Hva gudfryktig underordning krever av oss
«Underordne dere derfor under Gud.» — JAKOB 4: 7.
1. Hva kan sies om den Gud vi tilber?
FOR en enestående Gud Jehova er! Uforlignelig, uten like, unik på så mange måter! Han er Den høyeste, universets Overherre, som har all reell myndighet. Han er fra evighet til evighet, så herlig at ikke noe menneske kan se ham og leve. (2. Mosebok 33: 20; Romerne 16: 26) Han er allmektig, allvis og absolutt fullkomment rettferdig, og han er den personifiserte kjærlighet. Han er vår Skaper, Dommer, Lovgiver og Konge. Enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer fra ham. — Salme 100: 3; Jesaja 33: 22, EN; Jakob 1: 17.
2. Hva innebærer gudfryktig underordning?
2 I betraktning av alt dette kan det ikke være tvil om at vi er forpliktet til å underordne oss under Jehova Gud. Men hva innebærer det? En rekke ting. Ettersom vi ikke kan se ham personlig, innebærer underordning under ham at vi lytter til en samvittighet som er oppøvd i samsvar med Guds Ord, at vi samarbeider med Guds jordiske organisasjon, at vi anerkjenner verdslige myndigheter, og at vi respekterer prinsippet om lederskap i familien.
Bevar en god samvittighet
3. Hva slags lover må vi rette oss etter for å kunne bevare en god samvittighet?
3 For å kunne bevare en god samvittighet må vi rette oss etter lover og prinsipper som mennesker ikke kan håndheve. Menneskelige myndigheter kunne for eksempel ikke håndheve det siste av De ti bud, som var rettet mot det å begjære. Dette vitner for øvrig om at De ti bud var av guddommelig opprinnelse, for et menneskelig lovgivende organ ville ikke ha laget en lov som ikke kunne håndheves ved hjelp av straffetiltak hvis den ble brutt. Med denne loven gav Jehova Gud hver enkelt israelitt ansvaret for å være sin egen politimann — hvis han eller hun ønsket å ha god samvittighet. (2. Mosebok 20: 17) Blant de kjødets gjerninger som vil hindre en i å arve Guds rike, er skinnsyke og misunnelse — reaksjoner som menneskelige dommere ikke vil kunne treffe straffetiltak mot. (Galaterne 5: 19—21) Men for å ha god samvittighet må vi unngå slike følelser.
4. Hvilke bibelske prinsipper må vi leve etter for å kunne ha en god samvittighet?
4 Ja, vi må leve etter Bibelens prinsipper. Disse prinsippene kan sammenfattes i de to budene Jesus Kristus framholdt som svar på spørsmålet om hva som var det største budet i Moseloven. «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn. . . . Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 36—40) Jesu ord ifølge Matteus 7: 12 illustrerer hva det andre av disse budene innebærer: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem; det er i virkeligheten dette Loven og Profetene går ut på.»
5. Hvordan kan vi bevare et godt forhold til Jehova Gud?
5 Vi må gjøre det vi vet er rett, og holde oss borte fra det vi vet er galt, uansett om andre ser oss eller ikke. Slik er det selv om vi kan komme ubemerket fra det vi burde eller ikke burde ha gjort. Det betyr at vi må bevare et godt forhold til vår himmelske Far og huske apostelen Paulus’ advarsel i Hebreerne 4: 13: «Det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.» Når vi fortsetter å gjøre det som er rett, vil det hjelpe oss til å holde stand mot Djevelens list, til å stå imot presset fra verden og til å bekjempe vår nedarvede tilbøyelighet til å være selviske. — Jevnfør Efeserne 6: 11.
