Spørsmål fra leserne
◼ Passer det seg for en kristen kvinne å bruke smykker og kosmetikk og å farge håret?
Både i fortiden og i våre dager har noen som hevder at de følger Bibelen, utviklet strenge, men svært forskjellige syn på det å pynte seg.a
Kvinnene i noen religionssamfunn skyr fullstendig kosmetikk og smykker. Boken The Amish People forteller for eksempel at Amish-folket «er strenge når det gjelder sitt utseende, for de mener at ethvert medlem som er levende opptatt av et verdslig utseende, er truet, siden interessen heller burde vært fokusert på åndelige hensyn framfor fysiske. Noen . . . vil sitere Bibelen».
Deretter blir 1. Samuelsbok 16: 7 sitert: «Men [Jehova] sa til Samuel: ’Se ikke på hans utseende og høye vekst . . . Menneskene ser på det ytre, men [Jehova] ser på hjertet.’» Dette skriftstedet siktet imidlertid til høyden til Eliab, en av Davids brødre. Det fremgår tydelig av sammenhengen at Gud i dette tilfellet ikke uttalte seg om hvordan man burde stelle eller pynte seg, om hvorvidt David eller brødrene hans stelte håret sitt eller hadde pynt på klærne sine. — 1. Mosebok 38: 18; 2. Samuelsbok 14: 25, 26; Lukas 15: 22.
Dette viser at noen som mener at kristne bør være utpreget enkle og ikke bør bruke kosmetikk og smykker, støtter seg til skriftsteder som de anvender på en gal måte. Bibelen inneholder faktisk ikke noen detaljert drøftelse av hvordan man bør stelle eller pynte seg. Den anbefaler heller ikke noen bestemte måter å bruke kosmetikk på, mens den forbyr andre. Den gir oss imidlertid noen fornuftige retningslinjer. La oss se på disse og tenke over hvordan vi kan anvende dem i dag.
Apostelen Paulus gav denne inspirerte veiledningen: «Likeså ønsker jeg at kvinnene skal pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med hårfletningsfrisyrer og gull eller perler eller meget kostbar klesdrakt.» (1. Timoteus 2: 9, NW) Peter skrev noe lignende: «La ikke deres pryd være den ytre, som består i å flette håret og ta på seg gullsmykker eller bære ytterkledninger, men la den være hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd, som er av stor verdi i Guds øyne.» — 1. Peter 3: 3, 4, NW.
De greske ordene som er gjengitt med «pynte», «velordnede» og «pryd», er former av koʹsmos, som også er roten til ordet «kosmetikk», som ifølge Norsk Riksmålsordbok betyr «(den) kunst å bevare og utvikle særl. hudens og hårets skjønnhet». Disse skriftstedene hjelper oss altså til å besvare spørsmål om bruk av kosmetikk eller make-up, bruk av smykker og andre måter en kvinne kan pynte seg på.
Mente Paulus og Peter at kristne kvinner ikke må flette håret, gå med perler og gullsmykker eller, i utvidet forstand, bruke kosmetikk? Nei. Hvis man hevder det, vil det være det samme som å si at kvinner heller ikke må «bære ytterkledninger». Dorkas, som Peter oppreiste fra de døde, var avholdt blant annet fordi hun laget «ytterkledninger» til andre søstre. (Apostlenes gjerninger 9: 39, NW) Tanken i 1. Timoteus 2: 9 og 1. Peter 3: 3, 4 kan derfor ikke være at søstre skal unngå hårfletninger, perler, ytterkledninger og lignende. Paulus understreket snarere nødvendigheten av at kvinnene viste beskjedenhet og hadde et sunt sinn når det gjaldt det å stelle og pynte seg. Peter viste at kvinnene ikke burde legge for stor vekt på sitt ytre, men heller vie sin indre ånd større oppmerksomhet for å kunne vinne sin ikke-troende ektemann.
