Hva er nøkkelen til sann kristendom?
I DAG er det flere som bekjenner seg til kristendommen enn til noen annen religion. De som hevder at de er kristne, har imidlertid motstridende trosoppfatninger, de mangler innbyrdes enighet, og noen ganger dreper de hverandre. Det er innlysende at mange ikke er sanne kristne. Jesus sa at mange i vår tid ville si til ham: «Herre, Herre!» og på den måten hevde at de er kristne. Likevel ville han si til dem: «Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» (Matteus 7: 21, 23) Selvsagt ønsker ingen av oss å være blant dem! Spørsmålet blir derfor: Hvordan kan vi vite om vi er sanne kristne?
Det er i virkeligheten mange ting som er nødvendige for at en skal kunne være en sann kristen. En sann kristen må ha sterk tro, for «uten tro er det umulig å behage Gud». (Hebreerne 11: 6) Den sterke troen må bli ledsaget av rette handlinger. Disippelen Jakob advarte om at ’troen er død uten gjerninger’. (Jakob 2: 26) En kristen må dessuten akseptere ’den tro og kloke tjeners’ myndighet. (Matteus 24: 45—47) Men selve nøkkelen til sann kristendom er noe annet enn dette.
Hva er nøkkelen? Apostelen Paulus sa i sitt første brev til korinterne: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.» — 1. Korinter 13: 1—3.
Det er derfor kjærlighet som er nøkkelen til sann kristendom. Det er meget viktig, ja, absolutt nødvendig å ha tro, gjerninger og god omgang. Men uten kjærlighet har slike faktorer ingen verdi. Hvordan kan vi si det?
I bunn og grunn henger det sammen med egenskaper ved den Gud vi tilber. Apostelen Johannes beskrev Jehova, den sanne kristendoms Gud, med ordene: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Jehova Gud har også mange andre egenskaper, for eksempel makt, rettferdighet og visdom, men siden han i særlig grad er en kjærlighetens Gud, hva slags mennesker ønsker han da at de som tilber ham, skal være? Jo, mennesker som etterligner ham og framelsker kjærlighet. — Matteus 5: 44, 45; 22: 37—39.
Et rett motiv
Ja, kjærlighet får kristne til å være lik den Gud de tilber. Det betyr at deres motiver ligner Guds motiver. Hvilket motiv var det framfor alt som fikk Jehova til å sende Jesus til jorden for å gi oss muligheten til å oppnå evig liv? Det var kjærlighet. «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Hva bør i betraktning av dette være vårt motiv for å gjøre Guds vilje? Det bør være kjærlighet. «Å elske Gud er å holde hans bud.» — 1. Johannes 5: 3.
Er det mulig å tjene Gud med et urett motiv? Ja. Paulus nevnte noen på hans tid som tjente Gud fordi de var misunnelige og ønsket strid. (Filipperne 1: 15—17) Det samme kan skje med oss. Denne verden er svært konkurransepreget, og vi kan bli påvirket av dette. Vi kan bli stolte og mene at vi er en bedre foredragsholder enn andre, eller at vi er flinkere til å levere litteratur enn andre. Vi sammenligner kanskje våre tjenesteprivilegier med andres og blir av den grunn innbilske — eller misunnelige. En eldste kan våke skinnsykt over den myndighet hans stilling har gitt ham, kanskje i en slik grad at han hindrer en yngre bror som har gode evner, i å gjøre fremskritt. Et sterkt ønske om personlig vinning kan få oss til å dyrke vennskap med mer velstående kristne, mens vi overser dem som ikke er så godt stilt.
Slikt kan skje fordi vi er ufullkomne. Men hvis vi — i likhet med Jehova — lar vårt motiv være kjærlighet, vil vi bekjempe slike tendenser. Selviskhet, et sterkt ønske om å kaste glans over oss selv, og overmodig stolthet kan fortrenge kjærlighet, slik at det vi gjør, ’ikke gagner oss’. — Ordspråkene 11: 2; 1. Korinter 13: 3.
Kjærlighet i en selvisk verden
Jesus sa at hans etterfølgere ikke skulle være «av verden». (Johannes 17: 14) Hvordan kan vi unngå å bli overmannet av den innflytelse som verden omkring oss øver? Kjærlighet vil være til hjelp. Menneskene i våre dager «elsker lystene høyere enn Gud». (2. Timoteus 3: 4) Johannes advarte oss om ikke å være slik. Han sa: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden — sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom — det er ikke av Faderen, men av verden.» — 1. Johannes 2: 15, 16.
Det skal innrømmes at det ikke er lett helt å avvise «sanselig begjær» og «øynenes lyst», som blir elsket nettopp fordi det er så attraktivt for kjødet. Det finnes dessuten langt flere forskjellige fornøyelser i dag enn da Johannes levde, så hvis øynenes lyst var et problem den gang, er det det i enda høyere grad i dag.
Interessant nok er mange av de gleder og fornøyelser som den moderne verden tilbyr, ikke urette i seg selv. Det er ikke galt å ha stort hus, fin bil, fjernsyn eller stereoanlegg. Det er heller ikke noe brudd på bibelske prinsipper å dra på lange, interessante reiser og ha spennende ferier. Hva er da poenget med Johannes’ formaning? For det første: Hvis slike ting blir for viktige for oss, kan det føre til at vi utvikler en selvisk ånd, og at vi blir materialistiske og stolte. Dessuten kan vårt strev med å tjene penger for å få de ting vi vil ha, hindre oss i å tjene Jehova. Det tar også tid å glede seg over det en eier. Og selv om avslapning i passende mengder er forfriskende, er vår tid begrenset ettersom vi er forpliktet til å studere Bibelen, å komme sammen med våre medkristne for å tilbe og å forkynne det gode budskap om Riket. — Salme 1: 1—3; Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Hebreerne 10: 24, 25.
