«Gud er kjærlighet»
«Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.» — 1. JOHANNES 4: 8.
1—3. a) Hva sier Bibelen om Jehovas egenskap kjærlighet, og på hvilken måte er denne uttalelsen unik? b) Hvorfor sier Bibelen at «Gud er kjærlighet»?
ALLE Jehovas egenskaper er fullkomne og tiltalende. Men kjærligheten er den aller mest tiltalende egenskapen. Det er ikke noe som drar oss til Jehova slik som den. Kjærlighet er også hans mest fremtredende egenskap. Hvordan vet vi det?
2 Bibelen sier noe om kjærlighet som den aldri sier om de andre av Guds hovedegenskaper. Den sier aldri at Gud er makt, at Gud er rettferdighet, eller at Gud er visdom. Han har disse egenskapene og er opphavsmannen til alle tre. Men når det gjelder kjærlighet, sier 1. Johannes 4: 8: «Gud er kjærlighet.» Ja, kjærligheten er dypt rotfestet hos Jehova. Den er hans innerste vesen, eller natur. Vi tenker gjerne på denne måten: Jehovas makt setter ham i stand til å handle. Hans rettferdighet og hans visdom styrer den måten han handler på. Men hans kjærlighet motiverer ham til å handle. Og hans kjærlighet kommer alltid til uttrykk i den måten han legger de andre egenskapene for dagen på.
3 Det er ofte blitt sagt at Jehova er den personifiserte kjærlighet. Hvis vi ønsker å lære om kjærlighet, må vi derfor lære om Jehova. La oss se på noen sider ved Jehovas uforlignelige kjærlighet.
Det største uttrykk for kjærlighet
4, 5. a) Hva er den største kjærlighetsgjerning i historien? b) Hvorfor kan vi si at Jehova og hans Sønn er forent med det sterkeste kjærlighetens bånd som noen gang er blitt dannet?
4 Jehova har vist kjærlighet på mange måter, men det er én måte som utmerker seg. Hva sikter vi til? Til at Jehova sendte sin Sønn og lot ham lide og dø for oss. Vi kan trygt si at det er den største kjærlighetsgjerning i historien. Hvorfor kan vi si det?
5 Bibelen kaller Jesus «all skapnings førstefødte». (Kolosserne 1: 15) Tenk på det — Jehovas Sønn var til før det fysiske univers! Hvor lenge var så Far og Sønn sammen? Noen forskere anslår at universet er 13 milliarder år gammelt. Men selv om dette anslaget skulle være riktig, ville det ikke være nok til å representere levetiden til Jehovas førstefødte Sønn! Hva gjorde han i løpet av dette lange tidsrommet? Sønnen fant stor glede i å tjene som sin Fars «mesterarbeider». (Ordspråkene 8: 30; Johannes 1: 3) Jehova og hans Sønn samarbeidet om å frambringe alle andre ting. For en spennende og lykkelig tid det må ha vært! Hvem av oss kan vel forestille seg hvor sterkt et bånd må være når det har bundet Jehova og hans Sønn sammen i så lang tid? Det er tydelig at de er forent med det sterkeste kjærlighetens bånd som noen gang er blitt dannet.
6. Hvordan gav Jehova uttrykk for hva han følte, da Jesus ble døpt?
6 Likevel sendte Jehova sin Sønn til jorden for å la ham bli født som et menneskebarn. Det betydde at Jehova i noen tiår måtte gi avkall på det nære samværet med sin elskede Sønn i himmelen. Med sterk interesse fulgte han med fra himmelen etter hvert som Jesus vokste opp og ble en fullkommen mann. I en alder av omkring 30 år ble Jesus døpt. Ved den anledningen talte hans Far selv fra himmelen og sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» (Matteus 3: 17) Han må ha vært svært tilfreds over å se at Jesus trofast gjorde alt det som var blitt forutsagt, alt det som ble ventet av ham. — Johannes 5: 36; 17: 4.
