«Fortsett å sette pris på den slags menn»
«Slike som dem skal dere vise anerkjennelse.» — 1. KORINTER 16: 18.
1. Hva slags menn satte apostelen Paulus spesielt stor pris på, og hva skrev han om én slik kristen?
DEN slags menn som apostelen Paulus satte spesielt stor pris på, var de som var villige til å bruke sine krefter uforbeholdent for å tjene Jehova og brødrene. Paulus skrev om én slik medarbeider: «Ta imot ham i Herrens navn, med inderlig glede, og vis respekt for slike som han [fortsett å sette pris på den slags menn, NW]. Det var på grunn av arbeidet for Kristus han var døden nær, da han satte livet på spill.» — Filipperne 2: 29, 30.
2. Hvem skylder vi å sette spesielt høyt, og hvorfor?
2 I de over 55 000 menighetene av Jehovas vitner i dag er det mange kristne menn vi bør sette spesielt stor pris på fordi de arbeider hardt blant brødrene. Paulus viste at vi bør gjøre det, da han sa: «Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider [arbeider hardt, NW] blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere. Dere skal elske dem og sette dem overmåte høyt på grunn av den gjerning de har. Og hold fred med hverandre!» — 1. Tessaloniker 5: 12, 13.
3. a) Hva vil hjelpe oss til å holde fred med hverandre? b) I hvilken henseende bør de eldste være et godt eksempel?
3 Det er uten tvil viktig at vi setter stor pris på alle brødrene og søstrene, og spesielt på eldste som arbeider hardt, for at vi skal kunne holde fred med hverandre i menigheten. I denne som i alle andre henseender hva kristen livsførsel angår, bør de eldste være «et eksempel for hjorden». (1. Peter 5: 2, 3) Men mens de eldste med rette kan vente at brødrene setter pris på dem på grunn av det harde arbeidet de gjør, bør de også foregå med et godt eksempel ved å sette hverandre høyt.
«Sett de andre høyere»
4, 5. a) Hva er det som viser at apostelen Paulus satte pris på eldste som arbeidet hardt? b) Hva skrev han til de kristne i Roma, og hvorfor gjelder det han sa, spesielt de eldste?
4 Apostelen Paulus var et godt eksempel i den henseende. Som vi så i den forrige artikkelen, var han på utkikk etter brødrenes og søstrenes gode egenskaper. Og han ikke bare oppmuntret de kristne til å elske og respektere hardt arbeidende eldste, men han viste også at han selv satte pris på dem. Det var tydelig at han satte dem høyt. — Jevnfør Filipperne 2: 19—25; 2: 29, NW; Kolosserne 4: 12, 13; Titus 1: 4, 5.
5 I brevet til de kristne i Roma skrev Paulus: «Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren!» (Romerne 12: 10, 11) Disse ordene gjelder selvfølgelig i særlig grad kristne eldste. Av alle kristne bør de sette hverandre høyt. De bør ta ledelsen i å gjøre det.
6. a) Hva bør de eldste unngå å gjøre, og hvorfor? b) Hvordan kan de eldste styrke menighetens tillit til hele eldsterådet?
6 De eldste bør være spesielt påpasselige med at de ikke kommer med nedsettende bemerkninger om andre eldste. Ingen eldste har alle de kristne egenskapene i høyeste grad, for alle er ufullkomne. Noen utmerker seg når det gjelder visse egenskaper, mens de står svakere når det gjelder andre egenskaper. Hvis de eldste har broderkjærlighet til hverandre og nærer øm hengivenhet for hverandre, vil de bagatellisere hverandres svakheter. Når de snakker med andre brødre, vil de fremheve de andre eldstes sterke sider. Ved at de på den måten tar ledelsen i å sette hverandre høyt, styrker de menighetens tillit til eldsterådet som et hele.
Samarbeid som et eldsteråd
7. Hva vil hjelpe de eldste til å samarbeide i enhet, og hvordan vil de vise dette?
7 Etter at apostelen Paulus hadde snakket om de «gaver i form av mennesker» (NW) som Kristus gav sin menighet på jorden for å utruste brødrene så de kunne utføre sin tjeneste, skrev han: «Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» (Efeserne 4: 7—15) Det at de eldste innser at Kristus er menighetens aktive hode, og at de må underordne seg under hans høyre hånd, hans myndighet, er en forenende faktor i ethvert eldsteråd. (Efeserne 1: 22; Kolosserne 1: 18; Åpenbaringen 1: 16, 20; 2: 1) De vil søke hans ledelse ved hjelp av den hellige ånd, bibelske prinsipper og den ’tro og kloke tjeners’ styrende råd. — Matteus 24: 45—47; Apostlenes gjerninger 15: 2, 28; 16: 4, 5.
