«Hva slags mennesker bør dere ikke da være!»
«Ettersom alt dette således skal bli oppløst, hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til!» – 2. PET 3:11.
1. Hvorfor kom Peter med en inderlig oppfordring til de kristne på hans tid?
DA APOSTELEN PETER skrev sitt andre inspirerte brev, hadde den kristne menighet allerede utholdt stor forfølgelse, men det hadde ikke lagt noen demper på iveren eller hemmet veksten. Så Djevelen benyttet en annen taktikk, en som hadde fungert så mange ganger tidligere. Som Peter viste, prøvde Satan å forderve Guds folk ved hjelp av falske lærere som hadde ’øyne fulle av ekteskapsbrudd’ og ’et hjerte som var oppøvd i begjærlighet’. (2. Pet 2:1–3, 14; Jud 4) Peters andre brev er derfor en inderlig oppfordring til trofasthet.
2. Hva handler 2. Peter, kapittel 3, om, og hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?
2 Peter skrev: «Jeg anser det for rett, så lenge jeg er i dette telt, å vekke dere ved påminnelse, ettersom jeg vet at avleggelsen av mitt telt snart skal finne sted . . . Derfor vil jeg også til enhver tid gjøre mitt ytterste for at dere etter min bortgang selv skal kunne tale om disse ting.» (2. Pet 1:13–15) Ja, Peter visste at han snart kom til å dø, men han ønsket at hans aktuelle påminnelser skulle bli bevart for ettertiden. Og det ble de, for de ble en del av Bibelen, som alle kan lese i dag. Kapittel 3 i Peters andre brev er spesielt interessant for oss, for det handler om «de siste dager» for denne tingenes ordning og ødeleggelsen av de symbolske himler og den symbolske jord. (2. Pet 3:3, 7, 10) Hvilken veiledning har Peter til oss? Hvordan vil det at vi anvender hans råd, hjelpe oss til å bli godkjent av Jehova?
3, 4. (a) Hvilken oppfordring og hvilken advarsel kom Peter med? (b) Hvilke tre punkter skal vi nå se nærmere på?
3 Etter at Peter hadde nevnt at Satans verden skal bli oppløst, sa han: «Hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til!» (2. Pet 3:11, 12) Peter visste at det bare er de som gjør Jehovas vilje og har egenskaper som behager Ham, som kommer til å bli spart på den kommende «hevnens dag». (Jes 61:2) Han tilføyde derfor: «Dere elskede, når dere har denne forhåndskunnskap, så vær på vakt, for at dere ikke skal bli ført på avveier sammen med dem [falske lærere] ved villfarelsen til dem som trosser lov, og komme bort fra deres egen standhaftighet.» – 2. Pet 3:17.
4 Peter var blant dem som hadde «forhåndskunnskap», og han visste at de kristne i de siste dager måtte være spesielt på vakt for å kunne bevare sin ulastelighet. Senere forklarte apostelen Johannes hvorfor. I et syn så han Satan bli kastet ut fra himmelen. Han fikk også se den ’store vrede’ Satan retter mot dem «som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus». (Åp 12:9, 12, 17) Guds lojale salvede tjenere og deres trofaste medarbeidere, de «andre sauer», vil gå seierrike ut av kampen. (Joh 10:16) Men hva med oss som enkeltpersoner? Kommer vi til å bevare vår ulastelighet? Vi vil få hjelp til å gjøre det hvis vi anstrenger oss for å (1) framelske egenskaper som behager Jehova, (2) forbli plettfrie og lyteløse i moralsk og åndelig forstand og (3) ha det rette syn på prøvelser. La oss se nærmere på disse punktene.
Framelsk egenskaper som behager Jehova
5, 6. Hvilke egenskaper bør vi gå inn for å framelske, og hvorfor krever det ’oppriktige anstrengelser’?
5 Tidlig i sitt andre brev skrev Peter: «Ved at dere til gjengjeld bidrar med enhver oppriktig anstrengelse, [skal dere] til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, til deres broderlige hengivenhet kjærlighet. For hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» – 2. Pet 1:5–8.
6 Det krever ’oppriktige anstrengelser’ å ta del i gjøremål som hjelper oss til å framelske egenskaper som behager Jehova. Det krever for eksempel anstrengelser å være til stede på alle våre kristne møter, å lese Bibelen hver dag og å ha et godt program for personlig studium. Og det kan være nødvendig med iherdig innsats og god planlegging hvis man skal ha en fast familiestudiekveld som er hyggelig og givende. Men når vi har kommet inn i en god rutine, blir det lettere – spesielt når vi erfarer fordelene.
7, 8. (a) Hva har noen sagt om familiestudieordningen? (b) Hvilket utbytte har du av familiestudiet?
