Bli ikke glemsomme hørere

«Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet dere bedrar dere selv ved et falskt resonnement.» — JAKOB 1: 22.

 1. Hvilke mirakler fikk Israels folk i gammel tid det privilegium å være vitne til?

«UFORGLEMMELIG» ville ha vært det rette ordet for å beskrive de mirakler som ble utført av Jehova i det gamle Egypt. Hver enkelt av de ti plager var uten tvil ærefryktinngytende. Disse slagene ble etterfulgt av Israels folks enestående utfrielse ved at vannet i Rødehavet delte seg. (5. Mosebok 34: 10—12) Hvis du hadde vært øyenvitne til disse hendelsene, ville du forhåpentligvis aldri ha glemt Ham som stod bak dem. Ikke desto mindre sang salmisten: «De [israelittene] glemte Gud, sin Frelser, han som hadde gjort store ting i Egypt, underfulle gjerninger i Kams land, fryktinngytende ting ved Rødehavet.» — Salme 106: 21, 22.

 2. Hva viser at Israels verdsettelse av Guds mektige gjerninger var kortvarig?

² Etter at israelittene hadde krysset Rødehavet, «begynte [de] å frykte Jehova og å tro på Jehova». (2. Mosebok 14: 31) Israels menn sluttet seg til Moses i en seierssang til Jehova, og Mirjam og andre kvinner svarte med å spille på tamburiner og danse. (2. Mosebok 15: 1, 20) Ja, Guds folk var imponert over Jehovas mektige gjerninger. Men deres verdsettelse av Ham som hadde utrettet disse gjerningene, var kortvarig. Det gikk ikke lenge før mange av dem handlet som om de led av et omfattende hukommelsestap. De begynte å murre og klage mot Jehova. Noen drev med avgudsdyrkelse og seksuell umoral. — 4. Mosebok 14: 27; 25: 1—9.

Hva kan få oss til å glemme?

 3. Hva kan vi komme til å glemme på grunn av vår ufullkomne natur?

³ Israelittenes mangel på verdsettelse var i høy grad merkverdig. Ikke desto mindre kan det samme skje med oss. Vi har riktignok ikke vært vitne til slike mirakler fra Gud som israelittene var. Men i vårt forhold til Gud har det sikkert vært uforglemmelige begivenheter. Noen av oss tenker kanskje tilbake på den gang da vi tok imot Bibelens sannhet. Andre glederike stunder kan for eksempel ha vært da vi innviet oss i bønn til Jehova, eller da vi ble døpt i vann som sanne kristne. Mange av oss har erfart Jehovas hjelpende hånd i andre faser i livet. (Salme 118: 15) Framfor alt har vi fått håpet om frelse, som ble gjort mulig ved at Guds egen Sønn, Jesus Kristus, led offerdøden. (Johannes 3: 16) Men på grunn av vår ufullkomne natur kan urette ønsker og livets bekymringer altfor lett få oss til å glemme det gode som Jehova har gjort for oss.

4, 5. a) Hvordan advarer Jakob mot faren ved å være glemsomme hørere? b) Hvordan kan vi anvende Jakobs illustrasjon om mannen og speilet?

⁴ I sitt brev til sine medkristne advarte Jesu halvbror Jakob om faren ved å være glemsomme hørere. Han skrev: «Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet dere bedrar dere selv ved et falskt resonnement. For hvis noen er en ordets hører og ikke dets gjører, er han lik en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil. For han ser på seg selv, og så går han bort og glemmer straks hva slags menneske han er.» (Jakob 1: 22—24) Hva mente Jakob med disse ordene?

⁵ Når vi står opp om morgenen, tar vi vanligvis en titt i speilet for å se hva vi trenger å rette på ved utseendet vårt. Men når vi så blir opptatt med forskjellige gjøremål og fokuserer vårt sinn på andre ting, slutter vi å tenke på hva vi så i speilet. Dette kan også skje i åndelig henseende. Når vi ser inn i det speil som Guds Ord utgjør, kan vi sammenligne det vi er, med det som Jehova venter at vi skal være. Vi blir dermed stilt ansikt til ansikt med våre svakheter. Det at vi blir gjort oppmerksom på disse, bør anspore oss til å gjøre personlige forandringer i livet vårt. Men når vi er opptatt med våre daglige gjøremål og strir med våre problemer, kan vi lett komme til å slutte å tenke på åndelige ting. (Matteus 5: 3; Lukas 21: 34) Det er som om vi glemmer Guds kjærlige handlinger til gagn for oss. Hvis det skulle skje, vil vi lett bli et offer for syndige tilbøyeligheter.