7, 8. a) Hva måtte Jesus gjennomgå den 14. nisan i år 33, og hvordan ble hans himmelske Far berørt av det? b) Hvorfor tillot Jehova at hans Sønn led og døde?
7 Hva følte Jehova den 14. nisan i år 33, da Jesus ble forrådt og deretter arrestert av en sint pøbelflokk? Da hans motstandere spottet ham, spyttet på ham og slo ham med knyttnevene? Da han ble pisket så hardt at huden på ryggen ble flenget opp? Da hans hender og føtter ble naglet til en pæl og han ble hengende der mens folk hånte ham? Hva følte Jehova da hans elskede Sønn ropte til ham i sin smertefulle dødskamp? Hva følte han nå da Jesus utåndet — da hans kjære Sønn, som hadde levd helt fra skapningens begynnelse, ikke eksisterte? — Matteus 26: 14—16, 46, 47, 56, 59, 67; 27: 26, 38—44, 46; Johannes 19: 1.
8 Jehova har følelser, og den smerte han må ha følt i forbindelse med sin Sønns død, overgår vår fatteevne. Vi mangler ord for å beskrive det. Det vi kan beskrive, er Jehovas motiv for å ha tillatt at dette skjedde. Hvorfor utsatte han seg for slike smerter? Jehova åpenbarer noe storslagent for oss i Johannes 3: 16 — et bibelvers som er så viktig at det er blitt kalt «evangeliet i et nøtteskall» og «den lille bibel». Det lyder: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» Så Guds motiv kunne sammenfattes i ett ord: kjærlighet. Dette var det største uttrykk for kjærlighet noensinne.
Hvordan Jehova forsikrer oss om sin kjærlighet
9. Hva vil Satan ha oss til å tro om Jehovas syn på oss, men hva forsikrer Jehova oss om?
9 Nå oppstår et viktig spørsmål: Elsker Gud oss personlig? Noen kan nok gå med på at Gud elsker menneskene i sin alminnelighet, slik det står i Johannes 3: 16. Men de sier likevel med seg selv: «Jeg kan ikke tenke meg at Gud elsker meg.» Faktum er at Satan Djevelen vil ha oss til å tro at Jehova verken elsker oss eller setter pris på oss. Men uansett hvor små tanker vi har om oss selv, forsikrer Jehova oss om at hver og én av hans trofaste tjenere er verdifulle i hans øyne.
10, 11. Hvordan viser det Jesus sa om spurver, at vi er verdifulle i Jehovas øyne?
10 Tenk for eksempel på Jesu ord i Matteus 10: 29—31. Jesus ville illustrere for disiplene at de var verdifulle, og sa: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Men ikke én av dem vil falle til jorden uten deres Fars viten. Men selv hårene på deres hode er telt alle sammen. Frykt derfor ikke: Dere er mer verd enn mange spurver.» Tenk på hva disse ordene må ha betydd for dem som hørte Jesus si dette.
11 På Jesu tid var en spurv den billigste av de fuglene som ble solgt som mat. For en mynt av liten verdi fikk en to spurver. Men senere sa Jesus, ifølge Lukas 12: 6, 7, at hvis noen var villig til å gi to mynter, fikk de ikke fire, men fem spurver. De fikk altså en ekstra spurv på kjøpet, som om den ikke var noe verd i det hele tatt. Slike fugler var kanskje uten verdi i menneskers øyne, men hvordan så Skaperen på dem? Jesus sa: «Likevel blir ikke én av dem [ikke engang den ene som ble gitt ekstra] glemt innfor Gud.» Nå begynner vi kanskje å forstå hva Jesus ville fram til. Når Jehova betrakter en enkelt spurv som så verdifull, hvor mye mer verdifullt må ikke da et menneske være! Som Jesus sa, kjenner Jehova den minste detalj ved oss. Hårene på vårt hode er jo telt!