Enkelt sagt forbyr ikke Bibelen ethvert forsøk på å forbedre eller pynte på sitt utseende. Noen av Guds tjenere, både menn og kvinner, brukte smykker. (1. Mosebok 41: 42; 2. Mosebok 32: 2, 3; Daniel 5: 29) Den trofaste Ester tok imot en omfattende skjønnhetsbehandling med kosmetiske oljer, parfymer og massasje. (Ester 2: 7, 12, 15; jevnfør Daniel 1: 3—8.) Gud sa at han billedlig talt pyntet Israel med armbånd, et kjede, en ring i nesen og øreringer. Og Israel ble «strålende vakker». — Esekiel 16: 11—13.
Beretningen i Esekiel inneholder imidlertid en advarsel mot det å være for opptatt av sitt utseende. Gud sa: «Du kjente deg trygg på din skjønnhet og drev hor, fordi du hadde slikt ry. Som horkvinne bød du deg fram til enhver som gikk forbi.» (Esekiel 16: 15; Jesaja 3: 16, 19) Esekiel 16: 11—15 understreker derfor hvor forstandige Paulus’ og senere Peters råd om ikke å legge for stor vekt på det ytre er. Hvis en kvinne velger å pynte seg med smykker, bør både mengde og stil vitne om beskjedenhet. Smykkene bør ikke være prangende eller glorete. — Jakob 2: 2.
Hva så med kosmetikk, for eksempel leppestift, rouge, øyenskygge eller eyeliner? Kan en kristen kvinne bruke det? Arkeologer i Israel og i land i nærheten har funnet sminkedåser, speil og forskjellige redskaper til påføring av kosmetikk. Ja, kvinnene i det gamle Midtøsten brukte kosmetiske produkter som var forløpere til mange av dagens produkter. Navnet til Jobs datter Keren-Happuk betydde sannsynligvis «sminke-horn» eller «sminkedåsen». — Job 42: 13—15.
Kosmetikk ble til en viss grad brukt i Israel, men bibelske eksempler viser faren ved å gå til ytterligheter. Flere år etter at Jesabel var blitt dronning i Israel, ’sminket hun øynene og pyntet seg på hodet’. (2. Kongebok 9: 30) Da Gud senere beskrev hvordan Israel traktet etter hedenske nasjoners umoralske oppmerksomhet, sa han at Israel ’pyntet seg med smykker av gull, gjorde øynene store med sminke og gjorde seg fin’. (Jeremia 4: 30; Esekiel 23: 40) Verken disse eller andre skriftsteder sier at det er galt å bruke kunstige midler for å forbedre sitt utseende. Beretningen om Jesabel antyder imidlertid at hun la på mye øyensminke for at det skulle kunne ses på lang avstand, til og med av Jehu som var utenfor slottet. Hva lærer vi av dette? Jo, ikke overdriv bruken av kosmetikk.b
Det finnes neppe den kvinne som bruker smykker eller make-up, som selv synes at hennes måte å sminke seg på er upassende. Men det er ikke tvil om at en kvinne kan få den vanen å bruke for mye make-up, fordi hun er usikker eller lar seg påvirke av reklamen. Hun kan bli så vant til å se seg selv slik at hun ikke innser at det er i strid med den ’beskjedenhet og det sunne sinn’ de fleste kristne kvinner har. — Se Jakob 1: 23, 24.
Det er sant at smaken er forskjellig. Noen kvinner bruker lite eller ingen make-up og svært få eller ingen smykker, mens andre bruker mer make-up og flere smykker. Det vil derfor være forstandig ikke å dømme en som bruker kosmetikk og smykker på en annen måte enn det en selv gjør. Lokale skikker er en annen faktor. Det at noen måter å pynte seg på er godtatt i et annet land (eller var vanlige i gammel tid), betyr ikke at de uten videre kan anbefales lokalt.
