Hold deg utenfor faresonen!
EN VULKANOLOGS oppgave er å gjøre observasjoner og vurdere observasjonene og å advare om kommende vulkanutbrudd. (Da vulkanen Fugen hadde fått sitt utbrudd, var det politiet som måtte holde folk utenfor faresonen.) På lignende måte merker de som studerer Bibelen, seg tegnet på «avslutningen på tingenes ordning» og gjør andre oppmerksom på den faren som truer. — Matteus 24: 3.
I det kapitlet i Bibelen som advarer om en forestående global katastrofe, kan vi lese følgende beskrivelse av den innledende utviklingen: «Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike, og det skal bli matmangel og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. . . . Og mange falske profeter skal stå fram og villede mange; og på grunn av den tiltagende lovløshet skal kjærligheten kjølne hos de fleste. . . . Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» — Matteus 24: 7—14.
Vi trenger ikke å være nyhetskommentatorer for å forstå at profetien blir oppfylt i vår tid. Spesielt siden 1914 har vi erfart dette. I løpet av dette århundret har det vært to verdenskriger, et stort antall borgerkriger, lokal krigføring og rasemessige og religiøse konflikter. Menneskeheten har lidd matmangel som følge av slike kriger, og i tillegg kommer den mangel på livsfornødenheter som har vært forårsaket av naturkatastrofer. Mange har mistet livet i jordskjelv. Sekter med tvilsomme ledere og fanatiske tilhengere har oppstått i den senere tid. «Den tiltagende lovløshet» har fått folk til å slutte å vise kjærlighet, og det å vise nestekjærlighet er ikke lenger normen.
Det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet, et ytterligere trekk ved tegnet, blir så avgjort utført. Bare se på forsiden av dette bladet: Ordene «Forkynner av Jehovas rike» inngår som en del av tittelen. Vakttårnet, som blir utgitt på 132 språk og har et opplag på over 22 millioner, er et viktig redskap for dem som forkynner «dette gode budskap om riket» over hele den bebodde jord. Dette gode budskapet innbefatter budskapet om at Skaperen av universet, Jehova Gud, har opprettet det himmelske riket som skal ødelegge denne onde tingenes ordning og forvandle jorden til et paradis. Ja, tegnet på at Gud snart skal gå til handling, er tydelig nå, og det betyr at livet til mennesker i denne verden er i fare. — Jevnfør 2. Timoteus 3: 1—5; 2. Peter 3: 3, 4; Åpenbaringen 6: 1—8.
Jehovas fryktinngytende dag
Hva kommer til å skje når tiden er inne til at Jehova skal fullbyrde sin dom? Lytt til den malende beskrivelsen han selv gir av det som da skal skje: «Jeg vil gi varsler i himlene og på jorden, blod og ild og røyksøyler. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer.» — Joel 2: 30, 31.
Den dagen, som vil bli mer fryktinngytende og ødeleggende enn noe lokalt vulkanutbrudd eller jordskjelv, er nær forestående. Profeten Sefanja sier: «Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig. . . . av hans nidkjærhets ild vil hele jorden bli fortært, for han skal sørge for en utryddelse, ja en forferdelig utryddelse, av alle jordens innbyggere.» Selv om «verken deres sølv eller deres gull vil kunne utfri dem på Jehovas heftige vredes dag», finnes det en måte å overleve denne fryktinngytende dagen på. — Sefanja 1: 14—18.
Sefanja viser hvordan man kan det, når han sier: «Før Jehovas brennende vrede kommer over dere, før Jehovas vredes dag kommer over dere: Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden . . . Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» (Sefanja 2: 2, 3) Vi kan søke tilflukt ved å ’søke Jehova, søke rettferdighet og søke saktmodighet’. Hvem er det i dag som søker Jehova?
