La oss holde fast ved vår dyrebare tro!
«Til dem som i likhet med oss har det privilegium å ha fått en tro.» — 2. PETER 1: 1.
1. Hva sa Jesus til apostlene, men hva mente Peter likevel om seg selv?
KVELDEN før Jesus døde, sa han at alle apostlene ville komme til å forlate ham. En av dem, Peter, sa skrytende: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble i forbindelse med deg, skal jeg aldri bli brakt til å snuble!» (Matteus 26: 33) Men Jesus visste hvordan det ville gå. Det er grunnen til at han sa til Peter ved den samme anledningen: «Jeg har frambåret påkallelse for deg, for at din tro ikke må svikte; og du, når du en gang har vendt tilbake, da styrk dine brødre.» — Lukas 22: 32.
2. Hva var det Peter gjorde, som viste at hans tro var svak, selv om han var så selvsikker?
2 Peter, som var blitt for selvsikker angående sin tro, fornektet Jesus allerede samme natt. Tre ganger nektet han for at han i det hele tatt kjente Kristus! (Matteus 26: 69—75) Da han hadde «vendt tilbake», må hans Herres ord «styrk dine brødre» ha runget klart og tydelig i ørene hans. Resten av Peters liv ble i høy grad berørt av denne formaningen. Det ser vi av de to brevene hans som er bevart i Bibelen.
Hvorfor Peter skrev brevene
3. Hvorfor skrev Peter sitt første brev?
3 Omkring 30 år etter Jesu død skrev Peter sitt første brev, som han stilte til sine brødre i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, områder som nå utgjør det nordlige og vestlige Tyrkia. (1. Peter 1: 1) Blant dem som Peter skrev til, var det utvilsomt jøder; noen av dem var kanskje blitt kristne på pinsedagen i år 33. (Apostlenes gjerninger 2: 1, 7—9) Mange var ikke-jøder som opplevde at motstandere utsatte dem for ildprøver. (1. Peter 1: 6, 7; 2: 12, 19, 20; 3: 13—17; 4: 12—14) Så Peter skrev til disse brødrene for å oppmuntre dem. Målet hans var å hjelpe dem til å nå ’endemålet for sin tro, sine sjelers frelse’. I den formaningen han kom med til slutt, sa han derfor: «Stå [Djevelen] imot, faste i troen.» — 1. Peter 1: 9; 5: 8—10.
4. Hvorfor skrev Peter sitt andre brev?
4 Senere skrev Peter et nytt brev til disse kristne. (2. Peter 3: 1) Hvorfor gjorde han det? Fordi de stod overfor en enda større trussel. Umoralske personer ville komme til å prøve å fremme sin urene oppførsel blant de troende og ville klare å villede noen! (2. Peter 2: 1—3) Peter advarte også mot spottere. Han hadde skrevet i sitt første brev at «alle tings ende er kommet nær», og nå var det åpenbart noen som hånlig avviste en slik tanke. (1. Peter 4: 7; 2. Peter 3: 3, 4) La oss undersøke Peters andre brev og se hvordan det styrket brødrene, slik at de kunne bli stående i troen. I denne første artikkelen skal vi ta for oss 2. Peter, kapittel 1.
Formålet med kapittel 1
5. Hvordan forbereder Peter sine lesere på en drøftelse av problemer?
5 Peter kommer ikke med én gang inn på de alvorlige problemene. Han legger isteden opp til drøftelsen av disse problemene ved å bygge opp lesernes verdsettelse av det de mottok da de ble kristne. Han minner dem om de strålende løftene Gud har gitt, og om hvor pålitelige profetiene i Skriftene er. Det gjør han ved å fortelle om Kristi forvandling, det synet han selv fikk da han så Kristus som konge i Riket. — Matteus 17: 1—8; 2. Peter 1: 3, 4, 11, 16—21.
