Legg alltid kjærlighet og tro for dagen
«Den som blir i kjærligheten, blir i Gud.» «Og det som har seiret over verden, er vår tro.» — 1. JOHANNES 4: 16; 5: 4.
1, 2. Hva blir spesielt fremhevet i 1. Johannes 4: 7 til 5: 21?
JEHOVA er den personifiserte kjærlighet, og de som vil behage ham, må legge denne gudlignende egenskapen for dagen. Apostelen Johannes gjør det helt klart i den siste delen av sitt første inspirerte brev.
2 Sanne kristne må også ha tro. Bare på den måten kan de seire over verden og beholde Jehovas gunst. Når vi nå studerer den siste delen av Johannes’ brev, bør vi derfor under bønn tenke over hvor viktig det er å legge kjærlighet og tro for dagen.
«La oss elske hverandre!»
3, 4. Hvilket forhold er det mellom det at vi viser kjærlighet, og at vi kjenner Gud?
3 Johannes understreker at det er viktig å vise kjærlighet. (Les 1. Johannes 4: 7, 8.) Han oppfordrer sine kjære kristne brødre til å «elske hverandre», fordi «kjærligheten er fra Gud». Ja, Jehova er kjærlighetens kilde. «Den som elsker, er født av Gud [som en åndsavlet kristen] og kjenner Gud.» Han kjenner Jehovas egenskaper og hensikter og vet hvordan Jehova gir uttrykk for sin kjærlighet. Den ’store skare’ av Kristi «andre sauer» i vår tid kjenner også Gud på denne måten.
4 Å kjenne Gud vil si virkelig å verdsette hans egenskaper, elske ham helt og fullt og holde seg til ham som Overherre. Men «den som ikke elsker, har aldri kjent Gud». De som ikke legger kristen kjærlighet for dagen, har aldri «kjent Gud, for Gud er kjærlighet». Ja, kjærlighet er Jehovas mest fremtredende egenskap, en egenskap som kommer til uttrykk i de åndelige og materielle foranstaltninger han har truffet til gagn for menneskene.
5. Hva er det største bevis for at «Gud er kjærlighet»?
5 Johannes trekker så fram det største bevis for at «Gud er kjærlighet». (Les 1. Johannes 4: 9, 10.) Han sier: «Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss [som syndere som fortjente å dø] da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.» Jesus er Jehovas «enbårne Sønn» i den forstand at han er den eneste som Gud har skapt direkte, uten noen annens medvirkning. (Johannes 1: 1—3, 14; Kolosserne 1: 13—16) Og Jesus ’ble sendt til verden’ da han ble menneske, utførte sin offentlige tjeneste og så led en offerdød. (Johannes 11: 27; 12: 46) De som får «liv ved ham», enten i himmelen eller på jorden, må tro på verdien av hans gjenløsningsoffer.
6. Hva gjorde Gud mens vi ennå var syndere og ikke elsket ham?
6 Vi var ennå syndere som ikke elsket Gud, da han ’elsket oss og sendte sin Sønn til soning for våre synder’. Kristi offer gjorde det mulig for oss å gjenopprette et godt forhold til Gud. (Romerne 3: 24, 25; Hebreerne 2: 17) Setter du pris på at vår himmelske Far på den mest storslagne måte har vist oss ufortjent kjærlighet?
7. a) Ettersom vi ikke kan si at vi elsker Jehova fordi vi har sett ham, hvordan kan vi da vise at vi elsker ham? b) Hva viser det at vi elsker brødrene?
7 Guds kjærlighet til oss bør påvirke vår holdning til andre. (Les 1. Johannes 4: 11—13.) Ettersom han elsket oss mens vi ennå var syndere, «skylder også vi å elske hverandre». Blant menneskene er det ingen som «noen gang [har] sett Gud». Vi kan derfor ikke si at vi elsker Jehova fordi vi har sett ham. (2. Mosebok 33: 20; Johannes 1: 18; 4: 24) Men når vi legger kjærlighet for dagen, viser vi at vi elsker Ham som er opphav til denne egenskapen. Når vi elsker hverandre, «blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss» eller kommer fullt ut til uttrykk i oss. Og vi vet at vi blir «i» eller «i forening med» (NW) Jehova «fordi han har gitt oss av sin Ånd». Det at vi elsker hverandre som brødre, viser at Jehovas ånd virker i oss, for kjærlighet er en av Guds ånds frukter. (Galaterne 5: 22, 23) Dette viser at vi kjenner Gud og har hans godkjennelse.
