’Søk fred og jag etter den’
«Stor er [Jehova], som unner sin tjener lykke og fred!» — SALME 35: 27.
1. Hvilken fred erfarer vi i dag?
FOR en glede det er å erfare fred i denne splittede verden! For en glede det er å tilbe Jehova, «fredens Gud», og få del i de velsignelsene som følger med hans «fredspakt»! Hvor godt det er at vi midt oppe i livets påkjenninger kan erfare «Guds fred, som overgår all forstand», og «den fred som binder sammen» Guds folk uten hensyn til nasjonalitet, språk, rase og sosial bakgrunn! — 1. Tessaloniker 5: 23; Esekiel 37: 26; Filipperne 4: 7; Efeserne 4: 3.
2, 3. a) Guds folk som et hele kommer til å bestå, men hva kan skje med enkelte kristne? b) Hva oppfordrer Bibelen oss til å gjøre?
2 Som Jehovas vitner setter vi pris på denne freden. Men vi kan ikke ta den for gitt. Freden blir ikke opprettholdt automatisk bare fordi vi er knyttet til en kristen menighet, eller fordi vi tilfeldigvis hører med til en kristen familie. Den salvede rest og dens medarbeidere, de «andre sauer», kommer til å bestå som én hjord helt til enden, men enkeltpersoner kan tape sin fred og falle fra. — Johannes 10: 16; Matteus 24: 13; Romerne 11: 22; 1. Korinter 10: 12.
3 Apostelen Paulus kom med følgende advarsel til sine samtidige salvede kristne: «Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.» (Hebreerne 3: 12) Denne advarselen gjelder også den store skare. Bibelen oppfordrer derfor de kristne til å «søke fred og jage etter den. For Herrens øyne følger de rettferdige, og han vender øret til deres bønn. Men Herren vender seg mot dem som gjør det onde». — 1. Peter 3: 10—12; Salme 34: 15, 16.
«Å ha sinnet rettet mot kjødet»
4. Hva kan forstyrre vår fred med Gud?
4 Hva kan stanse oss i våre bestrebelser for å jage etter fred? Paulus sier: «Å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død, men å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred, ettersom det å ha sinnet rettet mot kjødet betyr fiendskap mot Gud.» (Romerne 8: 6, 7, NW) Med «kjødet» sikter Paulus til vår falne tilstand som ufullkomne mennesker med nedarvede, syndige tilbøyeligheter. Hvis vi gir etter for det falne kjøds tilbøyeligheter, vil vår fred bli ødelagt. Hvis en kristen uten å angre gjør seg skyldig i umoral, lyver, stjeler, bruker narkotika eller bryter Guds lov på annen måte, ødelegger han den fred med Jehova han en gang hadde. (Ordspråkene 15: 8, 29; 1. Korinter 6: 9, 10; Åpenbaringen 21: 8) Og hvis han lar materielle ting bli viktigere for ham enn åndelige forhold, er hans fred med Gud alvorlig truet. — Matteus 6: 24; 1. Johannes 2: 15—17.
5. Hvordan kan vi jage etter fred?
5 På den annen side sa Paulus også: «Å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» Fred hører med til åndens frukt, og hvis vi øver opp hjertet vårt til å verdsette det som er åndelig, og ber om at Guds ånd må hjelpe oss med dette, da kan vi unngå «å ha sinnet rettet mot kjødet». (Galaterne 5: 22—24) I 1. Peter 3: 10—12 blir fred knyttet til rettferdighet. (Romerne 5: 1) Peter sier at det å jage etter fred har å gjøre med det å «vende seg fra det onde og gjøre det gode». Guds ånd kan hjelpe oss til å ’jage etter rettferdighet’ og derved bevare vår fred med Gud. — 1. Timoteus 6: 11, 12.
6. Hva er de eldste forpliktet til når det gjelder freden i menigheten?
6 Det å jage etter fred er noe de eldste i menigheten er sterkt opptatt av. Hvis noen for eksempel prøver å introdusere fordervende handlinger, er de eldste forpliktet til å beskytte menigheten ved å forsøke å irettesette synderen. Hvis han lar seg irettesette, vil han gjenvinne sin fred. (Hebreerne 12: 11) I motsatt fall må han kanskje bli utvist, slik at menighetens fredelige forhold til Jehova kan bli bevart. — 1. Korinter 5: 1—5.
Fred med våre brødre
7. Hvilket utslag av å ha «sinnet rettet mot kjødet» advarte Paulus korinterne mot?
7 Hvis vi ’har sinnet rettet mot kjødet’, kan vi ikke bare ødelegge vår fred med Gud, men også vårt gode forhold til andre kristne. Paulus skrev til korinterne: «Dere er fortsatt kjødelige. For når det er skinnsyke og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige, og vandrer dere ikke da slik som mennesker gjør?» (1. Korinter 3: 3, NW) Skinnsyke eller misunnelse og strid er det stikk motsatte av fred.