6, 7. a) Hva kan vi lære av den måten Peter innleder brevet sitt på? b) Hva slags innrømmelse kan det noen ganger være bra å komme med hvis vi gir veiledning?
6 Kan vi lære noe av den måten Peter innleder brevet sitt på? Ja. Er det ikke lettere for andre å godta veiledning vi gir, hvis vi først snakker om sider ved vårt felles håp, det storslagne håpet om Riket? Og hva med å nevne noe vi personlig har erfart eller opplevd? Etter Jesu død snakket Peter sikkert ofte om det synet han hadde hatt av Kristi herlighet som konge i Riket. — Matteus 17: 9.
7 Husk også at på det tidspunkt Peter skrev sitt andre brev, var Matteus’ evangelium og apostelen Paulus’ brev til galaterne høyst sannsynlig blitt distribuert vidt og bredt. Det kan derfor være at Peters samtidige godt kjente til både hans menneskelige svakheter og hans tro. (Matteus 16: 21—23; Galaterne 2: 11—14) Men dette tok ikke bort hans frimodighet til å tale. Det kan faktisk ha gjort sitt til at brevet hans ble lest med større interesse av dem som var klar over sine egne svakheter. Når vi hjelper noen som har problemer, vil det ikke da være bra å innrømme at også vi har lett for å feile? — Romerne 3: 23; Galaterne 6: 1.
En oppmuntrende hilsen
8. Hvilken betydning la Peter sannsynligvis i ordet «tro»?
8 Se nå på Peters hilsen. Han kommer inn på emnet tro med én gang, for han tiltaler leserne med «[dere] som i likhet med oss har det privilegium å ha fått en tro». (2. Peter 1: 1) «En tro» betyr her trolig «fast overbevisning» og sikter til den samlede summen av kristne trosoppfatninger og læresetninger, som i Bibelen noen ganger blir omtalt som «sannheten». (Galaterne 5: 7; 2. Peter 2: 2; 2. Johannes 1) Ordet «tro» blir ofte brukt i denne betydningen, i motsetning til den generelle betydningen tiltro eller tillit til noen eller noe. — Apostlenes gjerninger 6: 7; 2. Korinter 13: 5; Galaterne 6: 10; Efeserne 4: 5; Judas 3.
9. Hvorfor har nok Peters hilsen særlig varmet ikke-jøder?
9 Peters hilsen har nok særlig varmet ikke-jødiske lesere, hedninger. Jøder hadde ikke noe samkvem med hedninger. De foraktet dem til og med, og det var fremdeles ikke uvanlig at jøder som var blitt kristne, hadde fordommer mot hedninger. (Lukas 10: 29—37; Johannes 4: 9; Apostlenes gjerninger 10: 28) Men Peter, som var jøde av fødsel og var en av Jesu Kristi apostler, sa at hans lesere — både jøder og ikke-jøder — hadde samme håp og hadde et like stort privilegium som han hadde.
10. Hva kan vi lære av Peters hilsen?
10 Tenk på hva vi i dag kan lære av Peters hilsen. Gud er ikke partisk; han begunstiger ikke én folkegruppe eller nasjonalitet framfor en annen. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 11: 1, 17; 15: 3—9) Jesus selv forkynte at alle kristne er brødre, og at ingen av oss må føle at vi er bedre enn andre. Peters hilsen understreker også at vi virkelig er et internasjonalt brorskap, som «i likhet med» Peter og de andre apostlene har «fått en tro»; vi har samme tro som de hadde. — Matteus 23: 8; 1. Peter 5: 9.