 6. Hvilken bibelsk gjennomgang kan bidra til at vi ikke glemmer Jehovas ord?

⁶ I sitt første inspirerte brev til korinterne omtaler apostelen Paulus de glemsomme israelittene i ødemarken. Akkurat som de kristne i det første århundre hadde gagn av Paulus’ ord, kan også det at vi går igjennom det han har skrevet, bidra til at vi ikke glemmer Jehovas ord. La oss derfor se nærmere på 1. Korinter 10: 1—12.

Avvis verdslige begjær

 7. Hvilke ubestridelige beviser for Jehovas kjærlighet fikk israelittene?

⁷ Det Paulus sier om israelittene, tjener som en advarsel til de kristne. Han skriver blant annet: «Jeg [vil] ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet og alle ble døpt til Moses ved hjelp av skyen og havet.» (1. Korinter 10: 1—4) Israels folk på Moses’ tid hadde sett veldige tilkjennegivelser av Guds makt, deriblant den mirakuløse skystøtten som ledet dem om dagen, og som hjalp dem til å unnslippe gjennom Rødehavet. (2. Mosebok 13: 21; 14: 21, 22) Ja, disse israelittene fikk ubestridelige beviser for Jehovas kjærlighet til dem.

 8. Hvilke følger fikk Israels åndelige glemsomhet?

⁸ Paulus fortsetter: «Men overfor de fleste av dem gav Gud ikke uttrykk for sin godkjennelse, for de ble slått ned i ødemarken.» (1. Korinter 10: 5) Noe så trist! De fleste av de israelittene som forlot Egypt, gjorde seg selv uskikket til å få komme inn i det lovte land. På grunn av sin mangel på tro pådrog de seg Guds mishag, noe som førte til at de døde i ødemarken. (Hebreerne 3: 16—19) Hva kan vi lære av dette? Paulus sier: «Disse ting er blitt eksempler for oss, for at vi ikke skal være mennesker som begjærer skadelige ting, slik som de begjærte dem.» — 1. Korinter 10: 6.

 9. Hva hadde Jehova gitt sitt folk, og hvordan reagerte israelittene?

⁹ Israelittene hadde en mengde foranstaltninger som kunne ha hjulpet dem til å fokusere oppmerksomheten på åndelige ting mens de var i ødemarken. De hadde sluttet en pakt med Jehova og var blitt en nasjon som var innviet til ham. De hadde dessuten fått et presteskap, et tabernakel som et senter for tilbedelse og en ordning for frambæring av ofre til Jehova. Men istedenfor å glede seg over disse åndelige foranstaltningene tillot de seg å bli misfornøyde med de materielle gavene Gud hadde gitt dem. — 4. Mosebok 11: 4—6.

10. Hvorfor bør vi alltid ha Gud i tankene?

¹⁰ I motsetning til israelittene i ødemarken har Jehovas folk i vår tid hans godkjennelse. Men som enkeltpersoner er det viktig at vi fortsetter å ha Gud i tankene. Det vil hjelpe oss til å avvise selviske ønsker som kan fordunkle vårt åndelige syn. Vi må være fast bestemt på «å avvise ugudelighet og verdslige begjær og å leve i samsvar med et sunt sinn og rettferdighet og gudhengivenhet midt i den nåværende tingenes ordning». (Titus 2: 12) De av oss som har vært knyttet til den kristne menighet siden vi var barn, bør aldri føle at vi går glipp av noe godt. Hvis slike tanker noen gang skulle dukke opp i sinnet vårt, gjør vi vel i å tenke på Jehova og de enestående velsignelsene han har i beredskap for oss. — Hebreerne 12: 2, 3.

Fullstendig lydighet mot Jehova

11, 12. Hvordan kan en person gjøre seg skyldig i avgudsdyrkelse uten å ære gudebilder?

¹¹ Paulus kommer med noen ytterligere advarende ord når han skriver: «Bli heller ikke avgudsdyrkere, som noen av dem ble; slik som det står skrevet: ’Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de stod opp for å more seg.’» (1. Korinter 10: 7) Paulus sikter til den gangen da israelittene overtalte Aron til å lage en gullkalv. (2. Mosebok 32: 1—4) Selv om det er lite trolig at vi kommer til å begynne med regelrett avgudsdyrkelse, kan vi bli avgudsdyrkere ved at vi lar våre egne selviske ønsker hindre oss i å tilbe Jehova av hele vår sjel. — Kolosserne 3: 5.

¹² Ved en annen anledning skrev Paulus om noen som hovedsakelig var opptatt av materielle ting framfor åndelige ting. Angående dem som «vandrer som fiender av Kristi torturpæl», skrev han: «Deres endelikt er tilintetgjørelse, og deres gud er buken.» (Filipperne 3: 18, 19) Det var ikke et utskåret bilde som var gjenstand for deres avgudsdyrkelse. Det var deres begjær etter materielle ting. Alle ønsker er selvfølgelig ikke urette. Jehova har skapt oss med menneskelige behov og evnen til å nyte forskjellige gleder. Men de som setter det å trakte etter nytelser høyere enn sitt forhold til Gud, blir i virkeligheten avgudsdyrkere. — 2. Timoteus 3: 1—5.

