Vil du ha gagn av Guds pakter?
«I deg skal alle folkeslag velsignes. Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.» — GALATERNE 3: 8, 9.
1. Hva viser historien angående virkningen av mange styreformer?
VISSE herskere i Europa i det 18. århundre blir omtalt som «opplysningstidens enevoldskonger». De ’ville gjerne styre sine folk med faderlig godhet, men deres planer slo feil, og deres reformer mislyktes’.a (The Encyclopedia Americana) Dette var en av de viktigste årsakene til de revolusjonene som snart satte sitt preg på Europa.
2, 3. Hvordan skiller Jehova seg ut fra menneskelige konger?
2 Jehova skiller seg sterkt ut fra upålitelige menneskelige herskere. Vi kan lett se at menneskeheten har et skrikende behov for en forandring som til slutt vil medføre at urettferdighet og lidelse opphører. Men vi behøver ikke å være redd for at Guds tiltak for å få dette i stand, avhenger av en eller annen tilfeldig innskytelse. Gjennom verdens mest utbredte bok har han gitt løfte om å bringe varige velsignelser til troende mennesker. Disse velsignelsene vil være uavhengige av folks tidligere nasjonalitet, rase, utdannelse og sosiale status. (Galaterne 3: 28) Kan du stole på dette?
3 Apostelen Paulus siterte delvis den forsikringen Gud hadde gitt Abraham: «Sannelig, jeg vil velsigne deg.» Paulus tilføyde at siden det er utelukket at Gud lyver, «skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt redning ved å gripe det håp som ligger foran oss». (Hebreerne 6: 13—18) Vår fortrøstning til disse velsignelsene kan bli ytterligere styrket ved at vi merker oss på hvilken velordnet måte Gud har lagt grunnlaget for å få dem i stand.
4. Hvordan har Gud benyttet forskjellige pakter i forbindelse med gjennomføringen av sin hensikt?
4 Vi har allerede sett at Gud sluttet en pakt med Abraham angående en ætt som skulle være et middel til velsignelse for «alle folk på jorden». (1. Mosebok 22: 17, 18) Israelittene ble en kjødelig ætt, men Jesus Kristus viste seg å være den primære del av den mer betydningsfulle Abrahams ætt i åndelig forstand. Jesus var også den større Abrahams, Jehovas, Sønn eller Ætt. De kristne som ’hører Kristus til’, utgjør den sekundære del av Abrahams ætt. (Galaterne 3: 16, 29) Etter at Gud hadde opprettet Abrahamspakten, opprettet han lovpakten med Israels folk som et midlertidig tillegg. Den viste at israelittene var syndere som trengte en permanent prest og et fullkomment offer. Den utgjorde en beskyttelse for Ættens slektslinje og bidrog til å identifisere Ætten. Lovpakten viste også at Gud på en eller annen måte skulle frembringe et folk av konger og prester. Mens loven fremdeles gjaldt, sluttet Gud en pakt med David om et kongelig dynasti i Israel. Davidspakten om et kongedømme eller rike pekte også fram mot en som skulle få et varig herredømme over jorden.
5. Hva kunne trenge en nærmere forklaring?
5 Det var likevel visse sider ved disse paktene, eller visse formål i tilknytning til dem, som lot til å være ufullstendige, eller som kunne trenge en nærmere forklaring. For eksempel: Hvis den ventede Ætten skulle være en konge i Davids slektslinje, hvordan kunne han da også være en permanent prest som kunne utrette mer enn tidligere prester? (Hebreerne 5: 1; 7: 13, 14) Kunne denne kongen herske over noe mer enn et begrenset jordisk område? Hvordan kunne den sekundære del av ætten oppfylle kravene til å bli tatt opp i den større Abrahams familie? Og hvis de oppnådde det, hvilket område skulle de da få å herske over, ettersom de fleste av dem ikke nedstammet fra David? La oss se hvordan Gud traff visse juridiske tiltak for å løse disse problemene ved at han opprettet enda flere pakter og derved åpnet veien til evig velsignelse for oss.