8. Hva bør alle eldste huske, og hvordan vil de vise at de setter hverandre høyt?
8 De eldste vil erkjenne at Kristus ved hjelp av den hellige ånd kan lede sinnet til en hvilken som helst eldste i eldsterådet slik at han kan komme med det bibelske prinsippet som trengs for å takle en hvilken som helst situasjon eller treffe en viktig avgjørelse. (Apostlenes gjerninger 15: 6—15) Ingen eldste har enerett på ånden i eldsterådet. De eldste vil vise at de setter hverandre høyt, ved at de følger godt med når en av dem kommer med et bibelsk prinsipp eller med rettledning fra det styrende råd i forbindelse med et spørsmål de drøfter.
9. a) Hvilke åndelige egenskaper vil hjelpe en tilsynsmann til å unngå å opptre overlegent og dominerende overfor andre eldste? b) Hvordan vil en eldste vise at han er «rimelig», og hvordan var det styrende råd i det første århundre et godt eksempel i den henseende?
9 Kristen beskjedenhet, saktmodighet og ydmykhet vil hindre en eldste i å være dominerende og påtvinge brødrene sin mening. (Ordspråkene 11: 2, NW; Kolosserne 3: 12) En kristen tilsynsmann har kanskje svært sterke og oppriktige meninger i en bestemt sak. Men hvis han ser at de andre eldste har bibelske og teokratiske grunner for å ha et annet syn, vil han ’oppføre seg som en av de mindre’ og vise at han er «rimelig», ved å gi etter for flertallets syn.a (Lukas 9: 48, NW; 1. Timoteus 3: 3, NW) Han vil ha i tankene det eksempel som brødrene i det styrende råd i det første århundre foregikk med. Etter en bibelsk drøftelse og under Kristi ledelse gjennom den hellige ånd ’ble de enige’. — Apostlenes gjerninger 15: 25.
10. a) Hva er det som viser at utnevnelsen av et eldsteråd i hver menighet er en ordning som er basert på Bibelen? b) Hvordan forklarer boken Organisert for å fullføre vår tjeneste fordelen ved denne ordningen?
10 Utnevnelsen av et eldsteråd som skal ta ledelsen i hver menighet, er basert på den første kristne menighets eksempel. (Filipperne 1: 1, EN; 1. Timoteus 4: 14; Titus 1: 5; jevnfør fotnoten til ordet «eldste» i Titus 1: 5 i The Jerusalem Bible.) Boken Organisert for å fullføre vår tjeneste (side 37) sammenfatter visdommen i denne ordningen ved å si: «Noen eldste vil utmerke seg på visse områder, mens andre vil utmerke seg på andre områder. På den måten vil eldsterådet som et hele ha alle de gode egenskaper som er nødvendig for å kunne føre det rette tilsyn med Guds menighet.»
Gjensidig respekt mellom eldsterådene
11, 12. a) Hvorfor kan de eldste utrette mer som et eldsteråd enn når de enkelte eldste handler hver for seg? b) Hvordan handlet Kristus Jesus og apostelen Paulus med eldsteråd som sådanne, og hvilken veiledning ble gitt?
11 I eldsterådet representerer helheten mer enn summen av delene. Når de eldste kommer sammen og ber om Jehovas ledelse gjennom Kristus og den hellige ånd, kan de treffe avgjørelser som de ikke ville ha kommet til hvis de var blitt rådspurt hver for seg. Når de eldste kommer sammen, kommer de forskjellige egenskapene deres til uttrykk og gir resultater som vitner om Kristi ledelse. — Jevnfør Matteus 18: 19, 20.