13. Hva kan vi lære av beretningen om gullkalven?

¹³ Etter at israelittene hadde dratt ut av Egypt, laget de en gullkalv for å tilbe den. I tillegg til at denne beretningen utgjør en advarsel mot avgudsdyrkelse, er det også noe annet viktig vi kan lære av den. Israelittene brøt et klart uttrykt bud fra Jehova. (2. Mosebok 20: 4—6) De hadde imidlertid ikke til hensikt å fornekte Jehova som sin Gud. De ofret til en støpt kalv og kalte begivenheten en «høytid for Jehova». På en eller annen måte forledet de seg selv til å tro at Jehova ville overse deres ulydighet. Dette var en forhånelse mot Jehova, og det gjorde ham svært harm. — 2. Mosebok 32: 5, 7—10; Salme 106: 19, 20.

14, 15. a) Hvorfor hadde ikke israelittene noen unnskyldning for å bli glemsomme hørere? b) Hva vil vi gjøre med hensyn til Jehovas bud hvis vi er fast bestemt på ikke å bli glemsomme hørere?

¹⁴ Det er svært uvanlig at et av Jehovas vitner slutter seg til en falsk religion. Men noen som fremdeles er en del av menigheten, kan komme til å avvise Jehovas veiledning i andre henseender. Israels folk hadde ikke noen unnskyldning for å bli glemsomme hørere. De hadde hørt De ti bud og vært til stede da Moses overbrakte dem Guds befaling: «Dere skal ikke lage guder av sølv ved siden av meg, og dere skal ikke lage dere guder av gull.» (2. Mosebok 20: 18, 19, 22, 23) Ikke desto mindre tilbad israelittene gullkalven.

¹⁵ Hvis vi skulle bli glemsomme hørere, vil heller ikke vi ha noen gyldig unnskyldning for det. I Bibelen finner vi veiledning fra Gud angående mange områder i livet. Jehovas Ord fordømmer for eksempel uttrykkelig det å låne penger og ikke betale tilbake. (Salme 37: 21) Barn blir formant til å være lydige mot sine foreldre, og det ventes av fedre at de skal oppdra sine barn i «Jehovas tukt og formaning». (Efeserne 6: 1—4) Enslige kristne får befalingen om å gifte seg ’bare i Herren’, og til gifte tjenere av Gud blir det sagt: «La ekteskapet holdes i ære blant alle og ektesengen være ubesmittet, for Gud skal dømme utuktige og ekteskapsbrytere.» (1. Korinter 7: 39; Hebreerne 13: 4) Hvis vi er fast bestemt på ikke å bli glemsomme hørere, vil vi ta disse og andre retningslinjer fra Gud svært alvorlig og rette oss etter dem.

16. Hvilke følger fikk det at israelittene tilbad gullkalven?

¹⁶ Jehova godkjente ikke israelittenes forsøk på å tilbe ham på egne premisser. I stedet ble 3000 henrettet, trolig på grunn av den fremtredende rolle de spilte i forbindelse med tilbedelsen av gullkalven, som var en opprørsk handling. Andre som hadde handlet urett, ble rammet av en plage fra Jehova. (2. Mosebok 32: 28, 35) Alle som leser Guds Ord, men som bare adlyder det de finner for godt, bør legge seg dette på hjertet.

«Flykt fra utukt»

17. Hvilken hendelse siktes det til i 1. Korinter 10: 8?

¹⁷ Paulus kommer inn på et område der kjødelige begjær kan føre til åndelig glemsomhet, når han sier: «La oss heller ikke praktisere utukt, slik noen av dem drev utukt, bare for å falle, tjuetre tusen av dem på én dag.» (1. Korinter 10: 8) Her sikter Paulus til en hendelse på Moabs sletter ved slutten av Israels 40 år lange vandring gjennom ødemarken. Israelittene hadde nylig fått Jehovas hjelp til å erobre et stort landområde øst for Jordan, men mange viste seg å være glemsomme og utakknemlige. Ved grensen til det lovte land ble de forledet til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral og til å ta del i den urene tilbedelsen av Ba’al-Peor. Omkring 24 000 ble drept, hvorav 1000 var anførere. — 4. Mosebok 25: 9.