Underordning under Guds organisasjon
6. Hvilke kanaler for meddelelse brukte Jehova i førkristen tid?
6 Jehova Gud har ikke gitt oss rett til selv å avgjøre hvordan vi skal anvende Bibelens prinsipper i vårt liv. Helt fra begynnelsen av menneskehetens historie har Gud brukt mennesker som kanaler for meddelelse. Adam var Guds talsmann overfor Eva. Påbudet om den forbudte frukt ble gitt til Adam før Eva ble skapt, så Adam må ha fortalt Eva hva som var Guds vilje med henne. (1. Mosebok 2: 16—23) Noah var Guds profet for sin familie og for den verden som var før vannflommen. (1. Mosebok 6: 13; 2. Peter 2: 5) Abraham var Guds talsmann overfor sin familie. (1. Mosebok 18: 19) Moses var Guds profet og kanal for meddelelse overfor nasjonen Israel. (2. Mosebok 3: 15, 16; 19: 3, 7) Etter ham, fram til døperen Johannes, brukte Gud mange profeter, prester og konger for å meddele sin vilje til sitt folk.
7, 8. a) Hvem er blitt brukt som Guds talsmenn etter Messias’ komme? b) Hva krever gudfryktig underordning av Jehovas vitner i dag?
7 Da Messias, Jesus Kristus, var kommet, brukte Gud ham og hans apostler og disipler, som var nær knyttet til ham, som sine talsmenn. Senere skulle Jesu Kristi salvede, trofaste etterfølgere tjene som en ’tro og klok slave’ når det gjaldt å gjøre Jehovas folk kjent med hvordan de skulle anvende Bibelens prinsipper i sitt liv. Gudfryktig underordning ville innebære å anerkjenne det redskap Jehova Gud brukte. — Matteus 24: 45—47; Efeserne 4: 11—14.
8 Kjensgjerningene viser at «den tro og kloke slave» i dag er knyttet til Jehovas vitner og er representert ved Jehovas vitners styrende råd. Det styrende råd utnevner i sin tur tilsynsmenn i forskjellige stillinger — for eksempel eldste og reisende representanter — til å lede arbeidet på lokalt plan. Gudfryktig underordning krever at alle innviede vitner underordner seg under disse tilsynsmennene, i samvar med Hebreerne 13: 17: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.»
Ta imot tukt
9. Hva er gudfryktig underordning ofte et spørsmål om?
9 Gudfryktig underordning er ofte et spørsmål om å ta imot tukt fra dem som tjener som tilsynsmenn. Hvis vi ikke alltid gir oss selv den nødvendige tukt, trenger vi kanskje å bli veiledet og tuktet av noen som har erfaring og myndighet til å gjøre dette, for eksempel de eldste i menigheten. Det er forstandig å ta imot slik tukt. — Ordspråkene 12: 15; 19: 20.
10. Hvilken forpliktelse har de som gir tukt?
10 Eldste som gir tukt, må selvfølgelig selv være gode eksempler når det gjelder gudfryktig underordning. Hvordan kan de være det? Ifølge Galaterne 6: 1 bør de ikke bare gi veiledning på en fin måte, men bør også opptre eksemplarisk: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet.» Den eldstes veiledning må med andre ord stemme overens med det han gjør. Dette er i samsvar med den formaning som blir gitt i 2. Timoteus 2: 24, 25 og Titus 1: 9. Ja, de som irettesetter eller tilretteviser, må være ytterst forsiktige, så de aldri er krasse. De bør alltid være milde og vennlige, men likevel rette seg bestemt etter prinsippene i Guds Ord. De bør være upartiske tilhørere som gir ny styrke til alle som sliter og er tynget av byrder. — Jevnfør Matteus 11: 28—30.
Underordning under de høyere myndigheter
11. Hva kreves av de kristne i forbindelse med verdslige myndigheter?
11 Gudfryktig underordning krever også at vi adlyder verdslige myndigheter. Romerne 13: 1 gir oss denne veiledningen: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud.» Disse ordene krever blant annet at vi overholder trafikkreglene, og at vi samvittighetsfullt betaler skatter og avgifter, slik apostelen Paulus viser i Romerne 13: 7.