Kunnskap og Guds løfter
11. Hvilke viktige ting legger Peter vekt på etter at han har kommet med hilsenen?
11 Etter hilsenen skriver Peter: «Måtte ufortjent godhet og fred bli dere rikere til del.» Hvordan kan ufortjent godhet og fred bli oss rikere til del? «Ved nøyaktig kunnskap om Gud og om Jesus, vår Herre,» svarer Peter. Så sier han: «Hans guddommelige makt [har fritt] gitt oss alt som vedrører liv og gudhengivenhet.» Men hvordan får vi dette, som er så viktig? «Ved den nøyaktige kunnskap om ham som kalte oss ved herlighet og dyd.» Peter understreker altså to ganger at det er helt nødvendig å ha nøyaktig kunnskap om Gud og hans Sønn. — 2. Peter 1: 2, 3; Johannes 17: 3.
12. a) Hvorfor framhever Peter at det er viktig å ha nøyaktig kunnskap? b) Hva må vi først ha gjort for å kunne få del i Guds løfter?
12 De «falske lærere» som Peter advarer mot i kapittel 2, bruker «falske ord» for å bedra de kristne. På den måten prøver de å lokke dem tilbake til den umoral som de en gang ble utfridd av. Hvis noen som er blitt frelst gjennom «nøyaktig kunnskap om Herren og Frelseren Jesus Kristus», senere blir offer for slikt bedrag, får det katastrofale følger for dem. (2. Peter 2: 1—3, 20) Peter har sikkert i tankene at han skal komme nærmere inn på dette problemet senere, når han helt i begynnelsen av brevet understreker den rolle nøyaktig kunnskap spiller når det gjelder å fortsette å stå i en ren stilling innfor Gud. Peter sier om Gud: «Han [har] fritt gitt oss de dyrebare og meget storslagne løfter, for at dere ved dem kan få del i guddommelig natur.» Men for å få del i disse løftene, som er uløselig knyttet til vår tro, må vi, som Peter sier, først ha «unnsluppet den fordervelse som er i verden på grunn av begjær». — 2. Peter 1: 4.
13. Hva er både de salvede kristne og de «andre sauer» bestemt på å holde fast ved?
13 Hvordan ser du på Guds løfter? På samme måte som de salvede kristne ser på dem? I 1991 sa Frederick Franz, som da var president for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, og som hadde utført heltidstjeneste i over 75 år, om hvordan de som har håp om å herske sammen med Kristus, føler det: «Vi har stått fast helt fram til nå, og vi kommer til å stå fast til Gud har bevist at han oppfyller sine ’dyrebareste og største løfter’.» Bror Franz fortsatte å stole på Guds løfte om en himmelsk oppstandelse, og han holdt fast ved troen like til sin død, 99 år gammel. (1. Korinter 15: 42—44; Filipperne 3: 13, 14; 2. Timoteus 2: 10—12) Millioner av andre holder også fast ved troen ved å fokusere på Guds løfte om et jordisk paradis der menneskene vil leve evig under lykkelige forhold. Er du en av disse? — Lukas 23: 43; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 3, 4.
Reaksjonen på Guds løfter
14. Hvorfor nevner Peter dyd som det første vi bør føye til vår tro?
14 Er vi takknemlige mot Gud for det han har lovt? Peter sier at da bør vi vise det. «Ja, nettopp av denne grunn» (fordi Gud har gitt oss svært dyrebare løfter) bør vi virkelig anstrenge oss for å være aktive. Vi kan ikke være fornøyd med bare å være i troen eller med bare å kjenne Bibelens sannhet. Det er ikke nok! På Peters tid var det kanskje noen i menigheten som snakket mye om tro, men som begynte å leve et umoralsk liv. De måtte ha en oppførsel som var preget av dyd, og derfor kommer Peter med denne formaningen: «[Dere skal] til deres tro føye dyd.» — 2. Peter 1: 5; Jakob 2: 14—17.
15. a) Hvorfor blir kunnskap nevnt etter dyd som noe vi bør føye til vår tro? b) Hvilke andre ting vil hjelpe oss til å holde fast ved troen?
