Hva vil det si å elske Gud?
FOR cirka 6000 år siden ble det for første gang født et menneske. Etter at barnet var født, sa moren, Eva: «Jeg har fått en gutt av [Jehova].» (1. Mosebok 4: 1) Det hun sa, viser at selv om hun og mannen, Adam, allerede var dømt til døden for sitt opprør, var de fremdeles fullt på det rene med at Jehova var Gud. Senere fikk de en sønn til. Guttene het Kain og Abel.
I oppveksten fikk sønnene helt sikkert lære mye om Jehovas kjærlighet ganske enkelt ved å studere hans skaperverk. De gledet seg over de vakre fargene i naturen og mangfoldet i plante- og dyreverdenen. Gud hadde ikke bare gitt dem livet, men også evnen til å glede seg over livet.
De fikk vite at foreldrene deres var blitt skapt fullkomne, og at Jehovas opprinnelige hensikt var at menneskene skulle leve evig. Adam og Eva beskrev sikkert den vakre Edens hage for dem, og de måtte på en eller annen måte forklare hvorfor de var blitt vist bort fra et slikt paradisisk hjem. Det kan også være at Kain og Abel kjente til den profetien Jehova hadde kommet med, som er nedskrevet i 1. Mosebok 3: 15. Gjennom denne profetien gav Jehova uttrykk for at det var hans hensikt å rette på forholdene igjen når tiden var inne, til gagn for dem som elsker ham og er lojale mot ham.
Det som Kain og Abel lærte om Jehova og hans egenskaper, må ha gitt dem et ønske om å oppnå hans gunst. De nærmet seg derfor Jehova ved å frambære ofre til ham. Bibelens beretning lyder: «Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for [Jehova] et offer av markens grøde. Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem.» — 1. Mosebok 4: 3, 4.
Deres ønske om å oppnå Guds gunst dannet et grunnlag for et godt forhold til ham. Det endte med at Kain gjorde opprør mot Gud, mens Abel fortsatte å være motivert av ekte kjærlighet til Gud. Abel ville aldri ha kommet i et slikt forhold til Gud hvis han ikke først hadde skaffet seg kunnskap om hans personlighet og hans hensikter.
Du kan også lære Jehova å kjenne. I Bibelen kan du for eksempel lære at han er en virkelig person, ikke en livløs kraft som skaper ting ved ren og skjær tilfeldighet. (Jevnfør Johannes 7: 28; Hebreerne 9: 24; Åpenbaringen 4: 11.) Bibelen lærer også at Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». — 2. Mosebok 34: 6.
’Lydighet er bedre enn offer’
Beretningen om Kain og Abel illustrerer at det ikke er nok å ha kunnskap om Gud og et ønske om å ha et nært forhold til ham. Begge brødrene nærmet seg Gud med offergaver. «[Jehova] så med velvilje på Abel og hans offergave, men Kain og hans gave enste han ikke. Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg.» — 1. Mosebok 4: 3—5.
Hvorfor avviste Jehova Kains offer? Var det noe i veien med kvaliteten? Følte Jehova seg krenket fordi Kain frambar «et offer av markens grøde» istedenfor et dyreoffer? Ikke nødvendigvis. Senere tok Gud med glede imot grødeofre fra mange av sine tilbedere. (3. Mosebok 2: 1—16) Det var derfor tydeligvis noe galt med Kains hjerte. Jehova kunne se hva som bodde i Kains hjerte, og han advarte ham: «Hvorfor er du opptent av vrede, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvis du begynner å gjøre det gode, vil det ikke da finne sted en oppløftelse? Men hvis du ikke begynner å gjøre det gode, da ligger synden på lur ved inngangen, og til deg står dens attrå.» — 1. Mosebok 4: 6, 7, NW.
Ekte kjærlighet til Gud innebærer mer enn å frambære ofre. Det er grunnen til at Gud oppmuntret Kain til å ’begynne å gjøre det gode’. Han ønsket lydighet. En slik lydighet ville ha hjulpet Kain til å danne et godt grunnlag for et kjærlig forhold til Skaperen. Bibelen legger vekt på verdien av lydighet ved å si: «Bryr [Jehova] seg om brennoffer og slaktoffer som han bryr seg om lydighet mot [Jehovas] ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer og villighet bedre enn fett av værer.» — 1. Samuelsbok 15: 22.