Pakten om en himmelsk prest
6, 7. a) Hvilken ytterligere pakt opprettet Gud ifølge Salme 110: 4? b) Hvilke bakgrunnsopplysninger hjelper oss til å forstå denne pakten?
6 Som vi har sett, har Gud innenfor rammen av lovpakten sluttet en pakt med David om en etterkommer (en ætt) som skulle herske for bestandig over et jordisk område. Men Jehova åpenbarte også for David at det skulle komme en permanent prest. David skrev: «[Jehova] har sverget og tar det ikke tilbake: ’Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis.’» (Salme 110: 4) Hva lå bak dette svorne Guds ord, som utgjorde en personlig pakt mellom Jehova og den framtidige presten?
7 Melkisedek var konge i oldtidens Salem, som tydeligvis lå der hvor Jerusalem senere ble bygd (navnet Salem inngår jo også i navnet Jerusalem). Beretningen om Abrahams kontakt med ham viser tydelig at han var en konge som tilbad «Den Høyeste Gud». (1. Mosebok 14: 17—20) Guds uttalelse ifølge Salme 110: 4 viser at Melkisedek også var prest, og det betyr at han stod i en særstilling. Han var både konge og prest, og han tjente der hvor konger i Davids slektslinje og levittiske prester senere utførte sine gudgitte funksjoner.
8. Hvem ble denne pakten om en prest på Melkisedeks vis inngått med, og hva førte det til?
8 Paulus gir oss flere detaljer angående denne pakten om en prest på Melkisedeks vis. Han sier for eksempel at det var Jesus Kristus som «Gud hadde . . . gitt navnet ’Øversteprest på Melkisedeks vis’». (Hebreerne 5: 4—10; 6: 20; 7: 17, 21, 22) Selv om Melkisedek naturligvis hadde menneskelige foreldre, gis det ingen opplysninger om hans avstamning og etterkommere. Ettersom det ikke fantes slektsregistre som viste at Jesus nedstammet fra Melkisedek, kunne han ikke arve prestedømmet på et slikt grunnlag, men han fikk sin utnevnelse direkte fra Gud. Jesu presteembete vil ikke bli overlatt til noen etterfølger, for «han er og blir prest for alltid». Slik forholder det seg fordi de godene som hans prestelige tjeneste resulterer i, kommer til å vare evig. Vi kan virkelig høste velsignelser av å ha en prest som ’fullt og helt kan frelse dem som kommer til Gud ved ham’, og som i all evighet kan undervise og lede dem som er trofaste. — Hebreerne 7: 1—3, 15—17, 23—25.
9, 10. Hvordan øker vår forståelse av hvordan Guds hensikt vil bli gjennomført, når vi gjør oss kjent med denne femte pakten?
9 En annen viktig omstendighet består i at Jesu ansvar som konge og prest strekker seg lenger enn til det jordiske område. Da David omtalte pakten om en prest på Melkisedeks vis, skrev han i samme forbindelse: «[Jehova] sier til min herre: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’» Dette viser at Jesus — Davids herre — skulle ha sitt sete i himmelen hos Jehova. Det fikk han ved sin himmelfart. Fra himmelen kan Kristus utøve myndighet sammen med sin Far og beseire fiender og fullbyrde dommer. — Salme 110: 1, 2; Apostlenes gjerninger 2: 33—36; Hebreerne 1: 3; 8: 1; 12: 2.
10 Ved vårt kjennskap til denne femte pakten har vi derfor fått en utvidet forståelse av den velordnede og grundige måten Jehova går fram på når han gjennomfører sin hensikt. Pakten fastslår at den primære del av ætten også kommer til å være prest i himmelen, og at hans myndighet som konge og prest vil ha universell rekkevidde. — 1. Peter 3: 22.