15 Etter at Peter har nevnt dyd, regner han opp seks andre ting som vi må føye til vår tro. Alle disse tingene er nødvendige for at vi skal «stå fast i troen». (1. Korinter 16: 13) Fordi frafalne ’forvrengte Skriftene’ og spredte «bedragerske lærdommer», sier Peter at kunnskap er helt nødvendig: «[Føy] til deres dyd kunnskap.» Så fortsetter han: «[Føy] til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, til deres broderlige hengivenhet kjærlighet.» — 2. Peter 1: 5—7; 2: 12, 13; 3: 16.
16. Hvordan vil det gå hvis vi føyer til vår tro de tingene som Peter nevner, og hvordan vil det gå hvis vi ikke gjør det?
16 Hva blir resultatet av at vi føyer disse sju tingene til vår tro? «Hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over,» svarer Peter, «vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» (2. Peter 1: 8) Han sier også hva som skjer i motsatt fall: «Hvis disse ting ikke er til stede hos noen, er han blind, idet han lukker sine øyne for lyset, og er blitt glemsom når det gjelder sin renselse fra sine tidligere synder.» (2. Peter 1: 9) Legg merke til at Peter går over fra å si «dere» og «vår» til å si «noen», «han» og «sin». Selv om noen dessverre er blinde, glemsomme og urene, er Peter så vennlig at han ikke antyder at leseren er en av disse. — 2. Peter 2: 2.
Hvordan han styrket sine brødre
17. Hva kan ha fått Peter til å oppmuntre leserne til å praktisere «disse ting»?
17 Kanskje Peter tenker på at særlig de nye lett kan bli bedratt, når han oppmuntrer dem på denne omtenksomme måten: «Derfor, brødre, skal dere så mye mer gjøre deres ytterste for å befeste deres kall og utvelgelse; for hvis dere fortsetter å gjøre disse ting, skal dere aldri noensinne mislykkes.» (2. Peter 1: 10; 2: 18) Salvede kristne som føyer disse sju tingene til sin tro, vil få en stor lønn. Som Peter sier: «Det [skal] i rikt mål bli gitt dere adgang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.» (2. Peter 1: 11) De «andre sauer» vil motta en evig arv i Guds rikes jordiske område. — Johannes 10: 16; Matteus 25: 33, 34.
18. Hvorfor er Peter alltid innstilt på å gi sine brødre påminnelser?
18 Peter ønsker oppriktig at hans brødre skal oppnå en slik storslagen lønn. «Derfor,» sier han, «skal jeg alltid være innstilt på å minne dere om disse ting, enda dere kjenner dem og er grunnfestet i den sannhet som er nærværende hos dere.» (2. Peter 1: 12) Peter bruker det greske ordet sterịzo, som her er oversatt med «er grunnfestet», men som er gjengitt med «styrk» i en formaning Jesus tidligere har gitt Peter: «Styrk dine brødre.» (Lukas 22: 32) Bruken av dette ordet kan tyde på at Peter husker den kraftige formaningen han fikk av sin Herre. Peter sier nå: «Jeg anser det for rett, så lenge jeg er i dette telt [menneskelige legeme], å vekke dere ved påminnelse, ettersom jeg vet at avleggelsen av mitt telt snart skal finne sted.» — 2. Peter 1: 13, 14.
19. Hvilke former for hjelp trenger vi i vår tid?
19 Selv om Peter vennlig sier at hans lesere er ’grunnfestet i sannheten’, er han klar over at de kan komme til å lide skipbrudd på sin tro. (1. Timoteus 1: 19) Ettersom han vet at han snart skal dø, styrker han sine brødre ved å nevne ting som de kan tenke på senere for å holde seg åndelig sterke. (2. Peter 1: 15; 3: 12, 13) Vi i vår tid trenger også stadige påminnelser for å fortsette å være faste i troen. Uansett hvem vi er, eller hvor lenge vi har vært i sannheten, kan vi ikke bli forsømmelige når det gjelder å lese Bibelen regelmessig, å foreta personlig studium eller å komme på menighetsmøtene. Noen kommer med unnskyldninger for ikke å gå på møtene og sier at de er for slitne, eller at man bare får høre det samme om og om igjen på møtene, eller at stoffet blir lagt fram på en kjedelig måte. Men Peter visste hvor fort hvem som helst av oss kan miste troen hvis vi blir for selvsikre. — Markus 14: 66—72; 1. Korinter 10: 12; Hebreerne 10: 25.