8. a) Hvordan kan det gå med en som volder misunnelse og strid i menigheten? b) Hva er viktig hvis vi skal ha fred med Gud?
8 Det er en meget alvorlig sak å forstyrre menighetens fred ved å volde misunnelse og strid. Apostelen Johannes skrev noen advarende ord i forbindelse med en egenskap som i likhet med fred hører med til åndens frukt: «Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett.» (1. Johannes 4: 20) På samme måte kan vi spørre om en som volder misunnelse eller strid blant brødre, virkelig kan ha fred med Gud. Selvfølgelig kan han ikke det. Vi får denne oppfordringen: «Gled dere! Sørg for at alt kommer i rett stand, la dere vise til rette! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.» (2. Korinter 13: 11) Ja, hvis vi holder fred med hverandre, da vil kjærlighetens og fredens Gud være med oss.
9. Hvordan vet vi at det av og til vil forekomme misforståelser og uoverensstemmelser blant kristne?
9 Dette betyr ikke at det aldri vil forekomme misforståelser mellom kristne. I ukene etter pinsedagen oppstod det en uoverensstemmelse i den nyopprettede kristne menighet om den daglige utdelingen av mat. (Apostlenes gjerninger 6: 1) Ved en anledning ble det en «skarp strid» mellom Paulus og Barnabas på grunn av en uoverensstemmelse. (Apostlenes gjerninger 15: 39) En gang måtte Paulus formane Evodia og Syntyke, som sikkert var fine og ivrige søstre, til å «ha det samme sinn i Herren». (Filipperne 4: 2, EN) Det er ikke overraskende at Jesus gav en detaljert veiledning angående hvordan kristne kunne løse problemene når freden mellom dem var blitt forstyrret, og at han understreket nødvendigheten av å ta hånd om slike problemer straks. (Matteus 5: 23—25; 18: 15—17) Han ville ikke ha gitt denne veiledningen hvis han ikke hadde forutsett at det ville oppstå vanskeligheter blant hans etterfølgere.
10. Hva slags situasjoner kan av og til oppstå i en menighet, og hvilket ansvar medfører det for alle de impliserte?
10 I vår tid er derfor muligheten avgjort til stede for at noen kan bli støtt på grunn av en taktløs bemerkning eller noe de oppfatter som en fornærmelse fra en medkristen. Andre kan kanskje ergre seg intenst over et bestemt karaktertrekk hos en annen. Forskjellige personligheter kan kollidere. Noen er kanskje sterkt uenig i en avgjørelse som er truffet av de eldste. Innen et eldsteråd finnes det kanskje en eldste som har meget sterke meninger, og som forsøker å dominere de andre eldste. Selv om slikt kan forekomme, må vi likevel søke fred og jage etter den. Det er vårt ansvar å behandle disse problemene på en kristen måte og derved bevare «den fred som binder sammen». — Efeserne 4: 3.
11. Hva har Jehova gitt oss for å hjelpe oss til å jage etter fred med hverandre?
11 Bibelen sier: «Stor er [Jehova], som unner sin tjener lykke og fred!» (Salme 35: 27) Ja, Jehova ønsker at vi skal ha fred. Han har derfor gitt oss to enestående gaver som en hjelp til å bevare freden oss imellom og freden med ham. Den ene er hellig ånd, som fred er en frukt av, i likhet med beslektede fredelige egenskaper som overbærenhet, vennlighet, godhet og selvbeherskelse. (Galaterne 5: 22, 23) Den andre er guddommelig visdom, som vi kan lese følgende om: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig [rimelig, EN] og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter.» — Jakob 3: 17, 18.
12. Hva bør vi gjøre hvis vår fred med våre brødre er blitt forstyrret?
12 Når vår fred med andre blir forstyrret, bør vi derfor be om å få visdom ovenfra så vi kan forstå hvordan vi skal opptre, og vi bør be om å bli styrket av hellig ånd til å gjøre det som er rett. (Lukas 11: 13; Jakob 1: 5; 1. Johannes 3: 22) I samsvar med vår bønn kan vi deretter søke rettledning i Bibelen, kilden til guddommelig visdom. Vi kan også undersøke tilgjengelig bibelsk litteratur for å finne veiledning i hvordan skriftstedene skal anvendes. (2. Timoteus 3: 16) Vi ønsker kanskje også å søke råd hos de eldste i menigheten. Endelig bør vi så følge den veiledningen vi har fått. I Jesaja 54: 13 står det: «Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.» I dette ligger det at vår fred avhenger av at vi etterlever det Jehova lærer oss.