8. Hva annet er det som viser at vi er «i forening med» Gud?
8 Det finnes flere beviser for at vi er «i» eller «i forening med» Gud. (Les 1. Johannes 4: 14—16a.) Ettersom Johannes hadde «sett» hva Jesus gjorde på jorden, og hvordan han led for menneskenes skyld, kunne han ’vitne om at Faderen hadde sendt Sønnen som verdens frelser’, som frelser for den syndige menneskehet. (Johannes 4: 42; 12: 47) ’Gud blir i forening med oss og vi med ham’ hvis vi i vårt hjerte bekjenner at Jesus Kristus er hans Sønn. Det innebærer å legge tro for dagen og kunngjøre offentlig at Jesus er Guds Sønn. (Johannes 3: 36; Romerne 10: 10, NW) Vår tillit til «den kjærlighet Gud har til oss», er enda et vitnesbyrd om at vi er i forening med Jehova, enten vi tilhører den salvede rest eller de «andre sauer».
9. a) I hvilken forstand kan kjærligheten til Gud bli ’gjort fullkommen’, og hvordan vil det berøre vårt forhold til andre? b) Hva oppmuntrer «fullkommen» kjærlighet til?
9 Johannes viser deretter at kjærligheten kan bli «fullkommen». (Les 1. Johannes 4: 16b, 17; se vers 17 i EN.) Vi blir minnet om at «Gud er kjærlighet». Fordi vi «blir i kjærligheten», fordi vi legger denne frukt av Jehovas ånd for dagen, blir vi «i» eller «i forening med» (NW) Gud. Hvis kjærligheten til Jehova er «blitt fullkommen hos oss» (EN), hvis denne kjærligheten har kommet fullt ut til uttrykk, vil vi også elske våre medtroende. (Jevnfør vers 12.) «Fullkommen» kjærlighet oppmuntrer også til «frimodighet» overfor Gud i bønn nå og «på dommens dag», som blir satt i forbindelse med Kristi nærvær. De som har en slik kjærlighet, kommer da ikke til å ha noen grunn til å frykte for at de skal få en ugunstig dom av Gud. Hvis vi legger kjærlighet for dagen, vil vi i den forstand være «slik som han [Jesus] er, midt i denne verden». Ja, vi er lik ham i den forstand at vi har den gunst å være Guds barn i denne verden av mennesker som er fremmedgjort for Gud.
10. Hva erfarer ikke de som kjærligheten er blitt «fullkommen» hos?
10 De som kjærligheten er blitt «fullkommen» hos, nærer ingen frykt som hindrer deres bønner. (Les 1. Johannes 4: 18, 19.) «Frykten virker hemmende» (NW) og kan hindre oss i fritt å vende oss til Jehova. Hvis vi nærer en slik frykt, «er ikke kjærligheten fullendt» eller fullkommen. Men hvis ’kjærligheten er blitt fullkommen hos oss’, vil denne egenskapen fylle vårt hjerte, drive oss til å gjøre Guds vilje og anspore oss til å holde oss nær til vår himmelske Far i bønn. Vi har absolutt grunn til å elske Jehova og be til ham, for som Johannes sier: ’Vi elsker fordi Gud elsket oss først.’
11. Hvorfor bør vi adlyde budet: «Den som elsker Gud, må også elske sin bror»?
11 Det er naturligvis ikke nok bare å si at vi elsker Gud. (Les 1. Johannes 4: 20, 21.) En som sier «at han elsker Gud», men samtidig hater sin åndelige bror, ’er en løgner’. Ettersom vi kan se vår bror og iaktta hans gudlignende egenskaper, skulle det være lettere å vise ham kjærlighet enn å vise en usynlig Gud kjærlighet. Ja, «den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett». Det er derfor rimelig at vi holder dette «bud»: «Den som elsker Gud, må også elske sin bror.»
Hvem seirer over verden?
12. Hvem ellers bør vi elske når vi elsker Gud?
12 Johannes viser videre hva det virkelig vil si å elske Gud. (Les 1. Johannes 5: 1—5.) Han gjør først oppmerksom på at «enhver som tror at Jesus er Kristus», (Messias eller Jehovas Salvede), «er født av Gud» eller åndsavlet av Jehova. Og enhver som elsker den som har avlet ham, nemlig Jehova, elsker også alle andre som «er født av ham». Ja, alle Guds salvede barn elsker Gud, og det ventes også av dem at de skal elske hverandre. En slik broderkjærlighet kjennetegner også den ’store skare’ av «andre sauer», som har et jordisk håp. — Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9.