Du forbinder utvilsomt navnet Jehova med Jehovas vitner på grunn av forkynnelsesarbeidet deres. Du har kanskje fått det bladet du nå leser, av et av Jehovas vitner. Jehovas vitner er kjent for å være borgere som har en god moral og lever et rettskaffent liv. De bestreber seg på å ta på seg en ’ny personlighet’, noe som innbefatter å framelske saktmodighet. (Kolosserne 3: 8—10) De er klar over at dette er et resultat av at de blir undervist av Jehovas synlige organisasjon, som rundt om på jorden blir representert lokalt ved Jehovas vitners menigheter. Ja, du kan søke tilflukt sammen med ’hele samfunnet av brødre’ blant Jehovas vitner verden over. — 1. Peter 5: 9.
Søk tilflukt nå
For å kunne søke tilflukt hos Jehova må vi være hans venner. Hva innbefatter det? Bibelen svarer: «Vet dere ikke at vennskapet med verden er fiendskap mot Gud? Enhver som vil være en venn av verden, gjør seg derfor til en fiende av Gud.» (Jakob 4: 4) For å være Guds venner må vi kvitte oss med all følelsesmessig tilknytning til den nåværende onde verden, som kjennetegnes av en opprørsk holdning overfor Gud.
Bibelen formaner oss: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden. Og verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 15—17) De fleste mennesker i dag blir drevet av kjødelig begjær — ukontrollert seksuell lyst, en grisk streben etter penger og misbruk av makt. For å være på Jehovas side må man overvinne slike begjær. — Kolosserne 3: 5—8.
Du har kanskje lest dette bladet fra tid til annen, og du er kanskje enig i dets anvendelse av Bibelens profetier. Likevel nøler du kanskje med å ta det skritt å komme sammen med Jehovas vitner. Men hvis vi står stilt overfor en katastrofe, er det da nok bare å høre advarselen? Som vi kan se av tilfellet med vulkanen Fugens utbrudd, må vi handle i samsvar med advarselen. Husk at minst 15 nyhetsreportere og kameramenn som var oppsatt på å lage en spennende reportasje, mistet livet. Ja, en av fotografene døde med fingeren på utløseren på fotoapparatet sitt. En vulkanolog som hadde sagt: «Hvis jeg en dag skulle dø, vil jeg at det skal være ved foten av en vulkan», mistet livet akkurat slik han hadde ønsket. De viet seg alle til sitt arbeid og sin virksomhet. Men de måtte bøte med livet — dette ble prisen for å ignorere advarselen.
Mange i dag hører budskapet om at Gud har besluttet å ødelegge denne onde tingenes ordning, og forstår til en viss grad at det er noe i advarselen. «Det skjer nok en gang,» tenker de kanskje, «men ikke i dag.» De skyver Jehovas dag langt ut i framtiden for ikke å bli avbrutt i å gjøre ting som de anser for å være viktigere i øyeblikket.
Baruk hadde dette problemet. Han var sekretær for en av fortidens profeter, Jeremia, og advarte modig israelittene om Jerusalems nær forestående ødeleggelse. Men på et tidspunkt ble Baruk trett av sitt oppdrag. Da rettledet Jehova ham ved å si: «Du — du fortsetter å søke store ting for deg selv. Fortsett ikke å søke slikt.» Enten det gjaldt velstand, en fremtredende stilling eller økonomisk trygghet, skulle ikke Baruk ’søke store ting for seg selv’. Han skulle være interessert i én ting, nemlig å gjøre Guds vilje og hjelpe mennesker til å stå på Guds side. Dette ville føre til at han fikk ’sin sjel som et bytte’. (Jeremia 45: 1—5) I stedet for å ’søke store ting for oss selv’ bør også vi søke Jehova, noe som kan føre til at vi berger livet.
Ved vulkanen Fugen var mer enn ti politimenn og frivillige brannmenn i tjeneste, og disse ble truffet av den overopphetede lavastrømmen. De hadde forsøkt å hjelpe og beskytte mennesker som var i fare. De kan sammenlignes med velmenende menn og kvinner som er opptatt av å forbedre denne verden. Selv om de kanskje har de beste motiver, ’kan ikke det som er gjort krokete, gjøres rett’. (Forkynneren 1: 15) Denne krokete tingenes ordning kan ikke gjøres rett. Er det fornuftig å gjøre seg til «en venn av verden» ved å prøve å redde en verdensomfattende ordning som Gud har bestemt seg for å ødelegge?
