Hvorfor er det noen bønner som ikke blir besvart?

Gud er svært tilnærmelig. Akkurat som en kjærlig far gjerne vil at barna hans skal snakke åpent med ham, ønsker Jehova Gud at vi skal be til ham. Men i likhet med en forstandig far har Gud gode grunner til ikke å besvare visse bønner. Er hans grunner til dette uforklarlige, eller kan bibelske eksempler hjelpe oss til å forstå hvorfor han ikke besvarer alle bønner?

Apostelen Johannes uttrykker det slik: «Dette er den tillit vi har til ham, at uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» (1. Johannes 5:14) Våre bønner må være i samsvar med Guds vilje. Noen ber om ting som helt tydelig ikke er i samsvar med Guds vilje – for eksempel om å vinne et veddemål eller i et lotteri. Andre ber med urette motiver. Disippelen Jakob advarer mot å bruke bønn på denne urette måten. Han sier: «Dere ber, og likevel får dere ikke, fordi dere ber i en urett hensikt, for å bruke det på deres begjær etter sanselig nytelse.» – Jakob 4:3.

Tenk deg at begge lagene som deltar i en fotballkamp, ber om seier. Vi venter naturligvis ikke at Gud skal svare på slike motstridende bønner. Og vi kan heller ikke vente at Gud skal besvare de bønnene om seier som to stridende parter i en krig ber om.

De som nekter å følge Guds lov, kan ikke vente å få svar på sine bønner. Jehova var en gang nødt til å si til noen som tilbad ham på en hyklersk måte: «Selv om dere ber mange bønner, lytter jeg ikke; deres hender er blitt fulle av blodsutgytelse.» (Jesaja 1:15) Bibelen sier: «Den som vender sitt øre bort og ikke vil høre på loven – til og med hans bønn er en vederstyggelighet.» – Ordspråkene 28:9.

Jehova vil på den annen side alltid høre på oppriktige bønner som blir bedt av slike som gjør sitt beste for å tjene ham i samsvar med hans vilje. Men betyr det at han vil gi dem alt det de ber om? Nei. La oss se på noen bibelske eksempler.

Moses stod i et usedvanlig nært forhold til Gud, men det han bad om, måtte likevel være «i samsvar med [Guds] vilje». I strid med Guds uttrykte hensikt bad Moses om å få komme inn i Kanaans land: «La meg få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan.» Men tidligere hadde Moses fått vite at han på grunn av sin synd ikke ville få komme inn i dette landet. Så istedenfor å oppfylle det Moses bad om, sa Jehova til ham: «Det får være nok fra din side! Tal aldri mer til meg om denne saken.» – 5. Mosebok 3:25, 26; 32:51.

Apostelen Paulus bad om å bli fri for det han kalte en «torn i kjødet». (2. Korinter 12:7) Denne ’tornen’ kan ha vært en kronisk øyesykdom eller det at han hele tiden ble utsatt for press fra motstandere og «falske brødre». (2. Korinter 11:26; Galaterne 4:14, 15) Paulus skrev: «Jeg [bønnfalt] Herren tre ganger om at den måtte vike fra meg.» Men Gud visste at hvis Paulus fortsatte å forkynne til tross for hans plagsomme «torn i kjødet», ville det være et tydelig vitnesbyrd om Guds kraft og om Paulus’ ubetingede tillit til ham. Gud besvarte derfor ikke Paulus’ bønn, men sa til ham: «Min kraft blir fullkommengjort i svakhet.» – 2. Korinter 12:8, 9.

Jehova Gud vet altså bedre enn oss hvorvidt det vil være til vårt beste å besvare visse bønner. Han ønsker oss bestandig alt godt i samsvar med sine kjærlige hensikter, slik de er uttrykt i Bibelen.