13. a) Hvorfor er ikke Guds bud «tunge» for oss? b) Hvordan ’seirer vi over verden’?
13 «Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud.» Ja, «å elske Gud er å holde hans bud». Ettersom vi elsker Gud og rettferdigheten, er vi glad for å kunne holde hans bud. Johannes sier at Guds bud ikke er «tunge» for oss, fordi «alt som er født av Gud, seirer over verden». «Alt» kan sikte til den gudgitte makt til å ’seire over verden’ eller seire over det urettferdige menneskesamfunn når det vil friste oss til å bryte Jehovas bud. (Johannes 16: 33) «Det som har seiret over verden, er vår tro», vår tro på Gud, på hans Ord og på hans Sønn. Hvis vi «tror at Jesus er Guds Sønn», ’seirer vi over verden’ fordi vi forkaster dens urette tenkemåte og umoralske veier og holder Guds bud.
14. a) På hvilken måte kom Jesus «med vann»? b) Hvordan vitnet «blodet» om at Kristus er Guds Sønn? c) Hvordan vitnet den hellige ånd om Jesus Kristus?
14 Ettersom det er så viktig å tro på Jesus for at vi skal ’seire over verden’, henviser Johannes til ’tre vitners’ vitnesbyrd om Kristus. (Les 1. Johannes 5: 6—8.) Johannes sier først at Jesus «kom med vann». Da Jesus ble døpt i vann som et symbol på at han fremstilte seg for Jehova Gud, sa Jehova: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» (Matteus 3: 17) Noe annet som viste at Kristus var Guds Sønn, var «blodet», som han utgjøt da han døde som et gjenløsningsoffer. (1. Timoteus 2: 5, 6) Johannes sier videre at «Ånden selv [den hellige ånd] er vitne, fordi Ånden er sannheten». Det at ånden kom ned over Jesus da han ble døpt, viste at han var Guds Sønn. (Matteus 3: 16; Johannes 1: 29—34) Jehovas ånd satte Jesus i stand til å utføre sitt oppdrag og gjøre mektige gjerninger. (Johannes 10: 37, 38; Apostlenes gjerninger 10: 38) Ved sin ånd bevirket Gud at det kom et spesielt mørke og et jordskjelv, og at forhenget i templet revnet da Jesus døde, og ved den samme ånd oppreiste Gud Jesus. — Matteus 27: 45—54.
15. Hva er de «tre som vitner»?
15 Det er følgelig «tre som vitner» om at Jesus er Guds Sønn. Disse tre er 1) den hellige ånd, 2) det vannet Jesus ble døpt i, og det som det stod for (at han fremstilte seg for Jehova), og 3) det blodet han utgjøt da han døde som et gjenløsningsoffer. Disse tre «samstemmer» om å vitne om at Jesus er Guds Sønn, som vi må tro på for å oppnå evig liv. — Jevnfør 5. Mosebok 19: 15.
Guds eget vitnesbyrd
16. Hvordan har Jehova vitnet om Jesus?
16 Gud selv har vitnet om sin Sønn. (Les 1. Johannes 5: 9—12.) «Vi godtar jo [som sannferdige] vitnesbyrd fra [ufullkomne] mennesker [for eksempel i samtaler og i rettssaker], men Guds vitnesbyrd er sterkere.» (Johannes 8: 17, 18) Ettersom ’Gud ikke kan lyve’, kan vi ha full tillit til ’det vitnesbyrd han har gitt om sin Sønn’. Og Jehova har sagt at Jesus Kristus er hans Sønn. (Titus 1: 2; Matteus 3: 17; 17: 5) Det var dessuten Gud som stod bak de «tre som vitner», nemlig hans hellige ånd, det vannet Jesus ble døpt i, og Jesu Kristi utgytte blod.
17. Hva er den eneste måten vi kan oppnå frelse på?
17 «Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg», for alt det som blir lagt fram, overbeviser ham om at Jesus er Guds Sønn. Men «den som ikke tror Gud», som ikke tror hans pålitelige vitnesbyrd om Sønnen, får det til å se ut som om Jehova er en løgner. Konklusjonen på det vitnesbyrdet som blir gitt, er naturligvis at «Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn». Bare ved å tro på Jesus som Guds Sønn er det mulig å bli frelst og oppnå evig liv. (Johannes 11: 25, 26; 14: 6; 17: 1—3) Så «den som har Sønnen» ved å tro på ham, har den ufortjente gave som består i evig liv. (Johannes 20: 31) Men de som ikke tror på Jesus som Guds Sønn, vil ikke ’eie livet’.