12 Noe som viser at Kristus handler med eldsteråd som sådanne, er de budskapene han sendte til «de sju stjerner», «englene for de sju menigheter» i Lilleasia. (Åpenbaringen 1: 11, 20) Det første av disse budskapene ble sendt til menigheten i Efesos gjennom dens ’engel’, gjennom dens råd av salvede tilsynsmenn. Omkring 40 år tidligere hadde apostelen Paulus fått de eldste i Efesos til å reise til Milet, hvor han hadde et spesielt møte med dette eldsterådet. Han minnet dem om at de skulle gi akt på seg selv og være hyrder for menigheten. — Apostlenes gjerninger 20: 17, 28, EN.
13. Hvorfor bør de eldste passe på den ånd de legger for dagen i sitt lokale eldsteråd og i sitt forhold til andre eldsteråd?
13 Eldsterådene bør spesielt passe på at de bevarer en god og positiv ånd blant seg selv og i menigheten. (Apostlenes gjerninger 20: 30) Akkurat som en kristen enkeltperson legger en bestemt ånd for dagen, kan eldsteråd og hele menigheter ha en bestemt ånd. (Filipperne 4: 23; 2. Timoteus 4: 22; Filemon 25) Det hender fra tid til annen at eldste som respekterer hverandre i sin egen menighet, ikke kommer godt ut av det med et annet eldsteråd. I byer hvor flere menigheter bruker samme Rikets sal, utvikler det seg noen ganger en uoverensstemmelse mellom eldsterådene på grunn av møtetidene, distriktenes grenser, installasjoner i salen og så videre. De samme prinsippene om beskjedenhet, saktmodighet, ydmykhet og rimelighet som gjelder for de eldste i hvert eldsteråd, bør også gjelde for forholdet mellom forskjellige eldsteråd. Apostelen Paulus sa: «La alt tjene til å bygge opp.» — 1. Korinter 14: 26.
Den rette respekt for reisende tilsynsmenn
14. Hvilken annen gruppe eldste fortjener at vi setter pris på dem, og hvorfor?
14 En annen ordning i Jehovas vitners menigheter som er basert på Bibelen, er at de regelmessig får besøk av reisende eldste, som kalles kretstilsynsmenn eller områdetilsynsmenn. (Apostlenes gjerninger 15: 36; 16: 4, 5) Det er «eldste som leder på en god måte», og de bør ikke i mindre grad enn andre eldste «regnes verdige til dobbelt ære, særlig de som arbeider hardt i tale og undervisning». — 1. Timoteus 5: 17, NW.
15. Hvilken veiledning gav apostelen Johannes med hensyn til reisende evangelister?
15 Apostelen Johannes kritiserte i sitt tredje brev Diotrefes fordi han nektet å ’ta imot brødrene med respekt’. (Vers 10, NW) Disse brødrene var reisende kristne som drog ut «for å forkynne Navnet», Jehovas navn. (Vers 7) De var tydeligvis blitt sendt av sted som evangelister som skulle forkynne det gode budskap og bygge opp menighetene i de byene de besøkte. Johannes sa at disse reisende forkynnerne som arbeidet hardt, skulle ’hjelpes videre på reisen på en måte som er Gud verdig’. (Vers 6, NTM) Apostelen tilføyde: «Vi er derfor forpliktet til å ta gjestfritt imot slike personer, så vi kan bli medarbeidere i sannheten.» (Vers 8, NW) De skulle tas imot med respekt.
16. Hvordan kan alle kristne i dag følge det eksempel Gaius foregikk med ved at han var ’trofast i alt han gjorde’ for evangelistene, og hvorfor er dette på sin plass?
16 De reisende tilsynsmenn, som blir sendt ut av det styrende råd for å forkynne det gode budskap og hjelpe menighetene i dag, bør også tas imot med gjestfrihet og respekt. Disse brødrene og deres koner (hvis de er gift, som mange av dem er) har vært villige til å gi avkall på en fast bopel. De reiser fra sted til sted og er ofte avhengige av brødrenes gjestfrihet for å få mat og en seng å sove i. Johannes skrev til Gaius, som kjærlig tok imot reisende evangelister i det første århundre: «Min kjære, du er trofast i alt du gjør for brødrene, de som til og med er fremmede.» (3. Johannes 5) De som reiser for å forkynne Jehovas navn i vår tid, fortjener også å bli satt pris på og å bli vist kjærlighet og respekt.
