninger 2: 44—47; 4: 32—34; 5: 41; 6: 7) Men etter hvert som tiårene gikk, forandret situasjonen seg, og mange jødekristne begynte åpenbart å sette ned tempoet i løpet for livet. Et oppslagsverk sier om hvordan situasjonen var omkring år 60: «En tilstand av slapphet og kraftløshet, av uinnfridde forventninger, langvarige forhåpninger, bevisste forsømmelser og vantro når det gjaldt dagligdagse ting. De var kristne, men hadde liten verdsettelse av sitt herlige, himmelske kall.» Hvordan kunne salvede kristne bli slik? Hvis vi ser nærmere på deler av Paulus’ brev til hebreerne (skrevet omkring år 61), kan vi få hjelp til å svare på det spørsmålet. Det kan også hjelpe oss alle til å unngå å komme i en lignende tilstand og bli åndelig svake.
6. Nevn noen forskjeller mellom tilbedelsen under Moseloven og tilbedelsen basert på troen på Jesus Kristus.
6 De kristne hebreere kom ut fra jødedommen, et system som hevdet å adlyde den loven som Jehova hadde gitt gjennom Moses. Det ser ut til at Moseloven fortsatte å øve tiltrekning på mange jødekristne, kanskje fordi det i mange hundre år hadde vært utelukkende ved hjelp av den at man kunne nærme seg Jehova, og fordi den innebar en imponerende tilbedelsesordning med et presteskap, regelmessige ofringer og et verdensberømt tempel i Jerusalem. Kristendommen er annerledes. Den krever at man har et åndelig syn, slik også Moses hadde, som «så ufravendt fram til [den framtidige] utbetalingen av lønnen» og «fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». (Hebreerne 11: 26, 27) Mange jødekristne manglet tydeligvis et slikt åndelig syn. De haltet av sted istedenfor å løpe målbevisst.
7. Hvordan kan den ordning vi har kommet ut av, virke inn på den måten vi løper på i løpet for livet?
7 Er det en lignende situasjon i vår tid? Forholdene er ikke nøyaktig like. Men de kristne kommer ut av en tingenes ordning som synes den har mye å skryte av. Verden tilbyr spennende muligheter, men samtidig krever den mye av folk. Dessuten bor mange av oss i et land der en skeptisk holdning er vanlig, og der folk har en egoistisk, selvopptatt innstilling. Hvis vi tillater oss selv å bli påvirket av denne tingenes ordning, kan våre «hjertes øyne» lett bli matte. (Efeserne 1: 18) Men hvordan kan vi løpe godt i løpet for livet hvis vi ikke lenger kan se klart hvor vi løper?
8. Hvordan kan vi si at kristendommen er tilbedelsen under Moseloven overlegen?
8 For å stimulere de jødekristne minnet Paulus dem om hvor overlegen den kristne tilbedelsesordning er i forhold til Moseloven. Da det kjødelige Israels nasjon var Jehovas folk og underlagt Loven, talte Jehova riktignok til den gjennom profeter. Men i dag, sier Paulus, taler Jehova «ved en Sønn, som han innsatte som arving til alle ting, og ved hvem han dannet tingenes ordninger». (Hebreerne 1: 2) Jesus er dessuten større enn alle kongene i Davids slektslinje, hans «partnere». Han står til og med over englene. — Hebreerne 1: 5, 6, 9.
9. Hvorfor må vi i likhet med de jødekristne på Paulus’ tid vie det Jehova sier, «mer enn vanlig oppmerksomhet»?
9 Paulus skrev derfor til de jødekristne: «Det [er] nødvendig at vi vier de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive bort.» (Hebreerne 2: 1) Selv om det var en vidunderlig velsignelse å lære om Kristus, var det mer som var nødvendig. De trengte å vie Guds Ord stor oppmerksomhet for å motvirke innflytelsen fra den jødiske verden som omgav dem. Vi trenger også å vie det Jehova sier, «mer enn vanlig oppmerksomhet», i betraktning av den propaganda vi konstant blir utsatt for fra denne verden. Det betyr at vi må skaffe oss gode studievaner og holde ved like en god plan for bibellesning. Som Paulus sier senere i sitt brev til hebreerne, betyr det også at vi må komme regelmessig på møter og regelmessig kunngjøre vår tro for andre. (Hebreerne 10: 23—25) Det at vi gjør dette, vil hjelpe oss til å holde oss åndelig årvåkne, så vi ikke taper vårt strålende håp av syne. Hvis vi fyller vårt sinn med Jehovas tanker, vil ikke noe av det som verden kan gjøre med oss, overmanne oss eller få oss til å miste likevekten. — Salme 1: 1—3; Ordspråkene 3: 1—6.
«Fortsett å formane hverandre»
10. a) Hva kan skje med en som ikke vier Jehovas Ord mer enn vanlig oppmerksomhet? b) Hvordan kan vi ’fortsette å formane hverandre’?