Bønn virker
18. Hvorfor skrev Johannes dette brevet?
18 Johannes viser nå hva som er den egentlige årsaken til at han skriver dette brevet, og drøfter bønn. (Les 1. Johannes 5: 13—15.) Han har skrevet «dette» for at det skal bli kjent ’at vi har evig liv’. Dette er også vår faste overbevisning, ettersom vi tror på Guds Sønns «navn». (Jevnfør 1. Johannes 3: 23.) Og frafalne, som ikke er av oss, kan ikke ødelegge den troen. — 1. Johannes 2: 18, 19.
19. a) Hvilken ’frimodig tillit’ kan vi ha til Gud, ifølge 1. Johannes 5: 14, 15? b) Hva er noen av de ting som vi med rette kan be om?
19 Overfor Gud har vi den «frimodige tillit» at uansett hva vi ber om som «er etter hans vilje», så ’hører han oss’. Vi ber med rette om ting som gjelder helligelsen av Jehovas navn, om å få hans ånd, om visdom og om å bli frelst fra det onde eller «den onde» (NW). (Matteus 6: 9, 13; Lukas 11: 13; Jakob 1: 5—8) Og vi vet «at vi allerede har det vi har bedt ham om», ettersom han er den «som hører bønner». — Salme 65: 3.
20, 21. a) Hva er «en synd som ikke fører til død»? b) Hvorfor er det galt å be for en som «synder til døden»?
20 Johannes taler videre om bønn og om to typer synd. (Les 1. Johannes 5: 16, 17.) «En synd som ikke fører til død», er ikke en overlagt synd, og det vil ikke være galt å be om at den angrende synderen må få tilgivelse. (Apostlenes gjerninger 2: 36—38; 3: 19; Jakob 5: 13—18) Men det ville være galt å be for en som har begått en «synd som fører til død», for det er overlagt synd, synd mot den hellige ånd, og en slik synd er det ikke mulig å få tilgivelse for. (Matteus 12: 22—32; Hebreerne 6: 4—6; 10: 26—31) Slike syndere kommer til Gehenna og blir tilintetgjort for bestandig i «den annen død». (Åpenbaringen 21: 8; Matteus 23: 15, NW) Så selv om det er Jehova som er den endelige Dommer, vil vi ikke risikere å mishage ham ved å be for en synder når alle tegn tyder på at han har gjort seg skyldig i en overlagt «synd som fører til død».
21 «Dersom noen [særlig en åndssalvet eldste] ser sin bror begå en synd som ikke fører til død [«den annen død»], da skal han be for ham, og Gud skal gi ham [synderen] liv»; Gud vil frelse ham fra evig tilintetgjørelse. Det er naturligvis slik at «all urett er synd»; alle som gjør urett, forfeiler målet og når ikke opp til Guds rettferdige normer. «Men ikke all synd fører til død.» Dette er synd som skyldes vår ufullkommenhet, og når vi angrer, blir synden dekket over av Kristi offer.
Hovedpunktene i Johannes’ brev
22. Hvem «får ikke tak på» lojale kristne, og hva kan disse tillitsfullt be om?
22 Johannes oppsummerer nå hovedpunktene i sitt brev. (Les 1. Johannes 5: 18—21.) Den som er «født av Gud» som en åndssalvet kristen, ’praktiserer ikke synd’ (NW). Jesus Kristus, «Han som er født av Gud» ved hellig ånd, «bevarer ham, og den onde [Satan] rører ham ikke [får ikke tak på ham, NW]». En slik lojal, salvet kristen kan tillitsfullt be om å bli frelst fra den onde, og ved hjelp av «troens skjold» kan han beskytte seg mot åndelig skade fra Satans «brennende piler». — Matteus 6: 13, NW; Efeserne 6: 16.
23. I hvilken forstand ’er hele verden i den ondes vold’?
23 Ettersom de salvede har fått vitnesbyrd om at de er Jehovas åndelige barn, kan de si: «Vi vet at vi er av Gud.» Det faktum at de tror på Kristus og ikke praktiserer synd, viser at de er Guds barn, som Satan ’ikke får tak på’. «Men hele verden [det urettferdige menneskelige samfunn] er i den ondes vold» (LB), i Satan Djevelens vold. (Efeserne 2: 1, 2; Åpenbaringen 12: 9) Verden lar seg lede av Satans onde innflytelse og blir behersket av ham; den gjør ikke noe forsøk på å rive seg løs for å gjøre Guds vilje.