Et solid grunnlag for vår tro
20, 21. På hvilken måte var Jesu forvandling trosstyrkende for Peter og for dem som Peter skrev til?
20 Er vår tro rett og slett basert på smart uttenkte myter? Nei. Peter sier uttrykkelig: «Det var jo ikke ved å følge listig uttenkte usanne historier at vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær, men det var ved å ha blitt øyenvitner til hans storhet.» Peter, Jakob og Johannes var til stede sammen med Jesus da de fikk et syn av ham som konge i Riket. Peter forklarer: «Han fikk ære og herlighet fra Gud, Faderen, da slike ord som disse ble båret til ham av den storslåtte herlighet: ’Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent.’ Ja, disse ordene hørte vi bli båret fra himmelen mens vi var sammen med ham på det hellige fjell.» — 2. Peter 1: 16—18.
21 Da Peter, Jakob og Johannes så dette synet, ble Riket så avgjort virkelig for dem! «Derfor er det profetiske ord gjort sikrere for oss,» sier Peter, «og dere gjør vel i å gi akt på det.» Ja, dette brevets lesere, også vi i vår tid, har god grunn til å gi akt på profetiene om Guds rike. På hvilken måte må vi vie det oppmerksomhet? Peter svarer: «Som på en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en morgenstjerne går opp, i deres hjerter.» — 2. Peter 1: 19; Daniel 7: 13, 14; Jesaja 9: 6, 7.
22. a) Hva må vi hele tiden passe på at vårt hjerte er våkent for? b) Hvordan gir vi akt på det profetiske ord?
22 Vårt hjerte ville være mørkt hvis ikke det profetiske ord opplyste det. Men ved at de kristne har gitt akt på det profetiske ord, har de holdt sitt hjerte våkent med hensyn til gryingen av den dagen da ’morgenstjernen’, Jesus Kristus, kommer i Rikets herlighet. (Åpenbaringen 22: 16) Hvordan gir vi i vår tid akt på det profetiske ord? Ved å studere Bibelen, ved å forberede oss til møter og delta i dem og ved å ’grunne på disse ting og gå helt opp i dem’. (1. Timoteus 4: 15) For at det profetiske ord skal være som en lampe som skinner på et «mørkt sted» (hjertet vårt), må vi la det få øve stor innflytelse på oss — på våre ønsker, følelser, motiver og mål. Vi må flittig studere Bibelen, for Peter sier til slutt i kapittel 1: «Ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning. For aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2. Peter 1: 20, 21.
23. Hva har det første kapitlet i 2. Peter forberedt leserne på?
23 I det første kapitlet i det andre brevet viser Peter at vi har gode grunner til å holde fast ved vår dyrebare tro. Vi er nå forberedt på å ta for oss de alvorlige spørsmålene som han deretter behandler. Den neste artikkelen drøfter kapittel 2 i 2. Peter, der han skriver om den utfordringen det var at menighetene var blitt infiltrert av umoralsk innflytelse.
Husker du?
◻ Hvorfor legger Peter vekt på at det er viktig å ha nøyaktig kunnskap?
◻ Hva kan være grunnen til at dyd blir nevnt som det første vi bør føye til vår tro?
◻ Hvorfor er Peter innstilt på at han alltid skal gi sine brødre påminnelser?
◻ Hva nevner Peter som et solid grunnlag for vår tro?
[Bilde på side 9]
Peters feil fikk ham ikke til å forlate troen