10 Hvis vi ikke vier åndelige ting stor oppmerksomhet, kan det godt være at Guds løfter etter hvert fortoner seg uvirkelige. Det skjedde til og med i det første århundre, da menighetene utelukkende bestod av salvede kristne og noen av apostlene fremdeles levde. Paulus advarte hebreerne: «Vokt dere, brødre, så det aldri hos noen av dere utvikles et ondt hjerte som mangler tro, ved at han trekker seg bort fra den levende Gud; men fortsett å formane hverandre hver dag, så lenge det heter ’i dag’, for at ikke noen av dere skal bli forherdet ved syndens bedragerske makt.» (Hebreerne 3: 12, 13) Det at Paulus sa «vokt dere», viser at det er viktig å være årvåken. Det er fare på ferde! Det kan være at det utvikles mangel på tro — ’synd’ — i vårt hjerte, og at vi trekker oss bort fra Gud istedenfor å nærme oss ham. (Jakob 4: 8) Paulus minner oss om at vi må ’fortsette å formane hverandre’. Vi trenger den varmen vi kan få gjennom samvær med brødrene. «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» (Ordspråkene 18: 1) Behovet for slikt samvær får kristne i dag til å komme regelmessig på menighetsmøter og stevner.
11, 12. Hvorfor bør vi ikke være fornøyd med bare å kjenne den grunnleggende kristne lære?
11 Senere i brevet til hebreerne kommer Paulus med denne uvurderlige veiledningen: «Enda dere i betraktning av tiden virkelig burde være lærere, trenger dere igjen at noen fra begynnelsen av lærer dere de elementære ting i Guds hellige utsagn; og dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. . . . fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» (Hebreerne 5: 12—14) Det var tydeligvis noen jødekristne som ikke hadde gått framover i forståelse. De hadde vært trege til å ta imot økt lys angående Loven og omskjærelse. (Apostlenes gjerninger 15: 27—29; Galaterne 2: 11—14; 6: 12, 13) Det kan være at noen fremdeles satte høyt slike tradisjoner som den ukentlige sabbaten og den høytidelige, årlige soningsdagen. — Kolosserne 2: 16, 17; Hebreerne 9: 1—14.
12 Paulus sier videre: «La oss derfor, nå som vi har lagt den grunnleggende lære om Kristus bak oss, trenge fram til modenhet.» (Hebreerne 6: 1) En maratonløper klarer lettere å holde ut det lange, krevende løpet hvis han er nøye med kostholdet sitt. Slik er det også med oss i vårt kristne løp; hvis vi vier vår åndelige ernæring stor oppmerksomhet og ikke bare nøyer oss med «den grunnleggende lære», vil vi lettere kunne holde oss på banen og fullføre løpet. (Jevnfør 2. Timoteus 4: 7.) Det betyr at vi må framelske interesse for «bredden og lengden og høyden og dybden» av sannheten og på den måten gå framover mot modenhet. — Efeserne 3: 18.
«Dere trenger utholdenhet»
13. Hvordan hadde de kristne hebreere tidligere vist sin tro?
13 I perioden rett etter pinsedagen i år 33 var de jødekristne standhaftige, trass i hard motstand. (Apostlenes gjerninger 8: 1) Kanskje Paulus hadde dette i tankene da han skrev: «Husk stadig på de første dager, da dere, etter at dere var blitt opplyst, utholdt en stor kamp under lidelser.» (Hebreerne 10: 32) En slik trofast utholdenhet viste at de hadde kjærlighet til Gud, og gav dem «frimodighet i tale» overfor ham. (1. Johannes 4: 17) Paulus formaner dem til ikke å kaste bort denne frimodigheten på grunn av mangel på tro. Han sier til dem: «Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, skal få del i oppfyllelsen av løftet. For ennå ’en meget kort tid’, og ’han som kommer, skal komme og skal ikke drøye’.» — Hebreerne 10: 35—37.
14. Hvilke kjensgjerninger bør hjelpe oss til å holde ut, selv etter mange års tjeneste for Jehova?
14 Hva med oss i vår tid? De fleste av oss var begeistret og ivrige da vi første gang lærte den kristne sannhet. Er vi fortsatt like begeistret og ivrige? Eller har vi ’forlatt den kjærlighet vi først hadde’? (Åpenbaringen 2: 4) Har vår begeistring kjølnet? Er vi kanskje blitt litt desillusjonert eller lei av å vente på Harmageddon? Stopp opp og tenk over dette: Sannheten er ikke mindre verdifull nå enn den var før. Jesus er fremdeles vår himmelske konge. Vi håper fremdeles å oppnå evig liv på en paradisisk jord, og vi har fremdeles vårt forhold til Jehova. Og glem aldri: «Han som kommer, skal komme og skal ikke drøye.»
15. Hvordan har noen kristne i likhet med Jesus utholdt hard forfølgelse?
15 Paulus’ ord i Hebreerne 12: 1, 2 er derfor høyst aktuelle: «La også oss avlegge alt som tynger, og den synd [mangel på tro] som lett vikler seg om oss, og la oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss, mens vi ufravendt ser på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus. På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.» Det er mange ting som Guds tjenere har utholdt nå i de siste dager. I likhet med Jesus, som var trofast like til en smertefull død, har noen av våre brødre og søstre trofast utholdt den verste forfølgelse — fangeleirer, tortur, voldtekt og til og med døden. (1. Peter 2: 21) Er ikke vårt hjerte fylt av kjærlighet til dem når vi tenker på deres ulastelighet?