24. Hvorfor har Jesus gitt oss «forstand»?
24 Noen falske lærere hevdet at Kristus ikke var kommet i kjøtt og blod. (2. Johannes 7) Men på grunn av de vitnesbyrdene som det var henvist til i dette brevet, kunne Johannes si: «Vi vet at Guds Sønn er kommet.» (1. Johannes 1: 1—4; 5: 5—8) Jesus har dessuten «gitt oss forstand så vi kjenner Den sanne», det vil si at vi får en fremadskridende forståelse av Gud. (Matteus 11: 27) Vi er derfor «i [i forening med, NW] ham, Den Sanne [Jehova Gud]», ved hjelp av «hans Sønn, Jesus Kristus». — Jevnfør Johannes 17: 20, 21.
25. Hvordan kan vi som kristne følge veiledningen i 1. Johannes 5: 21?
25 De som er i forening med den sanne Gud, Jehova, ønsker å behage ham på alle måter, enten de tilhører den salvede rest eller de «andre sauer». Men avgudsdyrkelse kan være en fristelse i vår tid, akkurat som det var i det første århundre. Johannes avslutter derfor meget passende sitt brev med en faderlig formaning: «Mine barn, vær på vakt mot de falske guder!» Som kristne tilber vi ikke gudebilder. (2. Mosebok 20: 4—6) Vi vet også at det ville være galt å sette oss selv, våre lyster eller noe annet høyere enn Gud. (2. Timoteus 3: 1, 2, 4) Og ettersom vi er innviet til ham, er det utelukket at vi vil tilbe det politiske «dyret» og dets «bilde». (Åpenbaringen 13: 14—18; 14: 9—12) La oss derfor være fast besluttet på å sky all avgudsdyrkelse og aldri la det få ødelegge vårt dyrebare forhold til Jehova gjennom Jesus Kristus. På den måten vil vi behage vår himmelske Far og motta evig liv i gave fra ham.
En hjelp for oss
26. Hva er noen av de viktigste punktene i 1. Johannes?
26 Johannes’ første inspirerte brev hjalp de første kristne til å sky avgudsdyrkelse. Det satte dem i stand til å avvise de frafalnes løgner. Dette brevet tjener et lignende formål i dag. Det beviser for eksempel at Jesus Kristus levde som menneske og døde som «soning for våre synder». Brevet identifiserer «Antikrist» og skiller mellom Guds barn og Djevelens barn. Det viser hvordan vi skal prøve «de inspirerte uttalelser» for å se om de er fra Jehova. Johannes’ ord overbeviser oss dessuten om at «Gud er kjærlighet», at den sanne tro seirer over verden, og at Jehova hører sine lojale vitners bønner.
27. På hvilke måter kan Johannes’ første inspirerte brev være til hjelp for oss?
27 Hvor forstandig er det ikke å huske Johannes’ advarsel mot å elske verden, en verden som er full av fristelser! Hvis personlige motsetninger fører til at det blir et spent forhold mellom oss og noen andre troende, kan apostelens ord minne oss om at vi viser at vi elsker Gud, ved å elske brødrene. Ved den hjelp vi får fra Gud, og ved å følge Johannes’ veiledning kan vi unngå å praktisere synd, og vi kan bevare den tro som seirer over verden. La oss derfor vise at vi er takknemlige for dette inspirerte brevet, og fortsette å vandre i Guds lys, fortsette å leve som Guds barn og alltid legge kjærlighet og tro for dagen, til pris og ære for vår himmelske Far, Jehova.
Hva vil du svare?
◻ Hvordan bør vår kjærlighet til Jehova berøre vårt forhold til våre medtroende?
◻ Hvordan kan vi ’seire over verden’?
◻ Hva er de «tre som vitner» om Guds Sønn?
◻ Hvilken ’frimodig tillit’ kan vi ha med hensyn til bønn?
◻ På hvilke måter kan 1. Johannes hjelpe oss?
[Uthevet tekst på side 22]
Ettersom Jehova elsket oss mens vi ennå var syndere, «skylder også vi å elske hverandre»
[Uthevet tekst på side 23]
Vår tro på Gud, på hans Ord og på hans enbårne Sønn setter oss i stand til å ’seire over verden’
[Bilde på side 25]
Den hellige ånd, det vannet Jesus ble døpt i, Jesu utgytte blod og Jehova selv vitnet om at Jesus Kristus er Guds Sønn