Kapittel åtte
’En kamp mot onde åndemakter’
1. Hvorfor er de onde åndenes virksomhet av spesiell interesse for oss?
MANGE latterliggjør forestillingen om at det finnes onde ånder. Men den er ikke noe å le av. Enten folk tror det eller ikke, finnes det virkelig onde ånder, og de går inn for å øve press på alle mennesker. Jehovas tilbedere er ikke noe unntak. Det er i virkeligheten de som er den fremste skyteskiven. Apostelen Paulus gjør oss oppmerksom på det når han sier: «Vi har en kamp, ikke mot blod og kjød, men mot regjeringene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner.» (Efeserne 6: 12) I dag er presset fra de onde åndemaktene større enn noensinne, ettersom Satan er blitt kastet ut av himmelen og er rasende fordi han vet at han bare har en kort tid igjen. — Åpenbaringen 12: 12.
2. Hvordan er det mulig å seire i kampen mot overmenneskelige ånder?
2 Er det mulig å seire i en kamp mot overmenneskelige åndemakter? Ja, men bare hvis vi helt og fullt setter vår lit til Jehova. Vi må lytte til ham og adlyde hans Ord. Når vi gjør det, kan vi bli spart for mye av den fysiske, moralske og følelsesmessige skade som rammer dem som er underlagt Satans kontroll. — Jakob 4: 7.
Verdensherskere i de himmelske regioner
3. Mot hvem øver Satan ondsinnet motstand, og hvordan?
3 Jehova beskriver på en levende måte verdenssituasjonen for oss, slik han ser den fra sin opphøyde stilling i himmelen. Han lot apostelen Johannes få et syn der Satan ble framstilt som «en stor, ildfarget drage» som stod klar til å sluke Guds messianske rike så snart det var blitt født i himmelen i 1914. Siden dette ikke lyktes for Satan, iverksatte han voldsom og ondsinnet motstand mot de jordiske representantene for dette riket. (Åpenbaringen 12: 3, 4, 13, 17) Hvordan har han ført denne krigen? Gjennom sine egne jordiske representanter.
4. Hvem er kilden til den makt jordiske regjeringer har, og hvordan vet vi det?
4 Johannes fikk også se et villdyr med sju hoder og ti horn, et villdyr som hadde myndighet «over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hver nasjon». Dette dyret representerer hele det verdensomfattende, politiske system. Johannes fikk vite at «dragen [Satan Djevelen] gav dyret dets makt og dets trone og stor myndighet». (Åpenbaringen 13: 1, 2, 7) Ja, Satan er kilden til den makt og myndighet som jordiske regjeringer har. Som apostelen Paulus skrev, er det derfor «de onde åndemaktene i de himmelske regioner» som er de egentlige «verdensherskerne». Jordiske regjeringer er underlagt deres kontroll. Alle som ønsker å tilbe Jehova, må være fullt klar over hva dette betyr. — Lukas 4: 5, 6.
5. Hva blir politiske herskere nå samlet til?
5 Selv om mange politiske herskere bekjenner seg til en religiøs tro, er det ingen av nasjonene som underkaster seg under Jehovas herredømme eller under det herredømmet som blir utøvd av hans utnevnte Konge, Jesus Kristus. Alle kjemper innbitt for å beholde sin makt. Beretningen i Åpenbaringen viser hvordan «uttalelser inspirert av demoner» nå samler verdens herskere til «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» i Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 13, 14, 16; 19: 17—19.
6. Hvorfor er det nødvendig å passe på at en ikke blir forledet til å støtte den sataniske ordning?
6 Folks liv blir hver dag berørt av politiske, sosiale, økonomiske og religiøse konflikter som splitter menneskeheten. I disse konfliktene er det vanlig at folk tar parti — verbalt eller på andre måter — for den nasjonen, den stammen, den språkgruppen eller den samfunnsklassen de selv tilhører. Selv når de ikke er direkte innblandet i en konflikt, blir det gjerne til at de støtter én gruppe framfor en annen. Men hvem er det i virkeligheten de støtter, uansett hvilken person eller sak de gir sin tilslutning? Bibelen sier rett ut: «Hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5: 19) Hvordan kan en så unngå å bli villedet sammen med resten av menneskeheten? Bare ved å gi sin fulle støtte til Guds rike og ved å innta en helt og holdent nøytral holdning til verdens konflikter. — Johannes 17: 15, 16.
Den ondes listige framgangsmåter
7. Hvordan kommer Satans list til uttrykk i hans bruk av falsk religion?
7 Til alle tider har Satan brukt verbal og fysisk forfølgelse for å vende mennesker bort fra den sanne tilbedelse. Han har også benyttet seg av mer snedige metoder — list og bedrag. Han har på en slu måte sørget for å holde mange mennesker i mørke ved hjelp av falsk religion og har på den måten fått dem til å tro at de tjener Gud. Fordi de mangler nøyaktig kunnskap om Gud og kjærlighet til sannheten, blir de kanskje tiltrukket av mystiske og følelsesladede gudstjenester eller imponert av kraftige gjerninger. (2. Tessaloniker 2: 9, 10) Men vi blir advart om at selv blant dem som utøver sann tilbedelse, «skal noen falle fra . . . , idet de retter sin oppmerksomhet mot villedende inspirerte uttalelser og demoners lærdommer». (1. Timoteus 4: 1) Hvordan kan noe slikt skje?
