«Be for hverandre»

JEHOVA «hører bønner». (Salme 65: 3) Han vil alltid høre bønner som blir bedt av dem som helhjertet har innviet seg til ham, og vi kan være forvisset om at han lytter når de ber for hverandre.

Men hvorfor bør vi be for hverandre? Hva skal vi be om? Og hvilke gudlignende egenskaper framelsker vi når vi ber for hverandre?

Hvorfor bør vi be for hverandre?

Bibelen oppfordrer Jehovas folk til å be for hverandre. Apostelen Paulus bad til Gud for andre. (Kolosserne 1: 3; 2. Tessaloniker 1: 11) Disippelen Jakob skrev dessuten: «Be for hverandre.» — Jakob 5: 16.

Bønner som blir bedt for andre tjenere for Gud, er virkningsfulle. Det blir vist ved det som står i Jakob 5: 13—18, hvor en kristen som er åndelig syk, blir oppfordret til å la menighetens eldste ’be over seg og salve seg med olje i Herrens navn’. Når den som er bekymret, hører den bønnen som blir bedt for ham, kan det styrke ham og overbevise ham om at Gud også vil besvare de bønner han selv ber. (Salme 23: 5; 34: 19) I tillegg til at de eldste ber sammen med vedkommende, forsøker de å hjelpe ham til å gjenvinne sin åndelige helse ved å drøfte bibelske tanker som er som lindrende olje.

Jakob tilføyer: «Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp.» Ja, den som er åndelig syk, vil høyst sannsynlig bli hjulpet av «troens bønn», som de eldste ber over ham. Hvis han er villig til å ta imot den hjelp Bibelen gir, vil dessuten Gud «reise ham opp» til en åndelig sunn tilstand. Men hva om vedkommende er åndelig syk fordi han har begått en alvorlig synd? Hvis han angrer, vil Jehova tilgi ham.

«Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre,» sier Jakob, «så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. . . . da han [Elia] bad om at det ikke måtte regne over landet, falt det ikke regn på tre år og seks måneder. Så bad han på ny, og da gav himmelen regn, og jorden bar igjen sin grøde.» (1. Kongebok 17: 1—7; 18: 1, 42—45) Et rettferdig menneskes bønn som er i samsvar med Guds vilje, utretter mye. — 1. Johannes 5: 14, 15.

Hva kan vi be om?

Vi kan be om hva som helst når vi ber for en av våre medtroende. Paulus oppfordret for eksempel andre til å be om at det måtte bli gitt ham evne til å tale når han skulle forkynne det gode budskap. (Efeserne 6: 17—20, vers 19 fra NW) Hva om vi vet at noen blir fristet? Vi kan be om at han «ikke må gjøre noe ondt», og at Gud ikke må føre ham inn i fristelse, men fri ham fra den onde, Satan Djevelen. (2. Korinter 13: 7; Matteus 6: 13, NW) Og hvis noen er fysisk syke, kan vi be Jehova om å gi ham den styrke han trenger for å utholde sykdommen. — Salme 41: 2—4.

Det er alltid på sin plass å be for andre tilbedere av Jehova som blir forfulgt. Paulus og hans reisefeller ble utsatt for hard forfølgelse, og han sa til de kristne i Korint: «Dere skal hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for Guds nådige hjelp og det han har gjort mot oss, stige opp fra manges munn.» (2. Korinter 1: 8—11; 11: 23—27) Selv om vi skulle bli fengslet, kan vi be for dem av våre brødre som blir forfulgt. Vi må ikke glemme at Jehova «hører de rettferdiges bønn». — Ordspråkene 15: 29.

Vi bør spesielt be for dem av våre brødre som har et stort ansvar innen Jehovas organisasjon. Det innbefatter dem som leder organisasjonen og tilveiebringer den åndelige føde som blir delt ut av den ’tro og kloke tjener’. (Matteus 24: 45—47) Medlemmene av Jehovas vitners styrende råd fortjener at vi ber for dem, og vi kan be om at Gud må gi dem «den Ånd som gir visdom». — Efeserne 1: 16, 17.

Kristne egenskaper blir framelsket

Når vi ber for våre medtroende, viser vi at vi er omsorgsfulle, uselviske og kjærlige. Det å vise en uselvisk, kjærlig omsorg for våre åndelige brødre og søstre er i harmoni med Paulus’ uttalelse om at kjærligheten ’ikke søker sitt eget’. (1. Korinter 13: 4, 5) Når vi ber for andre, viser vi at vi ’ikke bare tenker på vårt eget beste, men på de andres’. (Filipperne 2: 4) Når vi nevner de andres åndelige ve og vel i våre bønner, vil vi også oppdage at vi blir nærere knyttet til dem i den broderlige kjærlighet som skulle kjennetegne Jesu disipler. — Johannes 13: 34, 35.

Vi framelsker medfølelse for dem vi ber for. (1. Peter 3: 8) Vi får sympati for dem når vi deler deres interesser og bekymringer. Tenk på menneskekroppen. Hvis en hånd blir skadet, bruker vi den andre til å pleie den og til å forsøke å minske de lidelsene som skaden forårsaker. (Jevnfør 1. Korinter 12: 12, 26.) Når vi ber for brødre og søstre som lider vondt, får vi sympati for dem. Dessuten hjelper det oss til å ha dem i tankene. Det er vi som vil tape på å glemme å ta med våre trofaste medkristne i våre bønner, for Gud og Kristus svikter dem ikke. —1. Peter 5: 6, 7.

Vi får et større mål av forskjellige gudlignende egenskaper når vi ber for andre. Vi blir mer forståelsesfulle og tålmodige med dem. Vi fjerner en eventuell bitterhet og gir isteden rom for oppbyggende tanker som gjør oss mer hengivne og glade. Når vi ber for andre, fremmer vi også freden og enheten blant Jehovas folk. — 2. Korinter 9: 13, 14.

Fortsett å be for hverandre

I likhet med Paulus kan vi oppfordre andre til å be for oss. I tillegg til at våre venner ber sammen med oss, kan de be til Gud for oss når de ber alene. De kan nevne vårt navn og det spesielle problemet vi kjemper med, og be om at han må hjelpe oss. Og det vil han, for «Herren vet . . . å utfri de gudfryktige av prøvelser». — 2. Peter 2: 9.

Vitner for Jehova som nevner oss i sine bønner, møter også selv prøvelser — kanskje enda vanskeligere prøvelser enn vi gjør. Likevel nevner de våre bekymringer for den evige Konge og feller kanskje til og med tårer for vår skyld. (Jevnfør 2. Korinter 2: 4; 2. Timoteus 1: 3, 4.) Hvor takknemlige bør vi ikke være for det! La derfor vår verdsettelse og de andre grunnene som vi nettopp har drøftet, tilskynde oss til å be for hverandre.