12. Hvorfor kan vi være sikker på at Jesus ikke overdrev da han snakket om at hårene på vårt hode er telt?
12 Noen vil kanskje mene at Jesus overdrev litt her. Men tenk på oppstandelsen. Tenk på hvor godt Jehova må kjenne oss for å kunne gjenskape oss! Han setter så stor pris på oss at han husker hver eneste detalj, også vår kompliserte genetiske kode og alle våre minner og erfaringer fra mange år. I forhold til det ville det være en enkel sak å telle hårene på vårt hode, selv om vi mennesker har gjennomsnittlig 100 000 hår på hodet. Jesu ord forsikrer oss på en vakker måte om at Jehova bryr seg om oss som enkeltpersoner.
13. Hvordan viser det som hendte med kong Jehosjafat, at Jehova ser etter det gode hos oss, selv om vi er ufullkomne?
13 Bibelen åpenbarer også noe annet som forsikrer oss om Jehovas kjærlighet. Han ser etter og verdsetter det gode hos oss. Ta for eksempel den gode kong Jehosjafat. Da han hadde handlet dåraktig, sa Jehovas profet til ham: «På grunn av dette er det kommet harme over deg fra Jehovas person.» Men Jehovas budskap endte ikke med det. Profeten sa videre: «Likevel er det blitt funnet gode ting hos deg.» (2. Krønikebok 19: 1—3) Så Jehovas rettferdige harme gjorde ham ikke blind for Jehosjafats gode sider. Er det ikke oppmuntrende å vite at Gud ser etter det gode hos oss, selv om vi er ufullkomne?
En Gud som er «rede til å tilgi»
14. Hvilke negative følelser kan vi ha, men hvordan kan vi høste gagn av Jehovas tilgivelse?
14 Når vi synder, hender det at skuffelse, skamfølelse og skyldfølelse får oss til å tenke at vi aldri kan bli verdige til å tjene Jehova. Men husk at Jehova «er rede til å tilgi». (Salme 86: 5) Ja, hvis vi angrer våre synder og gjør vårt beste for ikke å gjenta dem, kan vi høste gagn av Jehovas tilgivelse. La oss se nærmere på hvordan Bibelen beskriver denne enestående siden ved Jehovas kjærlighet.
15. Hvor langt bort fra oss tar Jehova våre synder?
15 Salmisten David beskrev Jehovas villighet til å tilgi på denne kraftfulle måten: «Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss.» (Salme 103: 12, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hvor langt er øst fra vest? Øst er på en måte alltid så langt fra vest som det går an å komme; øst og vest kan aldri møtes. En bibelkommentator sier at dette uttrykket betyr «så langt som mulig; så langt som vi kan forestille oss». Davids inspirerte ord forteller at når Jehova tilgir, tar han våre synder så langt bort fra oss som vi kan forestille oss.
16. Hvorfor kan vi stole på at Jehova betrakter oss som rene når han har tilgitt våre synder?
16 Har du noen gang prøvd alt mulig for å fjerne en flekk fra et lyst plagg, bare for å oppleve at flekken er umulig å få bort? Legg merke til hvordan Jehova beskriver sin evne til å tilgi: «Om deres synder skulle vise seg å være som skarlagen, skal de bli gjort hvite som snø; om de skulle være røde som karmosinrødt stoff, skal de bli som ull.» (Jesaja 1: 18) Ordet «skarlagen» betegner en høyrød farge.a «Karmosinrødt» var en av de dype fargene i farget stoff. Vi vil aldri kunne fjerne syndens skamplett ved våre egne anstrengelser. Men Jehova kan ta synder som er som skarlagen og karmosin, og gjøre dem hvite som snø eller ufarget ull. Så når Jehova tilgir våre synder, trenger vi ikke å føle at vi vil være tilflekket av disse syndene resten av livet.