8. Hvordan kan Satan lure oss til å utøve falsk religion, selv om vi tilber Jehova?
8 Djevelen utnytter på en slu måte våre svakheter. Har vi fremdeles menneskefrykt? I så fall kan press fra slektninger eller naboer kanskje få oss til å delta i skikker som har sin opprinnelse i falsk religion. Er vi stolte? Da kan det være at vi tar anstøt når vi får råd, eller når andre ikke godtar våre ideer. (Ordspråkene 15: 10; 29: 25; 1. Timoteus 6: 3, 4) I stedet for å korrigere vårt syn på tingene, slik at vi følger Kristi eksempel, har vi kanskje lett for å høre på dem som ’klør oss i øret’ ved å si at det er nok å lese Bibelen og gjøre rett og skjell for seg. (2. Timoteus 4: 3) Om vi slutter oss til en annen religiøs gruppe, eller om vi rett og slett har vår egen, private religion, er uten betydning for Satan, så lenge vi ikke tilber Jehova på den måten han gjennom sitt Ord og sin organisasjon viser at han skal tilbes.
9. Hvordan gjør Satan på en listig måte bruk av sex for å nå sine mål?
9 Satan bruker også list for å lokke folk til å tilfredsstille normale ønsker og drifter på en gal måte. Det har han for eksempel gjort når det gjelder kjønnsdriften. Mange i verden forkaster Bibelens moralnormer og betrakter seksuell omgang mellom ugifte som en legitim forlystelse eller som noe en kan ty til for å vise at en er voksen. Og hva med dem som er gift? Mange begår ekteskapsbrudd. Og selv om ektefellen ikke har vært utro, hender det ofte at folk søker skilsmisse eller separasjon for å kunne å leve sammen med en annen. Satans listige slagplan går ut på å få folk til å trakte etter å oppnå nytelser nå og ignorere de følgene dette får på lang sikt for dem selv og andre og ikke minst for deres forhold til Jehova og hans Sønn. — 1. Korinter 6: 9, 10; Galaterne 6: 7, 8.
10. Ved hjelp av hvilke midler prøver Satan å påvirke vårt syn på umoral og vold?
10 Et annet naturlig ønske er ønsket om å koble av. Sunn avkobling kan være stimulerende både fysisk, mentalt og følelsesmessig. Men hvordan reagerer vi når Satan på en utspekulert måte bruker anledninger da vi kobler av, til å prøve å få oss til å tenke på en annen måte enn Gud gjør? Vi vet for eksempel at Jehova hater seksuell umoral og vold. Når filmer, TV-programmer eller teaterstykker skildrer disse tingene, sitter vi da passive og sluker det hele? Husk også at Satan kommer til å sørge for at slik underholdning bare blir mer og mer fordervet etter hvert som den tiden nærmer seg da han skal bli kastet i avgrunnen, for «onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre». (2. Timoteus 3: 13; Åpenbaringen 20: 1—3) Vi må derfor hele tiden være på vakt mot Satans planer. — 1. Mosebok 6: 13; Salme 11: 5; Romerne 1: 24—32.
11. Hvordan kan selv en som kjenner til sannheten om spiritisme, bli fanget i en felle hvis han ikke er på vakt?
11 Vi er også klar over at de som gir seg av med en eller annen form for spiritisme — som driver med spådomskunst, øver trolldom eller prøver å kommunisere med de døde — er en vederstyggelighet for Jehova. (5. Mosebok 18: 10—12) Av den grunn kunne vi ikke tenke oss å rådføre oss med spiritistiske medier, og vi ville så visst ikke ønske dem velkommen i vårt hjem og la dem få utøve sine trolldomskunster der. Men ville vi lytte til dem hvis de opptrådte på TV-skjermen eller på Internett? Og ville vi la en hypnotisør få kontroll over vårt sinn, enda vi vet at Bibelen fordømmer det å binde andre med et trylleformular? — Galaterne 5: 19—21.
12. a) Hvordan blir musikk brukt for å få oss til å nære tanker som vi vet er gale? b) Hvordan kan en persons klesstil, hårfrisyre eller måte å snakke på vise at han beundrer mennesker med en livsstil som mishager Jehova? c) Hva kreves det av oss hvis vi skal unngå å bli offer for Satans renkespill?