17. Hvordan bør menighetens eldste vise den rette respekt for besøkende som representerer det styrende råd?
17 Spesielt de eldste bør vise den rette respekt for disse besøkende representantene for det styrende råd. De blir sendt til menighetene på grunn av sine åndelige egenskaper og sin erfaring, som vanligvis er større enn mange lokale eldstes erfaring. Noen av disse reisende tilsynsmennene er kanskje yngre av år enn noen av de eldste i de menighetene de besøker. Men dette er ingen gyldig grunn til å la være å vise dem den rette respekt. De finner det kanskje nødvendig å hjelpe de lokale eldste til ikke å være for snare til å anbefale en bror som menighetstjener eller eldste, idet de husker den advarselen Paulus gav Timoteus. (1. Timoteus 5: 22) Mens den besøkende tilsynsmannen bør vie de lokale eldstes argumenter den rette oppmerksomhet, bør de lokale eldste være villige til å høre på ham og dra fordel av den erfaring han har. Ja, de bør ’fortsette å sette pris på den slags menn’. — Filipperne 2: 29, NW.
«Slike som dem skal dere vise anerkjennelse»
18, 19. a) Hvordan gav Paulus uttrykk for at han satte pris på sine medarbeidere? b) Hvilket eksempel viser at Paulus ikke bar nag til brødrene?
18 I det første brevet Paulus skrev til korinterne, skrev han: «Enda en ting ber jeg dere om, brødre. Dere vet at familien til Stefanas var de første som ble vunnet i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige. Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som er medarbeider og står i arbeidet [gjør seg møye, EN]. Jeg er glad for at Stefanas og Fortunatus og Akaikus er kommet. De har oppveid savnet av dere og beroliget både meg og dere. Slike som dem skal dere vise anerkjennelse.» — 1. Korinter 16: 15—18.
19 Ja, Paulus hadde en fin innstilling til sine brødre, hvorav noen ikke var godt kjent. Men Paulus elsket dem, for de var ’medarbeidere’ og ’gjorde seg møye’ for å tjene de hellige. Paulus var også et godt eksempel ved å la gjemt være glemt. Selv om Johannes Markus hadde skuffet ham på hans første misjonsreise, anbefalte han ham senere varmt for menigheten i Kolossæ. (Apostlenes gjerninger 13: 13; 15: 37, 38; Kolosserne 4: 10) Da Paulus satt i fengsel i Roma, bad han om at Markus måtte komme, for som han sa: «[Markus] er til stor hjelp for meg i tjenesten.» (2. Timoteus 4: 11) Nei, Paulus gikk ikke og bar nag til brødrene.
20. Hvordan bør alle kristne og spesielt de eldste vise at de setter pris på trofaste tilsynsmenn?
20 Blant Guds folk i dag er det mange hengivne tilsynsmenn som i likhet med Stefanas tjener brødrene. De har naturligvis sine feil og mangler. Ikke desto mindre samarbeider de med den ’tro og kloke tjener’ og dens styrende råd og «gjør seg møye» i forkynnelsesarbeidet og med å hjelpe brødrene. Vi bør fortsette å ’underordne oss under slike som dem’ og sette pris på dem for de egenskapene de har, ikke se etter feil. De eldste bør foregå med et godt eksempel ved å sette pris på andre eldste og vise dem den rette respekt. De eldste bør samarbeide med hverandre i kjærlighetens og enhetens ånd. Alle bør erkjenne hvor verdifulle slike trofaste brødre er, og ’fortsette å sette pris på den slags menn’. — Filipperne 2: 29, NW.
[Fotnote]
a En fotnote i New World Translation, referansebibelen, viser at ordet «rimelig» i 1. Timoteus 3: 3 er oversatt fra et gresk ord som bokstavelig betyr «ettergivende, føyelig».
Noen repetisjonsspørsmål
◻ Hva slags menn satte Paulus spesielt stor pris på, og hvem i vår tid fortjener at vi setter dem høyt?
◻ Hvordan bør de eldste vise at de setter hverandre høyt?
◻ Hvorfor kan de eldste utrette mer som et eldsteråd enn når de enkelte eldste handler hver for seg?
◻ På hvilke områder vil et eldsteråd vise at det setter et annet eldsteråd høyt?
◻ Hvilken annen gruppe tilsynsmenn fortjener at vi setter spesielt stor pris på dem, og hvordan kan vi vise slik respekt?
[Bilde på side 15]
De eldste bør vise at de setter pris på hverandre
[Bilde på side 18]
Vis at du setter pris på og respekterer reisende tilsynsmenn