12. I hvilken forstand er vår underordning under myndighetene relativ?
12 Det er imidlertid klart at all slik underordning under myndighetene må være relativ. Vi må alltid huske på det prinsippet som Jesus Kristus kom med ifølge Matteus 22: 21: «Betal da tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» En studiebibel sier i en fotnote til Romerne 13: 1: «Dette betyr ikke at en skal rette seg etter bestemmelser som er umoralske eller ukristne. I slike tilfelle er det ens plikt å adlyde Gud mer enn mennesker (Apg. 5: 29; jf. Dan. 3: 16—18; 6: 10ff).» — Oxford NIV [New International Version] Scofield Study Bible.
Gudfryktig underordning i familien
13. Hva vil gudfryktig underordning i familien kreve av hustruen og barna?
13 I familien er det ektemannen og faren som tjener som overhode. Dette krever at hustruen gir akt på rådet i Efeserne 5: 22, 23: «Hustruene skal underordne seg under sine menn som under Herren, for en mann er sin hustrus hode, slik Kristus også er menighetens hode.»a Når det gjelder barna, så lager ikke de sine egne regler, men skylder både sin far og sin mor å underordne seg i samsvar med Guds vilje. Paulus forklarer dette i Efeserne 6: 1—3: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig: ’Ær din far og din mor’; det er det første bud med et løfte: ’For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden.’»
14. Hva krever gudfryktig underordning av familiens overhode?
14 Det blir selvfølgelig lettere for hustruer og barn å underordne seg når ektemenn og fedre selv viser at de underordner seg i samsvar med Guds vilje. Det gjør de ved å utøve sitt lederskap i overensstemmelse med Bibelens prinsipper, lik dem vi finner i Efeserne 5: 28, 29 og 6: 4: «På denne måten bør mennene elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv, for ingen har noensinne hatet sitt eget kjød; men han før og pleier det, slik Kristus også gjør med menigheten.» «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.»
Hva som vil hjelpe oss til å underordne oss
15. Hvilken av åndens frukter vil hjelpe oss til å underordne oss?
15 Hva vil hjelpe oss til å underordne oss i samsvar med Guds vilje på disse forskjellige områdene? For det første det at vi har uselvisk kjærlighet — kjærlighet til Jehova Gud og til dem han har satt over oss. Vi leser i 1. Johannes 5: 3: «For dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» Jesus Kristus påpekte det samme ifølge Johannes 14: 15: «Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud.» Ja, kjærlighet — den fremste av åndens frukter— vil hjelpe oss til å verdsette alt det Jehova har gjort for oss, og vil derfor hjelpe oss til å underordne oss. — Galaterne 5: 22.
16. Hvordan er gudsfrykt til hjelp i forbindelse med det å underordne seg?
16 For det andre vil det at vi har frykt for å mishage Jehova, hjelpe oss, for det «er å hate det onde». (Ordspråkene 8: 13) Det er ikke tvil om at frykten for å mishage Jehova vil hindre oss i å inngå kompromiss på grunn av menneskefrykt. Gudsfrykten vil også hjelpe oss til å følge Guds veiledning, uansett hvilke vanskeligheter som må overvinnes. Den vil dessuten hindre oss i å gi etter for fristelser eller for tilbøyeligheten til å handle galt. Bibelen viser at det var frykten for Jehova som gjorde det mulig for Abraham å forsøke å ofre sin kjære sønn Isak, og det var frykten for å mishage Jehova som hjalp Josef til å motstå Potifars kones umoralske tilnærmelser. — 1. Mosebok 22: 12; 39: 9.
17. Hvordan hjelper tro oss til å underordne oss?
17 En tredje ting som hjelper oss, er tro på Jehova Gud. Troen vil hjelpe oss til å følge veiledningen i Ordspråkene 3: 5, 6: «Stol på [Jehova] av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.» Troen vil spesielt hjelpe oss når det ser ut som om vi lider urettferdig, eller når vi føler at vi blir diskriminert på grunn av rase eller nasjonalitet eller på grunn av en personlighetskonflikt. Noen føler seg kanskje forbigått fordi de ikke er blitt anbefalt til å tjene som eldste eller menighetstjenere. Hvis vi har tro, vil vi vente på at Jehova ordner opp i saken på det tidspunkt han mener er best. I mellomtiden trenger vi kanskje å framelske tålmodighet og utholdenhet. — Klagesangene 3: 26.