12 Bibelen sier at utukt og urenhet av ethvert slag ikke engang må nevnes (med urene motiver) blant oss. (Efeserne 5: 3—5) Men hva om slike emner blir ledsaget av musikk som har en iørefallende melodi eller en fengende eller kraftig, pågående rytme? Vil vi begynne å gjenta sangtekster som forherliger sex utenfor ekteskapet, narkotikamisbruk og andre syndige handlinger? Eller har vi en tendens til å identifisere oss med mennesker som gir seg av med den slags, ved å ta etter deres klesstil, deres hårfrisyre eller deres måte å snakke på, selv om vi vet at vi ikke bør etterligne deres livsførsel? Hvor lumske er ikke de metodene Satan bruker for å lokke mennesker til å følge hans fordervede tankegang! (2. Korinter 4: 3, 4) For å unngå å bli offer for hans renkespill må vi sørge for at vi ikke lar oss rive med av verden. Vi må stadig ha i tankene hvem «verdensherskerne i dette mørke» er, og gjøre oss alvorlige anstrengelser for å motstå deres innflytelse. — 1. Peter 5: 8.
Rustet til å vinne seier
13. Hvordan er det mulig for oss ufullkomne mennesker å seire over Satans verden?
13 Før Jesus døde, sa han til sine apostler: «Fatt mot! Jeg har seiret over verden.» (Johannes 16: 33) De kunne også seire. Omkring 60 år senere skrev apostelen Johannes: «Hvem er den som seirer over verden, om ikke den som tror at Jesus er Guds Sønn?» (1. Johannes 5: 5) En slik tro kommer til uttrykk ved at vi adlyder Jesu befalinger og stoler på Guds Ord, akkurat som Jesus gjorde. Hva mer kreves det? At vi holder oss nær til den menighet som han er hode for. Når vi kommer til kort, må vi oppriktig angre det gale vi har gjort, og be om Guds tilgivelse på grunnlag av Jesu offer. På den måten kan også vi seire, trass i våre ufullkommenheter og feil. — Salme 130: 3, 4.
14. Les Efeserne 6: 13—17 og bruk spørsmålene og skriftstedene i dette avsnittet som grunnlag for en drøftelse av hvor verdifull hver del av den åndelige rustningen er.
14 For å lykkes må vi ta på «hele rustningen fra Gud». Vi må ikke forsømme å ta på noen del av den. Slå opp i bibelen din og les Efeserne 6: 13—17, der denne rustningen blir beskrevet. Tenk så over den beskyttelse hver del av rustningen gir, og besvar de nedenstående spørsmålene.
’Sannheten spent som belte om hoftene’
Hvordan er det til beskyttelse for oss å studere regelmessig, meditere over Bibelens sannhet og overvære møtene, selv om vi kjenner sannheten? (1. Korinter 10: 12, 13; 2. Korinter 13: 5; Filipperne 4: 8, 9)
«Rettferdighetens brystplate»
Hvilken norm for rettferdighet er det snakk om her? (Åpenbaringen 15: 3)
Vis ved hjelp av eksempler hvordan en kan lide åndelig skade hvis en lar være å følge Jehovas rettferdige veier. (5. Mosebok 7: 3, 4; 1. Samuelsbok 15: 22, 23)
«Fredens gode budskaps utrustning som sko på føttene»
Hvordan er det til beskyttelse for oss å sørge for at vi er travelt opptatt med å gå til folk og fortelle dem om hvordan Gud skal skape fred? (Salme 73: 2, 3; Romerne 10: 15; 1. Timoteus 5: 13)
«Troens store skjold»
Hvordan vil vi reagere på forsøk som blir gjort på å få oss til å nære tvil eller frykt, hvis vi har en grunnfestet tro? (2. Kongebok 6: 15—17; 2. Timoteus 1: 12)
«Frelsens hjelm»
Hvordan hjelper håpet om frelse en til å unngå å bli altfor opptatt av materielle ting? (1. Timoteus 6: 7—10, 19)
«Åndens sverd»
Hva bør vi alltid sette vår lit til når vi slår tilbake de angrep som blir rettet mot vår egen eller andres åndelighet? (Salme 119: 98; Ordspråkene 3: 5, 6; Matteus 4: 3, 4)
Hva annet er av stor betydning for at vi skal ha framgang i den åndelige krigføring? Hvor ofte bør vi benytte oss av dette? Og til gagn for hvem? (Efeserne 6: 18, 19)
15. Hvordan kan vi være på offensiven i den åndelige kampen?
15 Som Kristi soldater tilhører vi en stor hær som tar del i åndelig krigføring. Hvis vi er årvåkne og gjør god bruk av hele rustningen fra Gud, kommer vi ikke til å falle i denne krigen. Vi vil i stedet være til hjelp og styrke for våre medtjenere for Gud. Vi vil være rede til og ivrige etter å være på offensiven, å utbre det gode budskap om Guds messianske rike, den himmelske regjering som Satan er en slik bitter motstander av.
Repetisjonsspørsmål
• Hvorfor bevarer tilbedere av Jehova en helt og holdent nøytral holdning til verdens konflikter?
• Hva er noen av de listige framgangsmåtene Satan bruker for å ødelegge de kristnes åndelighet?
• Hvordan beskytter den åndelige rustningen fra Gud oss i vår åndelige krigføring?
[Bilde på side 76]
Nasjonene blir nå samlet til Harmageddon