Den nye pakt og den sekundære del av ætten
11. Hva utgjorde en hindring for den sekundære del av ætten?
11 Da vi tidligere drøftet Abrahamspakten, merket vi oss at Jesus ble den primære del av ætten på grunnlag av en medfødt rettighet. Han nedstammet direkte fra patriarken Abraham, og som et fullkomment menneske var han en anerkjent Sønn av den større Abraham. Hva så med mennesker som har det privilegium å bli den sekundære del av Abrahams ætt, «arvinger ifølge løftet»? (Galaterne 3: 29) Fordi de var syndere og tilhørte synderens Adams familie, var de ikke verdige til å tilhøre familien til Jehova, den større Abraham. Hvordan kunne det være mulig å overvinne den hindringen som deres ufullkommenhet utgjorde? Det ville være umulig for mennesker, men det er ikke umulig for Gud. — Matteus 19: 25, 26.
12, 13. a) Hvordan forutsa Gud at det skulle opprettes enda en pakt? b) Hvilket spesielt trekk ved denne pakten fortjener vår oppmerksomhet?
12 Mens loven fremdeles gjaldt, forutsa Gud gjennom sin profet: «Jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre . . . den pakten med meg som de brøt . . . Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære . . . og si: ’Kjenn [Jehova]!’ For de skal alle kjenne meg . . . For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.» — Jeremia 31: 31—34.
13 Legg merke til at et av trekkene ved denne nye pakten bestod i tilgivelse av synder — tydeligvis ved hjelp av noe som var «annerledes» enn ordningen med dyreoffer som gjaldt under loven. Jesus kastet lys over dette den dagen han døde. Etter at han og hans disipler hadde feiret påsken slik loven krevde, innstiftet han Herrens aftensmåltid. Denne årlige minnehøytiden skulle blant annet feires ved at deltagerne drakk av et felles beger med vin, og i den forbindelse sa Jesus: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» — Lukas 22: 14—20, NW.
14. Hvorfor er den nye pakt viktig i forbindelse med frembringelsen av den sekundære del av ætten?
14 Den nye pakt skulle altså begynne å gjelde i kraft av Jesu blod. På grunnlag av dette fullkomne offer kunne Gud ’tilgi misgjerning og synd’ én gang for alle. Tenk hva det ville bety! Når Gud fullt ut kunne tilgi syndene til gudfryktige mennesker som tilhørte Adams familie, kunne han betrakte dem som syndfrie og avle dem som åndelige sønner av den større Abraham og deretter salve dem med hellig ånd. (Romerne 8: 14—17) Den nye pakt, som er gjort gyldig ved Jesu offer, åpner derved muligheten for hans disipler til å bli den sekundære del av Abrahams ætt. Paulus skrev om Jesus: «Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv. Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt.» — Hebreerne 2: 14—16; 9: 14.
15. Hvem er partene i den nye pakt?
15 Jesus skulle altså være mellommann for den nye pakt og dessuten være det offer som gjorde pakten gyldig. Hvem var da paktens parter? Jeremia forutsa at Gud skulle slutte denne pakten med «Israels ætt». Hvilket Israel? Ikke de kjødelige israelitter, som var omskåret og underlagt lovpakten, for den nye pakt gjorde denne gamle pakten foreldet. (Hebreerne 8: 7, 13; se side 31.) Nå skulle Gud handle med jøder og hedninger som ved tro billedlig talt var ’omskåret på hjertet ved Ånden’. Dette harmonerer med Guds uttalelse om at de som blir tatt med i den nye pakt, skulle ha ’hans lovbud skrevet i sitt sinn og i sitt hjerte’. (Romerne 2: 28, 29; Hebreerne 8: 10) Paulus kalte slike åndelige jøder for «Guds Israel». — Galaterne 6: 16; Jakob 1: 1.