I vår materialistiske tid krever det besluttsomhet å ’søke Guds rike først’ og å la være å ’bruke verden fullt ut’. (Matteus 6: 33; 1. Korinter 7: 31, NW) Sterk tro vil være til hjelp. Men det er først og fremst ekte kjærlighet til Jehova og vår neste som vil styrke oss til å motstå fristelser som ikke er urette i seg selv, men som kan hindre oss i å ’fullføre vår tjeneste’. (2. Timoteus 4: 5) Uten en slik kjærlighet kan vår tjeneste lett forringes og bli bare noe vi gjør for syns skyld.
Kjærlighet i menigheten
Jesus kastet lys over betydningen av å vise kjærlighet da han sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) Hvorfor skulle de eldste bruke så mye tid på hyrdearbeid og på å hjelpe sine medkristne, hvis det ikke var fordi de elsker dem? Hvorfor skulle menighetens medlemmer finne seg i hverandres svakheter — også de eldstes svakheter — hvis det ikke var av kjærlighet? Kjærlighet tilskynder kristne til å hjelpe hverandre materielt når de blir klar over at andre trenger hjelp. (Apostlenes gjerninger 2: 44, 45) Under forfølgelse beskytter kristne hverandre og er til og med villige til å dø for hverandre. Hvorfor? På grunn av kjærlighet. — Johannes 15: 13.
Noen ganger kan de største uttrykk for kjærlighet vise seg i små ting. En eldste som allerede har stort arbeidspress, kan bli oppsøkt av en medkristen som igjen fremfører et klagemål som er helt uvesentlig i den eldstes øyne. Bør den eldste bli sint? Istedenfor å la problemet bli årsak til splittelse, behandler han broren på en tålmodig og vennlig måte. De drøfter saken sammen, og dette vil også styrke deres vennskap. (Matteus 5: 23, 24; 18: 15—17) Istedenfor at hver især insisterer på at han har rett, bør alle forsøke å framelske det storsinn som Jesus anbefalte, og som gjør dem villig til å tilgi «sytti ganger sju» ganger. (Matteus 18: 21, 22) De kristne gjør seg derfor store anstrengelser for å ikle seg kjærligheten, for den «er et fullkomment enhetens bånd». — Kolosserne 3: 14, NW.
Vi må framelske større kjærlighet til hverandre
Ja, det er kjærlighet som er det rette motiv for å tjene Jehova. Kjærlighet hjelper oss til å holde oss atskilt fra verden og sikrer at menigheten fortsetter å være en sann kristen menighet. Kjærlighet er ikke til hinder for at en får utrettet noe, men gjør at de som har myndighet, ikke blir så opptatt av å være effektive at de glemmer å være vennlige og milde når de har med andre å gjøre. Kjærlighet hjelper oss til å være ’lydige mot dem som tar ledelsen, og å være føyelige’. — Hebreerne 13: 17, NW.
Apostelen Peter oppfordret oss til å «elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder». (1. Peter 4: 8) Hvordan kan vi gjøre det? Mennesket ble skapt i Guds bilde og har derfor en naturlig trang til å vise kjærlighet. Men den form for kjærlighet som det er tale om her, krever noe mer. Den er en av Guds ånds frukter, ja, faktisk den viktigste. (Galaterne 5: 22) For å framelske kjærlighet må vi derfor la Guds ånd påvirke oss. Hvordan? Ved at vi studerer Bibelen, som er inspirert av Guds ånd. (2. Timoteus 3: 16) Ved at vi ber om at Guds ånd må bygge opp vår kjærlighet til Jehova og til våre brødre. Og ved at vi kommer sammen med den kristne menighet, hvor hans ånd strømmer fritt.
Vi må også granske oss selv for å oppdage ukjærlige handlinger og tanker. Husk at kjærlighet kommer fra hjertet, og «hjertet er mer fullt av svik enn noe annet». (Jeremia 17: 9) Til tross for all den hjelp Jehova gir, vil vi noen ganger komme til å handle ukjærlig. Vi kan komme til å snakke unødvendig skarpt til en medkristen, eller vi kan komme til å bli sint og føle oss fornærmet på grunn av noe som er sagt. Vi gjør derfor klokt i å be slik David bad: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.» — Salme 139: 23, 24.
Det er som Bibelen sier: «Kjærligheten faller aldri bort.» (1. Korinter 13: 8) Hvis vi legger kjærlighet for dagen overfor hverandre, vil vi stå fast, også når vi blir utsatt for prøvelser. Den kjærlighet vi finner blant Guds folk, bidrar i høy grad til det åndelige paradis som eksisterer i dag. Bare de som elsker hverandre inderlig og av hjertet, vil finne glede i å leve i den nye verden. Du bør derfor etterligne Jehova når det gjelder å gi uttrykk for en slik kjærlighet, og på den måten styrke enhetens bånd. Framelsk kjærlighet og finn nøkkelen til sann kristendom.