RUST

Rødbrunt, porøst belegg som dannes på jern, særlig når det blir utsatt for fuktig luft; i videre forstand belegg som ved korrosjon dannes på et hvilket som helst metall. Jern ruster, om kobber og sølv sier man at det korroderer, og selv gull kan under visse forhold bli angrepet av visse syrer eller grunnstoffer. Det hebraiske ordet chelʼạh, som blir oversatt med «rust» (NO, EN, NB, NV), er avledet av et ord som betyr «få en lidelse» (2Kr 16: 12), og når det dreier seg om metaller, refererer det til rust. (Ese 24: 6, 11, 12) Det greske ordet brọsis betyr bokstavelig «spising» (Mt 6: 19, 20), mens iọs betyr både «gift» (Ro 3: 13; Jak 3: 8) og «rust» (Jak 5: 3).

Esekiel sammenlignet Jerusalem med en kobbergryte med vid åpning og sa: «Dens rust er i den.» Rusten var et bilde på den urenhet, løsaktige oppførsel og blodsutgytelse som Jerusalem hadde gjort seg skyldig i. Etter at det var blitt kokt kjøtt i gryten, skulle følgende gjøres med den: «Still den tom på dens kull, for at den kan bli het; og dens kobber skal bli opphetet, og dens urenhet skal bli smeltet midt i den. La dens rust bli fortært [og dens kobber kan brenne, så dens urenhet kan smelte i den, dens rust bli fortært; RS].» – Ese 24: 3–12.

Jesus Kristus sa i Bergprekenen: «Slutt med å samle dere skatter på jorden, hvor møll og rust [brọsis] fortærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Samle dere i stedet skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust fortærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler.» (Mt 6: 19, 20) Materiell rikdom som bare hopes opp, blir ikke til nytte for noen; det som ikke blir brukt, vil lett kunne ruste, og til slutt blir det helt verdiløst også for eieren. Det forholder seg slik som Jakob advarende sier til rike mennesker som setter sin lit til sin materielle rikdom: «Deres rikdom har råtnet . . . Deres gull og sølv har rustet bort, og rusten [iọs] skal være til et vitnesbyrd mot dere og fortære deres kjøtt. Noe som er liksom ild, er hva dere har samlet i de siste dager. Se, lønnen til arbeiderne som høstet åkrene deres, den som blir holdt tilbake av dere, fortsetter å rope, og høstfolkenes rop om hjelp har trengt inn i hærstyrkenes Jehovas ører.» (Jak 5: 2–4) I stedet for å bruke sin rikdom på rette måte holder de midler urettmessig tilbake. Jo lenger de gjør dette, og jo mer rust det setter seg på rikdommen, jo mer alvorlig blir vitnesbyrdet mot dem når de blir stilt foran Guds dommertrone. Jesus anbefalte at man tvert imot gjør god bruk av de materielle midler man har, da han sa: «Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige rikdom, slik at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger.» – Lu 16: 9.