17. I hvilken forstand kaster Jehova våre synder bak sin rygg?
17 I en gripende sang som Hiskia komponerte som et uttrykk for sin takknemlighet etter at han var blitt helbredet for en dødelig sykdom, sa han til Jehova: «Du har kastet alle mine synder bak din rygg.» (Jesaja 38: 17) Jehova blir her framstilt som en som tar en angrende overtreders synder og kaster dem bak seg, slik at han verken ser dem eller bryr seg om dem mer. Ifølge én ordbok kunne tanken uttrykkes på denne måten: «Du har gjort det slik at det er som om [mine synder] aldri er blitt begått.» Er ikke det oppmuntrende?
18. Hvordan viser profeten Mika at Jehova fjerner våre synder for godt når han tilgir?
18 I et løfte om gjenopprettelse gav profeten Mika uttrykk for sin overbevisning om at Jehova kom til å tilgi sitt angrende folk: «Hvem er en Gud som du, som . . . overser overtredelse hos sin arvs rest? . . . Og du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» (Mika 7: 18, 19) Prøv å forestille deg hva disse ordene må ha betydd for folk som levde i bibelsk tid. Hadde man noen mulighet til å hente tilbake noe som var blitt kastet «i havets dyp»? Mikas ord viser at når Jehova tilgir, fjerner han våre synder for godt.
«Vår Guds inderlige medfølelse»
19, 20. a) Hva betyr det hebraiske verbet som blir gjengitt med «vise barmhjertighet» eller «ha medlidenhet med»? b) Hvordan bruker Bibelen de følelsene en mor har for sitt lille barn, for å lære oss om Jehovas medfølelse?
19 Medfølelse er en annen side ved Jehovas kjærlighet. Hva er medfølelse? I Bibelen er det en nær sammenheng mellom medfølelse, medynk og barmhjertighet. Det finnes en rekke hebraiske og greske ord som overbringer tanken om medfølelse. Ett av dem er det hebraiske verbet rachạm, som ofte blir gjengitt med «vise barmhjertighet» eller «ha medlidenhet med». Dette hebraiske ordet, som Jehova bruker om seg selv, er beslektet med ordet for «morsliv» og kan beskrives som «moderlig medfølelse».
20 Bibelen bruker de følelsene en mor har for sitt lille barn, for å lære oss om Jehovas medfølelse. Jesaja 49: 15 sier: «Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skulle ha medfølelse [rachạm] med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg skal ikke glemme deg.» (The Amplified Bible) Det er vanskelig å forestille seg at en ammende mor skulle glemme å stelle og ta seg av barnet sitt. Et lite spedbarn er jo helt hjelpeløst; dag og natt har det behov for morens oppmerksomhet. Men det har dessverre hendt at mødre har forsømt sine små barn, særlig nå i disse «kritiske tider». (2. Timoteus 3: 1, 3) «Men jeg skal ikke glemme deg,» sier Jehova. Den medfølelse Jehova viser sine tjenere, er uendelig mye sterkere enn den mest inderlige naturlige følelse som vi kan forestille oss — den følelse som en ammende mor normalt har for barnet sitt.
21, 22. Hva opplevde israelittene i det gamle Egypt, og hvordan reagerte Jehova på deres rop?
21 Hvordan viser Jehova medfølelse, i likhet med en kjærlig forelder? Denne egenskapen kom tydelig til uttrykk i den måten han handlet med fortidens Israel på. Mot slutten av 1500-tallet fvt. var millioner av israelitter slaver i Egypt, hvor de ble undertrykt. (2. Mosebok 1: 11, 14) I sin nød ropte israelittene til Jehova. Hvordan reagerte medfølelsens Gud?