16. Hvordan bidrar den nye pakt til fullføringen av det som 2. Mosebok 19: 6 pekte fram til?
16 Ettersom Gud nå handlet med et åndelig Israel, hadde en ny mulighet åpnet seg. Da Gud gav loven, sa han at israelittene kunne bli «et kongerike av prester og et hellig folk» for ham. (2. Mosebok 19: 6) Det kjødelige Israel kunne i virkeligheten aldri bli og ble heller ikke et folk hvor alle var både konger og prester. Men jøder og hedninger som ble godtatt som den sekundære del av Abrahams ætt, kunne bli konger og samtidig prester.b Apostelen Peter bekreftet dette da han sa til slike mennesker: «Dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket.» Han skrev også at ’en arv som aldri forgår, var gjemt i himmelen for dem’. — 1. Peter 1: 4; 2: 9, 10.
17. Hvorfor er den nye pakt «bedre» enn lovpakten?
17 Den nye pakt bidrar derfor sammen med den tidligere Abrahamspakten til å frembringe den sekundære del av ætten. Denne nye pakten mellom Jehova og de åndsavlede kristne gjør det mulig å danne et himmelsk folk som består av konger og prester, og som tilhører den større Abrahams kongelige familie. På bakgrunn av dette kan vi forstå hvorfor Paulus sa at dette er «en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter». (Hebreerne 8: 6) Disse løftene dreier seg blant annet om den velsignelsen at Guds lov skulle bli skrevet i hjertet til hengivne mennesker, at deres synder ikke lenger skulle huskes, og at alle skulle kjenne Jehova, «fra den minste til den største blant dem». — Hebreerne 8: 11.
Jesu pakt om et rike
18. Hva i forbindelse med Guds hensikt blir ikke besvart gjennom de paktene vi hittil har gjennomgått?
18 Når vi tenker på de seks paktene vi har drøftet, kan det se ut til at Jehova har lagt alt juridisk til rette for at hans hensikt kan bli gjennomført. Men Bibelen nevner enda en pakt som har tilknytning til det vi har gjennomgått, en pakt som dreier seg om ytterligere sider ved denne viktige saken. Åndsavlede kristne venter med rette at ’Herren skal redde dem fra alt ondt og frelse dem inn i sitt himmelske rike’. (2. Timoteus 4: 18) I himmelen skal de være et folk av konger og prester, men hva skal de herske over? Når de blir reist opp til liv i himmelen, er Kristus allerede der som en fullkommen øversteprest. Han vil også ha stått fram med kongelig makt til å utøve et universelt herredømme. (Salme 2: 6—9; Åpenbaringen 11: 15) Hvilken oppgave venter så de andre konger og prester?
19. Når og hvordan ble en sjuende viktig pakt opprettet?
19 Den 14. nisan i år 33 e.Kr., den kvelden da Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid, omtalte han det som han kalte «den nye pakt i kraft av mitt blod». Men han snakket også om en annen pakt, den sjuende i rekken av dem vi nå drøfter. Han sa til sine trofaste apostler: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, likesom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» (Lukas 22: 20, 28—30, NW) Likesom Faderen hadde inngått en pakt med Jesus om at han skulle være prest på Melkisedeks vis, inngikk Kristus en personlig pakt med sine lojale etterfølgere.
20. Hvem ble pakten om et rike inngått med, og hvorfor? (Daniel 7: 18; 2. Timoteus 2: 11—13)
20 De 11 apostlene hadde virkelig holdt ut sammen med Jesus i hans prøvelser, og det fremgikk av pakten at de skulle sitte på troner. Åpenbaringen 3: 21 viser dessuten at alle åndsavlede kristne som holder ut i trofasthet, skal sitte på himmelske troner. Denne pakten er derfor en pakt med alle de 144 000, som er kjøpt med Jesu blod for å bli tatt opp til himmelen som prester og for å «herske som konger over jorden». (Åpenbaringen 1: 4—6; 5: 9, 10, NW; 20: 6) Den pakten Jesus slutter med dem, knytter dem til ham og gir dem delaktighet i hans herredømme. På en måte er det som om en brud fra en adelig familie skulle bli knyttet til en herskende monark ved ekteskap. Hun ville derved komme i en slik stilling at hun fikk delaktighet i hans kongelige herredømme. — Johannes 3: 29; 2. Korinter 11: 2; Åpenbaringen 19: 7, 8.