7 En søster skriver om familiestudieordningen: «Den gjør at vi kan lære om så mange forskjellige emner.» En annen sier: «For å være helt ærlig syntes jeg det var leit at vi ikke skulle ha bokstudiet lenger. Det var det møtet jeg likte aller best. Men nå som vi har familiestudiekvelden, forstår jeg at Jehova vet hva vi trenger, og når vi trenger det.» En ektemann sier: «Familiestudiet er til utrolig stor hjelp for oss. Det er fantastisk å ha et møte som er skreddersydd for de behovene vi har som ektepar! Vi føler begge at vi blir flinkere til å framelske åndens frukt, og vi er blitt enda mer glad i tjenesten.» En familiefar sier: «Barna gjør undersøkelser på egen hånd og lærer mye – og de liker det. Denne ordningen forsikrer oss om at Jehova vet hva vi har behov for, og besvarer våre bønner.» Føler du det samme når det gjelder denne flotte ordningen?
8 Ikke la mindre viktige ting få komme i veien for familiestudiet. Et ektepar sa: «Alle de fire siste torsdagskveldene skjedde det noe i familien som nesten kolliderte med studiet, men vi klarte å forhindre det.» Det hender naturligvis at dere kanskje må justere timeplanen. Men vær likevel fast bestemt på at dere ikke skal avlyse familiestudiet – ikke en eneste gang!
9. Hvordan ble Jeremia styrket av Jehova, og hva kan vi lære av hans eksempel?
9 Profeten Jeremia er et godt eksempel for oss. Han trengte den åndelige føden han fikk fra Jehova, og han verdsatte den virkelig. Den satte ham i stand til å forkynne med utholdenhet for et uimottagelig folk. Han sa: «Jehovas ord ble . . . som en brennende ild, innestengt i mine ben.» (Jer 20:8, 9) Den åndelige føden hjalp ham også til å utholde de vanskelighetene som kulminerte med ødeleggelsen av Jerusalem. I dag har vi hele Guds skrevne Ord. Når vi studerer det flittig og lar Guds tanker bli våre tanker, vil vi i likhet med Jeremia bli i stand til å holde ut og finne glede i tjenesten, forbli trofaste under prøvelser og holde oss rene både åndelig og moralsk sett. – Jak 5:10.
Forbli «plettfrie og lyteløse»
10, 11. Hvorfor må vi gjøre vårt ytterste for å forbli «plettfrie og lyteløse», og hva krever det av oss?
10 Som kristne vet vi at vi lever i endens tid. Vi er derfor ikke overrasket over at verden er blitt så sterkt opptatt av det Jehova hater. Grådighet, seksuelt forderv og vold er utbredt. Satans strategi kan sammenfattes slik: Hvis Guds tjenere ikke kan skremmes, kan de kanskje forderves. (Åp 2:13, 14) Vi må derfor gi akt på Peters kjærlige formaning: «Gjør deres ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av ham og i fred.» – 2. Pet 3:14.
11 Uttrykket «gjør deres ytterste» ligner det uttrykket Peter brukte tidligere, da han formante oss til å bidra med «enhver oppriktig anstrengelse». Det er tydelig at Jehova – som inspirerte Peter til å skrive ned disse tankene – vet at vi må gjøre vårt ytterste for å forbli «plettfrie og lyteløse» og ikke la oss tilflekke av alt det urene i Satans verden. Det å gjøre sitt ytterste innebærer å beskytte sitt hjerte mot urette begjær. (Les Ordspråkene 4:23; Jakob 1:14, 15.) Det innebærer også å stå fast mot dem som ikke kan forstå hvorfor vi lever som kristne, og som «fortsetter å spotte [oss]». – 1. Pet 4:4.
12. Hvilken forsikring finner vi i Lukas 11:13?
12 Fordi vi er ufullkomne, er det en kamp å gjøre det som er rett. (Rom 7:21–25) Det er bare hvis vi vender oss til Jehova, vi kan ha håp om å klare det, for han gir gavmildt hellig ånd til dem som oppriktig ber om den. (Luk 11:13) Denne ånden får fram egenskaper i oss som Gud godkjenner. Disse egenskapene hjelper oss ikke bare til å motstå de fristelsene vi møter i livet, men også til å utholde prøvelser, som det kan bli flere av etter hvert som Jehovas dag nærmer seg.
Prøvelser kan styrke deg
13. Hva kan hjelpe oss til å utholde prøvelser?
13 Så lenge vi lever i denne gamle tingenes ordning, er det ikke til å unngå at vi møter prøvelser i en eller annen form. Men i stedet for å bli nedtrykt kan du vende prøvelsene til noe positivt. Hvorfor ikke betrakte dem som en mulighet til å bekrefte din kjærlighet til Gud og styrke din tro på ham og hans Ord? Disippelen Jakob skrev: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, idet dere jo vet at den prøvde kvalitet av deres tro fører til utholdenhet.» (Jak 1:2–4) Husk også at «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse». – 2. Pet 2:9.
14. Hva synes du er oppmuntrende ved Josefs eksempel?
14 Tenk på Josef, en av Jakobs sønner, som ble solgt som slave av sine egne brødre. (1. Mos 37:23–28; 42:21) Mistet han troen fordi han ble så grusomt behandlet? Ble han bitter på Gud fordi han tillot en slik ondskap? Guds Ord svarer nei! Men dette var ikke slutten på Josefs prøvelser. Senere ble han falskelig anklaget for voldtektsforsøk og ble kastet i fengsel. Men han lot heller ikke det svekke hans gudhengivenhet. (1. Mos 39:9–21) Han lot i stedet prøvelsene styrke ham, og det ble han rikt velsignet for.