22 Folkets lidelser gikk inn på Jehova. Han sa: «Jeg har virkelig sett nøden hos mitt folk, som er i Egypt, og jeg har hørt deres rop . . . jeg kjenner godt til de smerter de lider.» (2. Mosebok 3: 7) Jehova kunne ikke se på sitt folks lidelser eller høre på deres rop uten å føle med dem. Jehova er en Gud som viser empati. Og empati — evnen til å sette seg inn i andres situasjon — er beslektet med medfølelse og medynk. Men Jehova ikke bare følte med sitt folk; han ble også drevet til å gå til handling for å hjelpe dem. Jesaja 63: 9 sier: «Det var han som i sin kjærlighet og i sin medynk kjøpte dem tilbake.» Med «sterk hånd» reddet han israelittene ut av Egypt. (5. Mosebok 4: 34) Deretter skaffet han dem mat på mirakuløst vis og førte dem inn i et fruktbart land som de skulle ta i eie.
23. a) Hvordan forsikrer salmistens ord oss om at Jehova har stor omsorg for oss som enkeltpersoner? b) På hvilke måter hjelper Jehova oss?
23 Jehova viser ikke bare medfølelse med sitt folk som gruppe betraktet. Vår kjærlige Gud har stor omsorg for oss som enkeltpersoner. Han er oppmerksom på de smertefulle ting vi måtte oppleve. Salmisten sa: «Jehovas øyne er vendt til de rettferdige og hans ører til deres rop om hjelp. Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» (Salme 34: 15, 18) Hvordan hjelper Jehova oss som enkeltpersoner? Han gjør det ikke nødvendigvis ved å fjerne årsaken til vanskelighetene. Men han har sørget for at de som roper til ham om hjelp, kan få hjelp på mange måter. Hans Ord gir oss praktisk veiledning som kan bety mye. I menigheten er det åndelig kvalifiserte tilsynsmenn som bestreber seg på å hjelpe andre og derved gjenspeile hans medfølelse. (Jakob 5: 14, 15) Som den «som hører bønner», gir Jehova «hellig ånd til dem som ber ham». (Salme 65: 2; Lukas 11: 13) Alle slike åndelige gaver er uttrykk for «vår Guds inderlige medfølelse». — Lukas 1: 78.
24. Hvordan vil du reagere på Jehovas kjærlighet?
24 Er det ikke oppmuntrende å meditere over vår himmelske Fars kjærlighet? I den forrige artikkelen ble vi minnet om at Jehova på kjærlige måter har utøvd sin makt og lagt rettferdighet og visdom for dagen til gagn for oss. Og i denne artikkelen har vi sett at Jehova på bemerkelsesverdige måter har vist menneskeheten — og oss personlig — kjærlighet. Vi bør nå alle spørre oss selv: «Hvordan vil jeg reagere på Jehovas kjærlighet?» Måtte du reagere positivt ved å elske ham av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele ditt sinn og av hele din styrke. (Markus 12: 29, 30) Måtte den måten du lever på hver dag, gjenspeile ditt inderlige ønske om stadig å nærme deg Jehova. Og måtte Jehova, den Gud som er kjærlighet, stadig nærme seg deg — i all evighet! — Jakob 4: 8.
[Fotnote]
a En bibelkommentator sier at skarlagen «var en fargeekte farge. Verken dugg, regn, vasking eller langvarig bruk kunne fjerne den».
Husker du?
• Hvordan vet vi at kjærlighet er Jehovas mest fremtredende egenskap?
• Hvorfor kan det sies at det at Jehova sendte sin Sønn for at han skulle lide og dø for vår skyld, var det største uttrykk for kjærlighet noensinne?
• Hvordan forsikrer Jehova oss om at han elsker oss som enkeltpersoner?
• Hvilke levende beskrivelser gir Bibelen av Jehovas vilje til å tilgi?
[Bilde på side 15]
«Gud . . . gav sin enbårne Sønn»
[Bilde på sidene 16 og 17]
«Dere er mer verd enn mange spurver»
[Rettigheter]
© J. Heidecker/VIREO
[Bilde på side 18]
En mors følelser for sitt lille barn kan lære oss om Jehovas medfølelse