18. Hva slags oppførsel kan føre til seksuell umoral?

¹⁸ Jehovas folk i vår tid er godt kjent for å følge høye moralnormer. Men noen kristne som er blitt fristet til å gjøre seg skyldige i seksuell umoral, har sluttet å tenke på Gud og hans prinsipper. De er blitt glemsomme hørere. Til å begynne med er det kanskje ikke det å gjøre seg skyldig i utukt som er fristelsen. Det kan være at en av nysgjerrighet begynner å se på pornografi, at en kommer med upassende vittigheter, flørter eller søker nær omgang med moralsk svake personer. Alt dette har fått kristne til å følge en syndig handlemåte. — 1. Korinter 15: 33; Jakob 4: 4.

19. Hvilken bibelsk veiledning kan hjelpe oss til å ’flykte fra utukt’?

¹⁹ Hvis vi blir fristet til å være med på umoralske handlinger, må vi ikke slutte å tenke på Jehova. Vi må i stedet rette oss etter påminnelsene i hans Ord. (Salme 119: 1, 2) Som kristne gjør de fleste av oss sitt ytterste for å holde oss moralsk rene, men for å gjøre det som er rett i Guds øyne, kreves det at vi fortsetter å anstrenge oss. (1. Korinter 9: 27) Paulus skrev til de kristne i Roma: «Deres lydighet er blitt kjent for alle. Jeg gleder meg derfor over dere. Jeg vil imidlertid at dere skal være vise med hensyn til det som er godt, men uskyldige med hensyn til det som er ondt.» (Romerne 16: 19) Utuktige og andre overtredere kommer snart til å få erfare Jehovas ugunstige dom, akkurat slik de 24 000 israelittene som ble drept på grunn av sine synder, gjorde. (Efeserne 5: 3—6) Vi må derfor ikke bli glemsomme hørere, men heller fortsette å ’flykte fra utukt’. — 1. Korinter 6: 18.

Sett alltid pris på Jehovas foranstaltninger

20. Hvordan satte israelittene Jehova på prøve, og hva førte det til?

²⁰ De aller fleste kristne faller ikke for fristelsen til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral. Vi må imidlertid være påpasselige slik at vi ikke følger en kurs som gjør at vi får for vane å murre, noe som kan føre til at vi pådrar oss Guds mishag. Paulus advarer: «La oss heller ikke sette Jehova på prøve, slik noen av [israelittene] satte ham på prøve, bare for å omkomme på grunn av slangene. Dere skal heller ikke murre, slik som noen av dem murret, bare for å omkomme på grunn av ødeleggeren.» (1. Korinter 10: 9, 10) Israelittene murret mot Moses og Aron — ja til og med mot Gud selv — og de klaget over mannaen som de hadde fått på mirakuløst vis. (4. Mosebok 16: 41; 21: 5) Følte Jehova seg mindre krenket av at de murret, enn av at de drev utukt? Den bibelske beretning viser at mange av dem som murret, ble drept av slanger. (4. Mosebok 21: 6) Ved en tidligere anledning ble mer enn 14 700 som hadde gjort opprør og murret, drept. (4. Mosebok 16: 49) La oss derfor ikke sette Jehovas tålmodighet på prøve ved å vise mangel på respekt for hans foranstaltninger.

21. a) Hvilken formaning ble Paulus inspirert til å skrive? b) Hvordan kan vi være virkelig lykkelige, ifølge Jakob 1: 25?

²¹ I sitt brev til sine medkristne avslutter Paulus rekken av advarsler med formaningen: «Nå fortsatte disse ting å skje med dem som eksempler, og de ble skrevet som en advarsel for oss, som enden på tingenes ordninger er kommet til. La derfor den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» (1. Korinter 10: 11, 12) Vi har fått del i mange velsignelser fra Jehova, akkurat som israelittene fikk. Men måtte vi i motsetning til dem aldri glemme de gode tingene han gjør for oss, eller unnlate å sette pris på dem. Når vi føler oss nedtynget av livets bekymringer, bør vi reflektere over de enestående løftene som vi finner i Guds Ord. Måtte vi tenke på vårt dyrebare forhold til Jehova og fortsette å utføre det arbeid som er blitt betrodd oss, forkynnelsen av Riket. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Vi kan være sikker på at en slik kurs vil bringe oss sann lykke, for Bibelen lover: «Den som skuer inn i den fullkomne lov som hører friheten til, og som fortsetter med det, han skal, fordi han ikke er blitt en glemsom hører, men en gjerningens gjører, være lykkelig når han gjør den.» — Jakob 1: 25.

Hva svarer du?

• Hva kan få oss til å bli glemsomme hørere?

• Hvorfor er det helt nødvendig å vise Gud fullstendig lydighet?

• Hvordan kan vi ’flykte fra utukt’?

• Hvilken holdning bør vi ha til Jehovas foranstaltninger?

[Bilde på side 15]

Israelittene glemte Jehovas mektige gjerninger til gagn for dem

[Bilde på side 16]

Jehovas folk er fast bestemt på å følge høye moralnormer