15. Hva kan vi lære av No’omis eksempel?
15 Prøvelser kan uten tvil gjøre oss bedrøvet eller til og med deprimert. Kanskje Josef følte det slik noen ganger. Det er i hvert fall tydelig at andre av Guds trofaste tjenere følte det slik. Ett eksempel er No’omi, som mistet mannen sin og de to sønnene sine. «Kall meg ikke No’omi», sa hun. «Kall meg Mara [som betyr «bitter»], for Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg.» (Rut 1:20, 21, fotn.) No’omis reaksjon var både naturlig og forståelig. Men i likhet med Josef lot hun ikke noe få henne til å snuble åndelig sett eller rokke ved hennes ulastelighet. Jehova belønnet denne høyt verdsatte kvinnen. (Rut 4:13–17, 22) Og i det paradiset som skal bli opprettet her på jorden, skal han råde bot på all den skade som er blitt forårsaket av Satan og hans onde verden. «De tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet.» – Jes 65:17.
16. Hvilken holdning bør vi ha til bønn, og hvorfor?
16 Uansett hvilke prøvelser vi møter, vil Guds kjærlighet kunne holde oss oppe. (Les Romerne 8:35–39.) Selv om Satan vil fortsette å prøve å gjøre oss motløse, vil han ikke lykkes hvis vi fortsetter å være «sunne i sinnet» og «årvåkne med hensyn til bønner». (1. Pet 4:7) Jesus sa: «Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» (Luk 21:36) Legg merke til at Jesus brukte ordet «påkallelse», som er en svært inntrengende form for bønn. Da Jesus kom med denne oppfordringen, understreket han at dette ikke er en tid til å ta lett på hvordan vi står innfor ham og hans Far. Det er bare de som blir stående i en godkjent stilling, som har utsikter til å overleve Jehovas dag.
Vær aktiv i Jehovas tjeneste
17. Hva kan du lære av profetene i gammel tid hvis det er en utfordring å forkynne der du bor?
17 Peter skrev: «Hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til!» (2. Pet 3:11) Dette bør minne oss om hvor viktig det er å delta i åndelige aktiviteter, som forfrisker og styrker oss. Den viktigste gjerningen vi kan være opptatt i, er å forkynne det gode budskap. (Matt 24:14) Noen steder er forkynnelsesarbeidet riktignok en utfordring, kanskje på grunn av likegyldighet eller motstand eller fordi folk rett og slett er så opptatt av dagliglivets bekymringer. Jehovas tjenere i gammel tid møtte de samme utfordringene. Men de gav ikke opp. De fortsatte å gå tilbake «gang på gang» med det budskapet Gud hadde gitt dem. (Les 2. Krønikebok 36:15, 16; Jer 7:24–26) Hva var det som hjalp dem til å holde ut? De så oppdraget fra Jehovas synsvinkel, ikke fra verdens. De betraktet det også som den største ære å bære Guds navn. – Jer 15:16.
18. Hvor stor betydning kommer forkynnelsesarbeidet til å ha for opphøyelsen av Guds navn?
18 Også vi har det privilegium å gjøre Guds navn og hensikt kjent. Tenk over dette: Som en direkte følge av forkynnelsesarbeidet vil ikke Jehovas fiender kunne unnskylde seg med at de ikke har hørt budskapet, når de står overfor ham på hans store dag. I likhet med farao i det gamle Egypt vil de forstå at det er Jehova som kjemper mot dem. (2. Mos 8:1, 20; 14:25) Samtidig kommer Jehova til å vise sine trofaste tjenere ære ved å gjøre det helt klart at de virkelig var hans representanter. – Les Esekiel 2:5; 33:33.
19. Hvordan kan vi vise at vi ønsker å dra full nytte av Jehovas tålmodighet?
19 I slutten av sitt andre brev skrev Peter til sine trosfeller: «Betrakt . . . vår Herres tålmodighet som frelse.» (2. Pet 3:15) Ja, la oss fortsette å dra full nytte av Jehovas tålmodighet. Hvordan? Ved å framelske egenskaper som behager ham, ved å forbli «plettfrie og lyteløse», ved å ha det rette syn på prøvelser og ved å ha rikelig å gjøre i Rikets gjerning. Da vil vi kunne oppnå de utallige velsignelser som er knyttet til de ’nye himler og den nye jord’. – 2. Pet 3:13.
Husker du dette?
• Hvordan kan vi framelske egenskaper som behager Jehova?
• Hvordan kan vi forbli «plettfrie og lyteløse»?
• Hva kan vi lære av Josef og av No’omi?
• Hvorfor er det et stort privilegium å delta i forkynnelsen?
[Bilde på side 9]
Hvordan kan ektemenn framelske egenskaper som behager Jehova, hos seg og sin familie?
[Bilder på side 10]
Hva kan vi lære av den måten Josef taklet prøvelser på?