Når du først har flyktet, så hold deg unna
Én ting er å ha flyktet fra denne truede ordning, men det er noe helt annet å forbli i det beskyttende «samfunnet av brødre». (1. Peter 2: 17) La oss ikke glemme de gårdbrukerne som var blitt evakuert, men som vendte tilbake for å se etter markene sine i nærheten av vulkanen. De var sannsynligvis ivrige etter å gjenoppta det «normale» livet de hadde levd før. Men du forstår at avgjørelsen deres om å reise tilbake var ufornuftig. Kanskje var det ikke den første gangen de krysset grensen. De gikk kanskje inn i det farlige området bare en liten stund, og så skjedde det ingenting. Neste gang ble de kanskje litt lenger, og fortsatt skjedde det ikke noe. Snart ble de sannsynligvis vant til å krysse den beskyttende grensen og fikk mot til å oppholde seg i det truede området.
Jesus Kristus viste til en lignende situasjon som skulle gjøre seg gjeldende i «avslutningen på tingenes ordning». Han sa: «For som de var i dagene før flommen — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken; og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort — slik skal Menneskesønnens nærvær være.» — Matteus 24: 3, 38, 39.
Legg merke til at Jesus nevnte det å spise og drikke og det å gifte seg. Ingen av disse tingene er i seg selv galt i Jehovas øyne. Hva var det så som var galt? Menneskene på Noahs tid «gav ikke akt» og levde et liv som dreide seg om deres daglige rutiner. I en nødssituasjon kan man ikke leve et «normalt» liv. Når du først har flyktet fra, eller skilt deg ut fra, denne dødsdømte verden, må du bekjempe enhver trang til å vende tilbake for å utnytte de fordeler den eventuelt har å by på. (1. Korinter 7: 31) Du kan kanskje bevege deg ut av den åndelige sikkerhetssonen og komme uskadd tilbake uten at noen engang legger merke til det. Men sannsynligvis vil det føre til at du beveger deg tilbake til verden igjen og blir værende der litt lenger. Snart kan du begynne å tenke: «Enden kommer ikke i dag.»
Tenk også på de tre drosjesjåførene som mistet livet fordi de satt og ventet på nyhetsreporterne og kameramennene da lavaen kom strømmende nedover skråningen. Noen i dag vanker kanskje sammen med slike som har våget å vende tilbake til verden. Men det er helt klart at det å la seg lokke inn i faresonen ikke er verdt risikoen, uansett hva grunnen måtte være.
Alle ofrene for vulkanen Fugens utbrudd krysset sikkerhetsgrensen og gikk inn i faresonen. Selv om de var klar over at vulkanen ville få et utbrudd en dag, var det ingen av dem som trodde at det kom til å skje akkurat den dagen. Det er mange som har sett tegnet på avslutningen på tingenes ordning og forventer at Jehovas dag vil komme en gang, men som tviler på at denne dagen er nær forestående; den «kommer ikke i dag,» mener de. En slik holdning er farlig.
’Jehovas dag skal komme som en tyv,’ advarte apostelen Peter. Vi må være på vakt, mens vi «venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær», idet vi gjør vårt «ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av ham og i fred». (2. Peter 3: 10—14) Etter ødeleggelsen av den nåværende, onde tingenes ordning venter en paradisisk jord under Guds rike. Måtte vi aldri bli fristet til å bevege oss inn i faresonen av noen som helst grunn vi måtte komme i tanker om, for den dagen vi krysser grensen tilbake til verden, kan vise seg å være Jehovas dag.
Søk tilflukt sammen med Jehovas folk og hold deg sammen med dem.
[Bilder på side 7]
Søk tilflukt sammen med Jehovas folk og hold deg sammen med dem
[Bilderettigheter på side 4]
Iwasa/Sipa Press