21, 22. Hvilke velsignelser er i vente på grunnlag av disse paktene?
21 Hvilke goder vil dette åpne veien til for lydige mennesker? Verken Jesus eller de 144 000 vil være som de enevoldskongene som ’ikke kunne framskaffe noen virkelige løsninger’. Vi blir tvert imot forsikret om at Jesus er en øversteprest «som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd». På denne bakgrunn kan vi forstå hvordan han kan «ha medlidenhet med» menneskene i deres svakhet, og hvorfor de «andre sauer» i likhet med de salvede kristne kan tre fram for Guds trone «med frimodighet» ved Kristi mellomkomst. Derved kan de også «få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid». — Hebreerne 4: 14—16; Johannes 10: 16.
22 De som Jesus har sluttet pakt med om at de skal være konger og prester sammen med ham, skal også være med på å velsigne menneskeheten. Likesom de levittiske prester i fortiden tjente til gagn for hele Israels folk, skal også de som gjør tjeneste på himmelske troner sammen med Jesus, være rettferdige dommere for alle som lever på jorden. (Lukas 22: 30, EN) Disse konger og prester var en gang mennesker, og de vil derfor ha forståelse for menneskenes behov. Denne sekundære del av ætten vil samarbeide med Jesus om å sørge for at «alle folkeslag velsignes». — Galaterne 3: 8.
23. Hvordan bør de enkelte mennesker handle i samsvar med disse paktene?
23 Alle som ønsker å få delaktighet i denne velsignelsen og derved ha gagn av Guds pakter, blir nå innbudt til dette. (Åpenbaringen 22: 17) Et skritt i riktig retning vil være å møte opp til feiringen av Herrens aftensmåltid, som finner sted etter solnedgang onsdag den 22. mars 1989. Forsøk å innrette deg slik at du kan være til stede i en av Jehovas vitners menigheter. Der vil du få lære mer om Guds pakter og om hvordan du kan ha gagn av dem.
[Fotnoter]
a «Selv etter de dristigste reformer var resultatet en utarmet bondestand, en overprivilegert, underbeskattet adel, en middelklasse som var utilstrekkelig representert i styre og stell og samfunnsliv . . . Man må si at det opplyste enevelde begynte å rette søkelyset mot spørsmål som ikke lenger kunne ignoreres, men det kunne ikke framskaffe noen virkelige løsninger innenfor rammen av den tids politiske og økonomiske realiteter.» — Western Civilization — Its Genesis and Destiny: The Modern Heritage.
b Jesus er ikke part i den nye pakt. Han er dens mellommann og har ingen synd han trenger tilgivelse for. Dessuten behøver han ikke å bli konge og prest ved hjelp av denne pakten, for han er konge ifølge Davidspakten og også prest på Melkisedeks vis.
Husker du?
◻ Hvorfor ble den pakten som er nevnt i Salme 110: 4, opprettet, og hva bidrog den til?
◻ Hvem er parter i den nye pakt, og hvordan bidrog den til å frembringe et folk av konger og prester?
◻ Hvorfor inngikk Jesus en personlig pakt med sine etterfølgere?
◻ Hvilke sju pakter har vi gjennomgått?
[Illustrasjon på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
Pakten i Eden — 1. Mosebok 3: 15
Abrahamspakten
Lovpakten
Davidspakten om et kongedømme
Pakten om å være prest på Melkisedeks vis
Den primære del av ætten
Den sekundære del av ætten
Evige velsignelser
[Illustrasjon på side 19]
(Se den trykte publikasjonen)
Pakten i Eden — 1. Mosebok 3: 15
Abrahamspakten
Lovpakten
Den nye pakt
Davidspakten om et kongedømme
Pakten om å være prest på Melkisedeks vis
Pakten om et himmelsk rike
Den primære del av ætten
Den sekundære del av ætten
Evige velsignelser