«Salige er de som skaper fred»
13, 14. a) Hva innebærer det å være en fredsstifter? b) Hvordan kan vi bli fredsstiftere?
13 Jesus sa i sin bergpreken: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matteus 5: 9) Eldre norsk oversettelse sier her: «Salige er de fredsommelige.» Men det siktes ikke til folk som bare er rolige eller stillferdige av natur. Det greske ordet som er brukt her, betyr bokstavelig «fredsstiftere» eller slike som skaper fred. En fredsstifter er dyktig til å gjenopprette freden når den er blitt forstyrret. Men en fredsstifter forsøker først og fremst å unngå at freden i det hele tatt blir forstyrret. ’Freden rår i hans hjerte.’ (Kolosserne 3: 15) Hvis Guds tjenere bestreber seg på å være fredsstiftere, vil de begrense problemene blant seg til et minimum.
14 En som skal bli fredsstifter, må være klar over sine egne svakheter. En kristen kan kanskje ha et hissig gemytt eller være sårbar og nærtagende. I en presset situasjon vil kanskje følelsene løpe av med ham så han glemmer bibelske prinsipper. Det er ikke overraskende at dette kan forekomme blant ufullkomne mennesker. (Romerne 7: 21—23) Men fiendskap, strid og vredesutbrudd blir ikke desto mindre betegnet som kjødets gjerninger. (Galaterne 5: 19—21, NW, EN) Hvis vi oppdager at vi har tendenser i denne retning — eller hvis andre gjør oss oppmerksom på at vi har det — bør vi be inderlig og vedholdende om at Jehovas ånd må hjelpe oss til å utvikle selvbeherskelse og mildhet. Ja, alle bør bestrebe seg på å utvikle slike egenskaper som ledd i en ny personlighet. — Efeserne 4: 23, 24; Kolosserne 3: 10, 15.
15. Hvordan er det i strid med visdommen ovenfra å være urimelig og egenrådig?
15 Det kan forekomme at en menighet eller et eldsteråd blir uroet av en eller annen som er stri og påståelig, og som alltid skal ha viljen sin. Når det dreier seg om Guds lov, bør en kristen selvfølgelig være bestemt og ubøyelig. Og hvis vi mener at vi har en god idé som kan være til gagn for andre, er det ikke noe galt i at vi uttaler oss åpenhjertig, hvis vi bare begrunner vår oppfatning. Men vi ønsker ikke å ligne verdslige mennesker som er «uforsonlige». (2. Timoteus 3: 1—4) Visdommen ovenfra er fredsæl og rimelig. De som handler egenrådig og viser mangel på smidighet, bør gi akt på Paulus’ veiledning til filipperne: «Gjør ikke noe av selvhevdelse.» — Filipperne 2: 3.
16. Hvordan kan Paulus’ veiledning i brevet til filipperne hjelpe oss til å overvinne trangen til selvhevdelse?
16 I det samme brevet formaner Paulus oss til å ’være ydmyke’ og i oppriktighet ’sette de andre høyere enn oss selv’. Dette er det stikk motsatte av selvhevdelse. En moden kristen tenker ikke først og fremst på å gjennomtvinge sine egne ideer, å redde ansikt eller beskytte sin egen stilling og autoritet. Dette ville være i strid med Paulus’ formaning om hvilken innstilling vi skal ha: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.» — Filipperne 2: 4; 1. Peter 5: 2, 3, 6.
Fredelige ord
17. Hvordan kan freden i menigheten bli forstyrret ved en urett bruk av tungen?
17 En som jager etter fred, er spesielt påpasselig med hvordan han bruker tungen. Jakob advarer: «Slik er det også med tungen: Den er et lite lem, men kan skryte av store ting. Tenk på at en liten ild kan sette den største skog i brann!» (Jakob 3: 5) Ondsinnet sladder, kritikk av andre bak deres rygg, uvennlige og harde ord, murring og klaging og uærlig smiger for å oppnå personlige fordeler — alt dette er kjødets gjerninger som kan forstyrre Guds folks fred. — 1. Korinter 10: 10; 2. Korinter 12: 20; 1. Timoteus 5: 13; Judas 16.
18. a) Hvordan bør alle impliserte parter forholde seg hvis tungen uforvarende er blitt brukt på en gal måte? b) Hvordan reagerer modne kristne hvis noen i sinne har kommet med sårende ord?