16, 17. a) Hvilke utfordringer må de fleste kristne ta imot når det gjelder sin tro? b) Hva kan hjelpe oss til å fortsette løpet for livet?
16 For de flestes vedkommende gjelder imidlertid det som Paulus sier videre: «I den kamp dere fører mot denne synd, har dere ennå aldri stått imot så langt som til blodet.» (Hebreerne 12: 4) Uansett er ikke sannhetens vei lett for noen av oss, siden vi lever i denne tingenes ordning. Noen blir motløse på grunn av «motsigelse fra syndere» på arbeidsplassen eller på skolen; de utholder hån og spott eller må stå imot press som kan få dem til å synde. (Hebreerne 12: 3) Store fristelser har svekket enkeltes beslutning om å følge Guds høye normer. (Hebreerne 13: 4, 5) Frafalne har fått noen få som har lyttet til deres giftige propaganda, til å miste sin åndelige likevekt. (Hebreerne 13: 9) Andre har mistet gleden på grunn av problemer som skyldes ulike personligheter. Enkelte kristne er blitt svake fordi de har lagt for stor vekt på underholdning og fritidsaktiviteter. Og de fleste føler et press på grunn av de problemene som kommer som følge av at vi lever i denne tingenes ordning.
17 Ingen av disse situasjonene betyr riktignok at man ’står imot så langt som til blodet’. Og noen ganger kan situasjonen kanskje skyldes urette avgjørelser som vi selv har truffet. Men alle disse situasjonene er en utfordring for vår tro. Det er derfor vi bør ha blikket festet på Jesu enestående eksempel med hensyn til utholdenhet. Måtte vi aldri glemme hvor strålende håpet vårt er. Måtte vi aldri miste vår overbevisning om at Jehova «skal lønne dem som oppriktig søker ham». (Hebreerne 11: 6) Da vil vi ha åndelig styrke til å fortsette løpet for livet.
Vi kan holde ut
18, 19. Hvilke historiske begivenheter tyder på at de kristne hebreere i Jerusalem fulgte Paulus’ inspirerte veiledning?
18 Hvordan reagerte de jødekristne på Paulus’ brev? Omkring seks år etter at Hebreerbrevet var skrevet, var Judea i krig. I år 66 beleiret den romerske hær Jerusalem, som en oppfyllelse av Jesu ord: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær.» (Lukas 21: 20) Men av hensyn til de kristne som kom til å befinne seg i Jerusalem på det tidspunktet, hadde Jesus sagt: «Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.» (Lukas 21: 21) Krigen med Roma ble altså en prøve: Ville disse jødekristne forlate Jerusalem, sentret for den jødiske tilbedelse og byen med det praktfulle templet?
19 Plutselig, og ukjent av hvilken grunn, trakk romerne seg tilbake. De religiøse jødene tok sannsynligvis dette som et bevis for at Gud beskyttet deres hellige by. Hva med de kristne? Historien viser at de flyktet. Så, i år 70, kom romerne tilbake og ødela Jerusalem fullstendig. Mange menneskeliv gikk tapt. Den «Jehovas dag» som Joel hadde profetert om, hadde rammet Jerusalem. Men de trofaste kristne var ikke lenger der. De ’unnslapp’. — Joel 2: 30—32; Apostlenes gjerninger 2: 16—21.
20. Hva bør det at vi vet at «Jehovas dag» nærmer seg, få oss til å gjøre?
20 I dag vet vi at en annen stor «Jehovas dag» om kort tid vil ramme hele denne tingenes ordning. (Joel 3: 12—14) Vi vet ikke når den dagen vil komme. Men Guds Ord forsikrer oss om at den vil komme! Jehova sier at den ikke vil være forsinket. (Habakkuk 2: 3; 2. Peter 3: 9, 10) La oss derfor ’vie de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet’. Vær på vakt mot mangel på tro, «den synd som lett vikler seg om oss». Vær fast bestemt på at du skal være utholdende, uansett hvor lang tid det går. Husk at Jehovas store, vognlignende, himmelske organisasjon er i bevegelse. Den kommer til å gjennomføre sin hensikt. Måtte vi derfor alle sammen fortsette å løpe og ikke gi opp i løpet for livet!
Husker du?
◻ Hvilken formaning som Paulus gav filipperne, bør vi rette oss etter for å kunne holde ut i løpet for livet?
◻ Hva vil hjelpe oss til å motvirke den tendens som verden har til å distrahere oss?
◻ Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å være utholdende i løpet?
◻ Hvilke ting kan få en kristen til å sette ned tempoet?
◻ Hvordan kan Jesu eksempel hjelpe oss til å være utholdende?
[Bilde på sidene 8 og 9]
De kristne må i likhet med løpere passe på at de ikke lar seg distrahere av noe
[Bilde på side 10]
Ingenting kan hindre Jehovas store himmelvogn i å gjennomføre hans hensikt