Hvordan spott kan utholdes med den rette innstilling. Jesus Kristus var hele tiden klar over at han ville bli utsatt for spott, og at det ville ende med at han ble drept. Men han forstod at den hån og spott han ble utsatt for, i virkeligheten var rettet mot Jehova, som han representerte, og dette var enda mer smertefullt for ham, for han ’gjorde alltid de ting som behaget hans Far’ (Joh 8: 29), og det som lå ham sterkest på hjertet, var helligelsen av hans Fars navn. (Mt 6: 9) «Når han ble skjelt ut, begynte han ikke å skjelle igjen. Når han led, begynte han ikke å true, men fortsatte å overgi seg til ham som dømmer rettferdig,» skrev apostelen Peter da han formante sine medkristne, spesielt dem som var slaver, til ikke å ta igjen hvis de ble utsatt for en slik behandling. Som Peter skrev, hadde Kristus ’etterlatt dem et eksempel for at de skulle følge nøye i hans fotspor’. – 1Pe 2: 18–23.

Ettersom Jesu disipler var ubetydelige i verdens øyne og var upopulære på grunn av sin virksomhet og sitt budskap, ble de ofte utskjelt. (Jf. Joh 9: 28, 29; 17: 14; 1Kt 1: 18; 4: 11–13.) Men de skulle ikke ta igjen overfor motstandere som skjelte dem ut. Dette hadde Jesus vist dem ved sitt eksempel. (1Pe 2: 21, 23) Selv om han ble anklaget for å være henfallen til vin, være en fråtser, stå i ledtog med Djevelen, bryte sabbaten og være en gudsbespotter, begynte han ikke å ta igjen ved å skjelle ut dem som kom med disse anklagene. (Mt 11: 19; 26: 65; Lu 11: 15; Joh 9: 16) Da Jesus ble utsatt for falske anklager i nærvær av Pilatus, forble han taus. (Mt 27: 12–14) Når de kristne fulgte hans eksempel i denne henseende, kunne dette ha god virkning på noen motstandere og få dem til å erkjenne at anklagene var grunnløse. Dette kunne til og med føre til at de begynte å ære Gud. – Jf. Ro 12: 17–21; 1Pe 2: 12.