Senere ble dette ytterligere fastslått med det som står i 1. Johannes 5: 3: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» Det finnes ingen bedre måte å vise sin kjærlighet til Jehova på enn å underordne seg under hans myndighet. Det vil si å være lydig mot Bibelens morallov. (1. Korinter 6: 9, 10) Vi må elske det som er godt, og hate det som er ondt. — Salme 97: 10; 101: 3; Ordspråkene 8: 13.
Én viktig måte vi viser at vi elsker Gud på, er at vi elsker vår neste. Bibelen sier: «Hvis noen sier: ’Jeg elsker Gud’ og likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett.» — 1. Johannes 4: 20.
Det er mulig å komme i et fortrolig forhold til Gud
Noen sier kanskje: «Jeg tilber Jehova. Jeg holder hans lover. Jeg behandler min neste rettferdig. Jeg gjør alt det der. Likevel føler jeg ikke at jeg er så nær Gud. Jeg føler ikke en dyp kjærlighet til ham, og det gir meg skyldfølelse.» Noen mener kanskje at de ikke er verdige til å komme i et slikt fortrolig forhold til Jehova.
En kristen som hadde vært en innviet tjener for Jehova i nesten 37 år, skrev: «Mange ganger i mitt liv har jeg følt at min tjeneste for Jehova har vært nokså overfladisk, at jeg kanskje ikke engang har tjent av hjertet. Men jeg har visst at det har vært riktig å tjene Jehova, så jeg har ikke tillatt meg å slutte. Hver gang jeg har lest om noen som sier at deres ’hjerte svulmer av kjærlighet til Jehova’, har jeg spurt meg selv: ’Hva er det som er galt med meg, siden jeg aldri har følt det slik?’» Hvordan kan vi komme i et fortrolig forhold til Gud?
Når du virkelig er glad i noen, tenker du ofte på den personen. Du har er sterkt ønske om å være nær ham fordi du bryr deg om ham. Jo mer du ser ham, snakker med ham og tenker på ham, desto mer vokser din kjærlighet til ham. Dette prinsippet gjelder også når man framelsker kjærlighet til Gud.
I Salme 77: 13 sier skribenten under inspirasjon: «Jeg tenker på hver dåd du gjorde, og grunner på dine storverk.» Meditasjon er helt nødvendig for at en skal kunne framelske kjærlighet til Gud. Det er særlig fordi han er usynlig. Men jo mer du tenker på ham, jo mer virkelig vil han bli for deg. Først da kan du utvikle et inderlig og hengivent forhold til ham — fordi du ser på ham som en virkelig person.
Hvor tilbøyelig du er til å meditere over Jehovas personlighet, er avhengig av hvor ofte du lytter til ham. Du lytter når du regelmessig leser og studerer hans Ord, Bibelen. Salmisten sier at en som «har sin glede i [Jehovas] lov og grunner på den dag og natt», er lykkelig. — Salme 1: 1, 2.
Noe annet som er viktig, er bønn. Det er derfor Bibelen gjentatte ganger formaner oss til å be — den sier at vi skal be «ved enhver anledning», «vie tid til bønn», ’være vedholdende i bønnen’ og «be uopphørlig». (Efeserne 6: 18; 1. Korinter 7: 5; Romerne 12: 12; 1. Tessaloniker 5: 17) Våre uopphørlige bønner til Jehova vil føre til at han får varme følelser for oss, og forvissningen om at han lytter, vil dra oss nær til ham. Det bekreftet salmisten da han sa: «Jeg elsker [Jehova], for han hørte meg da jeg tryglet og bad. Fordi han vendte øret til meg, vil jeg kalle på ham så lenge jeg lever.» — Salme 116: 1, 2.