18. Hvilken fjerde ting hjelper oss til å underordne oss?
18 En fjerde ting som hjelper oss, er ydmykhet. En som er ydmyk, har ingen vanskeligheter med å underordne seg i samsvar med Guds vilje, for ’med et ydmykt sinn anser han de andre for å være høyere enn seg selv’. En som er ydmyk, er villig til å oppføre seg som «en av de mindre». (Filipperne 2: 2—4; Lukas 9: 48) Men en som er stolt, synes det er ille å underordne seg og ergrer seg over det. Det er blitt sagt at et slikt menneske heller vil bli ødelagt av ros enn frelst av kritikk.
19. Hvilket godt eksempel var en tidligere president for Selskapet Vakttårnet når det gjelder ydmykhet?
19 Joseph Rutherford, Selskapet Vakttårnets andre president, var et godt eksempel når det gjelder ydmykhet og gudfryktig underordning. Da Hitler forbød Jehovas vitners arbeid i Tyskland, skrev de tyske brødrene til Rutherford og spurte hva de skulle gjøre, siden møtene og forkynnelsesarbeidet var blitt forbudt. Han nevnte dette for Betel-familien og innrømmet ærlig at han ikke visste hva han skulle si til de tyske brødrene, særlig i betraktning av den strenge straffen de risikerte. Han sa at hvis noen visste hva han burde si, ville han gjerne høre det. For en ydmyk innstilling!b
Fordeler ved å underordne seg
20. Hvilke velsignelser bringer det å underordne seg i samsvar med Guds vilje?
20 Noen spør kanskje: Hvilke fordeler er det ved å underordne seg i samsvar med Guds vilje? Det er virkelig mange ting. Vi slipper den bekymring og frustrasjon som rammer dem som opptrer uavhengig. Vi kan stå i et godt forhold til Jehova Gud. Vi får det aller beste samkvem med våre kristne brødre. Fordi vi er lovlydige, unngår vi unødige problemer med verdslige myndigheter. Vi oppnår også et lykkelig familieliv, som ektemenn og hustruer, som foreldre og barn. Og når vi fortsetter å underordne oss, handler vi i samsvar med veiledningen i Ordspråkene 27: 11 (EN): «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!»
[Fotnoter]
a En gift pioner hadde en samtale med en enslig pioner hvor han roste sin kone for hennes respekt og kjærlige støtte. Den enslige pioneren syntes at vennen også burde ha sagt noe om de andre gode egenskapene hans kone hadde. Men noen år senere, da den enslige broren selv ble gift, forstod han hvor avgjørende det er for den ekteskapelige lykke at hustruen gir sin kjærlige støtte.
b Etter at han hadde bedt mye og studert mye i Guds Ord, ble det klart for ham hva han skulle svare brødrene i Tyskland. Det var ikke opp til ham å fortelle dem hva de skulle eller ikke skulle gjøre. De hadde Guds Ord, som fortalte dem hva de burde gjøre når det gjaldt å komme sammen på møter og å forkynne. De tyske brødrene gikk derfor under jorden og fortsatte å adlyde Jehovas befaling om å komme sammen og å vitne om hans navn og rike.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvilke mennesker har Gud brukt som kanaler for meddelelse, og hva skylder hans tjenere dem?
◻ I hvilke forskjellige forbindelser får gudfryktig underordning sin anvendelse?
◻ Hvilke egenskaper vil hjelpe oss til å underordne oss?
◻ Hvilke velsignelser bringer det å underordne seg i samsvar med Guds vilje?
[Bilde på side 16]
Gud brukte tempelordningen i Jerusalem for å meddele sin vilje til sitt folk
[Bilde på side 18]
Områder hvor vi kan underordne oss i samsvar med Guds vilje