En forstandig kristen kvinne vil fra tid til annen vurdere sitt ytre på nytt og spørre seg selv oppriktig: ’Bruker jeg flere smykker eller mer make-up (eller på en dristigere måte) enn de fleste andre kristne der hvor jeg bor? Etterligner jeg selvopptatte kjendiser eller forfengelige filmstjerner ved den måten jeg steller og pynter meg på, eller lar jeg meg først og fremst lede av 1. Timoteus 2: 9 (NW) og 1. Peter 3: 3, 4 (NW)? Ja, vitner den måten jeg steller og pynter meg på, om virkelig beskjedenhet, og viser den at jeg har oppriktig respekt for andres meninger og følelser?’ — Ordspråkene 31: 30.
Kvinner som har en kristen ektemann, kan spørre om hans mening og råd. Hvis man oppriktig ønsker det, kan man også få nyttige råd fra andre søstre. Det kan imidlertid være best å snakke med eldre, likevektige og forstandige søstre, framfor å henvende seg til en venninne som har samme smak som en selv. (Jevnfør 1. Kongebok 12: 6—8.) Bibelen sier at gudfryktige, eldre kvinner «kan bringe de unge kvinnene til fornuft, så de . . . er sunne i sinnet, ærbare . . . slik at Guds ord ikke skal bli spottet». (Titus 2: 2—5, NW) Ingen moden kristen kvinne ønsker at Guds ord eller hans folk «skal bli spottet» på grunn av hennes overdrevne bruk av smykker eller kosmetikk.
Bibelens beretning om Tamar viser at en kvinnes ytre kan stille henne i en bestemt kategori og formidle et klart budskap. (1. Mosebok 38: 14, 15) Hvilket budskap formidles gjennom en kristen kvinnes hårfrisyre og hårfarge (hvis hun har farget det) eller ved hennes bruk av smykker og kosmetikk? Er det det at dette er en sømmelig, beskjeden og likevektig tjener for Gud?
En som ser kristne i felttjenesten, eller som går på våre møter, bør få et positivt inntrykk. De fleste som ser oss, får vanligvis det. De fleste kristne kvinner gir ikke utenforstående noen grunn til å synes at de enten er sjuskete, eller at de er overdrevent sminket eller pyntet. Nei, de steller og pynter seg tvert imot som «kvinner som vil leve gudfryktig». — 1. Timoteus 2: 10.
[Fotnoter]
a I det tredje århundre etter Kristus hevdet Tertullianus at kvinner «som gnir huden med legemidler, farger kinnene med rød sminke og fremhever øynene med [svart] antimon, synder mot Ham». Han kritiserte også dem som farger håret sitt. Tertullianus anvendte Jesu ord i Matteus 5: 36 på en gal måte da han sa: «De motsier Herren! ’Se!’ sier de, ’i stedet for hvitt eller svart, farger vi [håret vårt] gult.’» Han la til: «Du kan til og med finne folk som skjemmes over at de er gamle, og prøver å farge det hvite håret sitt svart.» Dette var Tertullianus’ personlige mening. Men han fordreide tingene, for hele argumentet hans var basert på det syn at kvinner er årsaken til menneskenes fortapelse og derfor bør ’gå omkring som Eva, i sorg og anger’ over ’den første synds vanære’. Bibelen sier ikke dette. Gud holdt Adam ansvarlig for menneskehetens synd. — Romerne 5: 12—14; 1. Timoteus 2: 13, 14.
b For ikke så lenge siden fokuserte amerikanske massemedier på en skandale hvor en TV-evangelist stod sentralt, men hans kone, som deltok i TV-programmene sammen med ham, tiltrakk seg nesten like stor oppmerksomhet. Ifølge nyhetsmeldingene vokste hun opp i den tro at «både make-up og filmer» er synd, men senere endret hun oppfatning og ble lagt merke til på grunn av en sterkt overdreven «make-up som var lagt på i tykke lag».
[Bilder på side 31]
Arkeologiske funn fra Midtøsten: sminkedåse i elfenben, speil og halssmykke i gull og karneol
[Rettigheter]
Alle tre: Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.