De viste kjærlighet til noen som trengte det
FOR de kristne er det å vise kjærlighet overfor brødre og søstre som lider nød, både en forpliktelse og en glede. (1. Johannes 3: 17, 18) Apostelen Paulus skrev: «La oss . . . gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» (Galaterne 6: 10) En bror som har tjent Jehova i nesten 40 år, erfarte kjærligheten i det kristne brorskap da hans kone ble syk og døde. Han skriver:
«Ettersom jeg pleiet min kone hjemme da hun var syk, var jeg ikke i stand til å utføre verdslig arbeid på nesten to måneder. Hvor lettet ble jeg ikke da vennene i menigheten velvillig kom oss til unnsetning! Vi mottok flere titalls pengegaver — ’som en hjelp til ekstrautgiftene,’ stod det gjerne på kortene som fulgte med. På denne måten fikk vi penger til å betale lån, strøm, vann og andre utgifter.
To uker før min kone døde, kom vår kretstilsynsmann på et oppmuntrende besøk. Han viste oss til og med de lysbildene som menigheten skulle få se ved slutten av uken. Vi kunne lytte til møtene over telefonen, også de frammøtene til felttjeneste som kretstilsynsmannen ledet. På et av disse frammøtene fikk han alle som skulle ut i felttjenesten, til samstemmig å si ’hallo’ til min kone. Så selv om hun fysisk sett var isolert, følte hun seg aldri alene.
Mindre enn en time etter at min kone døde, var nesten alle de eldste kommet hjem til meg, og i løpet av den dagen fikk jeg besøk av mer enn hundre brødre og søstre. Som ved et ’mirakel’ stod det mat på bordet til alle som var der. For ikke å nevne alle gavene, sympatierklæringene og de trøstende ord som jeg mottok, og alle bønnene som ble bedt for meg. De gav meg virkelig ny styrke! Til slutt måtte jeg be brødrene slutte med å komme med mat og hjelpe til med husarbeidet!
Hvilke andre steder enn i Jehovas organisasjon kan vi oppleve slike uselviske uttrykk for medfølelse, omsorg og kjærlighet? Folk flest kan telle på én hånd hvor mange sanne venner de har. Jehova har velsignet oss med en stor familie av åndelige brødre og søstre!» — Markus 10: 29, 30.