18 Jakob sa riktignok: «Men tungen makter ikke noe menneske å temme.» (Jakob 3: 8) Også modne kristne kan av og til si noe som de etterpå angrer oppriktig at de har sagt. Vi håper alle at andre vil tilgi oss slike feil, liksom vi tilgir dem. (Matteus 6: 12) Noen ganger kan et vredesutbrudd føre til at det bli sagt sårende ord. En fredsstifter vil da huske at «milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede». (Ordspråkene 15: 1) Det vil ofte være nok å puste dypt inn og avholde seg fra å gjengjelde sinte ord med flere sinte ord. Siden, når gemyttene har falt til ro, er en storsinnet fredsstifter i stand til å se bort fra ord som falt i stridens hete. Og en ydmyk kristen vil også kunne be om unnskyldning og forsøke å lege eventuelle sår han har forvoldt. Det er et tegn på moralsk styrke å kunne be om unnskyldning i all oppriktighet.
19. Hva lærer vi av Paulus og Jesus om hvordan veiledning bør gis?
19 Det hender at det er nødvendig å bruke tungen til å gi andre veiledning. Paulus irettesatte Peter offentlig da Peter opptrådte på en urett måte i Antiokia. Og Jesus kom med strenge formaninger i sine budskaper til de sju menighetene. (Galaterne 2: 11—14; Åpenbaringen, kapitlene 2, 3) Hvis vi studerer disse eksemplene, lærer vi at veiledningen ikke bør være så mild at poenget med den går tapt. Men Jesus og Paulus var ikke krasse eller ubarmhjertige. De gav ikke veiledning for å få utløp for sine egne frustrasjoner. De forsøkte i oppriktighet å hjelpe sine brødre. Hvis en som gir veiledning, føler at han ikke har full kontroll over tungen, vil han kanskje bestemme seg for å gjøre en pause og roe seg ned litt før han sier noe. Ellers kan han komme til å bruke krasse ord og skape et større problem enn det han forsøker å løse. — Ordspråkene 12: 18.
20. Hva bør være grunnlaget for alt vi sier til eller om våre brødre og søstre?
20 Som vi alt har nevnt, er fred og kjærlighet nær knyttet til hverandre som åndens frukt. Hvis det vi sier til våre brødre — eller om dem — alltid gjenspeiler vår kjærlighet til dem, da vil det styrke freden i menigheten. (Johannes 15: 12, 13) Våre ord må være ’vennlige og ha salt og kraft’. (Kolosserne 4: 6) De bør være tiltalende og appellere til hjertet. Jesus sa: «Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!» — Markus 9: 50.
«Gjør deres ytterste»
21. Hva kommer tydelig til uttrykk på Guds folks ukentlige møter og på deres stevner?
21 Salmisten skrev: «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen.» (Salme 133: 1) Ja, vi gleder oss over å være sammen med våre brødre, spesielt på våre ukentlige møter og på stevner og større sammenkomster. Ved slike anledninger legger også utenforstående merke til vår fred.
22. a) Hva vil nasjonene snart tro at de er i ferd med å oppnå, og hva vil det føre til? b) Hva slags virkelig fred vil Guds fredspakt føre til?
22 Nasjonene vil snart komme til å tro at de er i ferd med å oppnå fred uavhengig av Jehova. Men når de sier: «Fred og sikkerhet», da kommer en plutselig tilintetgjørelse over alle som ikke har fred med Gud. (1. Tessaloniker 5: 3, NW) Deretter vil den store Fredsfyrste videreføre sitt arbeid med å helbrede menneskeheten for de katastrofale følgene av at menneskene opprinnelig tapte sin fred med Gud. (Jesaja 9: 6, 7; Åpenbaringen 22: 1, 2) Da vil Guds fredspakt føre til en verdensomfattende fred. Også dyrene på jorden vil få oppleve en fredelig tilværelse uten fiendskap. — Salme 37: 10, 11; 72: 3—7; Jesaja 11: 1—9; Åpenbaringen 21: 3, 4.
23. Hva bør vi gjøre nå hvis vi håper å få leve i en fredelig, ny verden?
23 For en herlig tid det kommer til å bli! Ser du fram til den tiden med forventning? Da bør du ’legge vinn på å leve i fred med alle’. Søk fred nå med dine brødre og spesielt med Jehova. Ja, «siden dere venter disse ting, så gjør deres ytterste for at han til sist må finne dere uten plett og lyte og i fred». — Hebreerne 12: 14; 2. Peter 3: 14, NW.
Husker du?
◻ Hva kan ødelegge vår fred med Jehova?
◻ Hva slags misforståelser kan det bli nødvendig å rette på i menigheten?
◻ Hva har Jehova gjort for å hjelpe oss til å søke fred og jage etter den?
◻ Hvilke kjødelige holdninger kan forstyrre freden i menigheten, og hvordan kan vi motvirke dem?
[Bilde på side 22]
Det hersker stor fred blant dem som er lært av Jehova
[Bilde på side 24]
Det hersker en velgjørende fred blant brødre som tjener i enhet