Etterlign kjærlighetens Gud
Jehova er god mot oss. I egenskap av universets Skaper har han avgjort mye å tenke på og mye å ta seg av. Men Bibelen forteller at enda så opphøyd han er, bryr han seg om oss mennesker. Han elsker oss. (1. Peter 5: 6, 7) Salmisten bekrefter det med disse ordene: «[Jehova], hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt på himmelen. Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?» — Salme 8: 2, 4, 5.
Hvordan har Jehova vist at han ’kommer mennesket i hu’? Bibelen svarer: «Ved dette ble Guds kjærlighet tilkjennegitt i vårt tilfelle, fordi Gud utsendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle vinne liv ved ham. Kjærligheten er i denne henseende ikke at vi har elsket Gud, men at han elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer for våre synder.» — 1. Johannes 4: 9, 10.
Hvordan kan vi si at dette sonofferet er det største vitnesbyrd om Guds kjærlighet? Tenk på det som skjedde i Edens hage. Adam og Eva måtte bestemme seg for om de skulle rette seg etter Jehovas lov, med utsikt til fullkomment liv i all evighet, eller om de skulle gjøre opprør mot Jehova, med døden til følge. De valgte å gjøre opprør. (1. Mosebok 3: 1—6) Ved at de gjorde det, førte de også dødens fordømmelse over hele menneskeheten. (Romerne 5: 12) Ved sitt overmot berøvet de oss muligheten til å velge selv. Ingen av oss har hatt noe vi skulle ha sagt i denne forbindelse.
Men Jehova kommer i sin kjærlighet menneskene i hu, for han er klar over den vanskelige situasjonen vi befinner oss i. I og med at hans Sønn, Jesus Kristus, led offerdøden, har Jehova gitt oss et rettslig grunnlag for at hver enkelt av oss selv skal kunne velge livet eller døden, lydighet eller opprør. (Johannes 3: 16) Det er som om Jehova har gitt oss en mulighet til å gå tilbake til Eden og treffe vårt eget valg. Dette er den største kjærlighet som noen noen gang har gitt uttrykk for.
Tenk deg den smerte Jehova utholdt da han så sin førstefødte bli hånt og spottet, torturert og pælfestet som en forbryter. Og Gud utholdt dette for vår skyld. Når vi vet hvordan han har tatt initiativet og elsket oss først, bør vi bli motivert til å elske ham og til å søke ham. (Jakob 1: 17; 1. Johannes 4: 19) Bibelen oppfordrer oss: «Spør etter [Jehova] og hans kraft, søk alltid hans åsyn! Tenk på de under han har gjort, hans tegn og dommene fra hans munn.» — Salme 105: 4, 5.
Det er ikke urealistisk å tro at man kan bli personlig knyttet til Gud og stå i et kjærlig forhold til ham — å være hans venn. Det er noe oppnåelig. Strengt tatt kan vi riktignok ikke sidestille vår kjærlighet til Gud med kjærligheten til mennesker. Den kjærlighet vi har til vår ektefelle og våre foreldre, søsken, barn eller venner, er en annen slags kjærlighet enn den vi har til Gud. (Matteus 10: 37; 19: 29) Det at vi elsker Jehova, innebærer at vi tilber ham og foretar en uforbeholden innvielse til ham. (5. Mosebok 4: 24, NW) Ikke noe forhold til noen annen innebærer dette. Likevel kan vi framelske sterke og dype følelser for Gud på en ærbødig måte, med ærefrykt. — Salme 89: 8.
Selv om du er ufullkommen, har du i likhet med Kain og Abel muligheten i deg til å elske din Skaper. Kain valgte å gjøre felles sak med Satan og ble det første menneske som ble en drapsmann. (1. Johannes 3: 12) Abel, derimot, vil bli husket av Jehova som en rettferdig troens mann og vil bli belønnet med liv i det framtidige paradiset. — Hebreerne 11: 4.
Du står også overfor et valg. Med hjelp fra Guds ånd og hans Ord kan du virkelig få kjærlighet til Gud og elske ham «av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt». (5. Mosebok 6: 5) Jehova vil på sin side fortsette å elske deg, for han ’lønner dem som oppriktig søker ham’. — Hebreerne 11: 6.
[Bilde på side 7]
Gud godtok Abels offer