BÅND, LENKE

Ordene «bånd» og «lenke» blir brukt om utstyr til å begrense fangers bevegelsesfrihet med. Bånd i fysiologisk sammenheng er strenger eller plater av fast bindevev som forbinder knokler med hverandre eller holder organer på plass. Ordene blir også brukt i overført betydning, både om fangenskap (da i flt.), om en bindende eller sammenbindende kraft og om en årsak til enhet.

I bibelsk tid benyttet man mange forskjellige midler for å begrense fangers bevegelsesfrihet, blant annet lenker, blokken, gapestokken, fotjern og håndjern. I tillegg ble fanger undertiden anbrakt i fengsler.

I Bibelen gjengis det hebraiske ordet nechọsjeth, som vanligvis betyr «kobber», ofte med «kobberlenker» eller «lenker av kobber», fordi lenker og fotjern ofte ble laget av kobber eller bronse, selv om også andre materialer ble benyttet. (2Sa 3: 34; 2Kr 33: 11) I Tocra i Libya har man funnet fotjern som ligner på dem som er avbildet på assyriske palassrelieffer. De består av ringer eller bånd av metall som er forbundet med hverandre med en flat stang. Ringene er 13 cm i diameter, store nok til å omslutte anklene. Stangen er bare 18 cm lang, noe som gjorde det vanskelig å gå fordi man ble nødt til å ta svært korte skritt. Det greske ordet for «fotjern» er pẹde, som er beslektet med pous (fot). – Lu 8: 29.

Det hebraiske verbet ʼasạr, som betyr «binde; legge i lenker» (Dom 16: 5; Ese 3: 25; 2Kg 23: 33), er roten til tre andre ord som har med frihetsberøvelse å gjøre, nemlig ʼesụr, «bånd; lenke» (Dom 15: 14; Jer 37: 15); moserọth, «bånd» (flt.) (Sl 2: 3) og masọreth, «bånd» (Ese 20: 37). I tillegg har man ordet rattọq, «lenke», som er avledet av rathạq, «å binde». – Na 3: 10.

To greske ord for «lenke» er hạlysis og desmọs. (Mr 5: 3, 4; Lu 8: 29) Ordet sỵndesmos betegner «noe som binder noe sammen, et enhetens bånd, bindemiddel». (A Greek-English Lexicon av H.G. Liddell og R. Scott, revidert av H. Jones, Oxford 1968, s. 1701.) Det brukes blant annet om sener eller leddbånd. (Kol 2: 19) Dette ordet er også brukt i uttrykkene «urettferdighets lenke» (Apg 8: 23), «fredens forenende bånd» (Ef 4: 3) og «et fullkomment enhetens bånd» (Kol 3: 14). – Se også «Brukt billedlig» nedenfor.

Mange trofaste førkristne vitner ble lagt i lenker eller satt i fengsel. (He 11: 36) Om Jakobs sønn Josef i Egypt heter det: «Med lenker plaget de hans føtter, i jern kom hans sjel.» (Sl 105: 18) I et forsøk på å få overgitt Samson til filisterne bandt Dalila ham, først med sju sener som ennå var friske, og dernest med nye reip, men han rev disse lett over. Da han til slutt mistet sin styrke og ble tatt til fange, ble han bundet med to kobberlenker. (Dom 16: 6–12, 21) Jeremia ble satt i blokken av Pasjhur, den øverste tilsynsmannen ved templet, og ble fengslet i «lenkehuset» av Judas fyrster. – Jer 20: 2, 3; 37: 15.

På grunn av Juda-kongen Manasses troløshet tillot Jehova at kongen i Assyria bandt ham med kobberlenker. Kong Nebukadnesar førte kong Sidkia som fange til Babylon, bundet med kobberlenker. (2Kg 25: 7; 2Kr 33: 11; Jer 39: 7; 52: 11) Jeremia ble løslatt, og Nebusaradan, sjefen for Nebukadnesars livvakt, tok av ham håndjernene. – Jer 40: 1, 4.

Jesus ble bundet av de mennene som grep ham i Getsemane hage, og ble først ført til Annas og deretter sendt videre, stadig bundet, til Kaifas. Etter at han var blitt forhørt av Sanhedrinet, ble han bundet på Sanhedrinets ordre og ført til Pilatus. (Joh 18: 12, 13, 24, 28; Mr 15: 1) Før Saulus ble omvendt til kristendommen og ble apostelen Paulus, jaget han de kristne og søkte å føre dem bundet fram for jødenes høyeste domstol. (Apg 9: 2, 21) Herodes sørget for at Peter ble bundet med lenker mellom to soldater, i tråd med romersk skikk. – Apg 12: 6, 7.

I flere av de brevene Paulus skrev under sitt første fangenskap i Roma, nevner han at han er i lenker, og han omtaler seg selv som en «ambassadør . . . i lenker». (Ef 6: 20; Flp 1: 7, 13–17; Kol 4: 18; Flm 10, 13) Som det framgår av beskrivelsen av hans situasjon i Apostlenes gjerninger 28: 16–31, fikk han imidlertid ganske stor bevegelsesfrihet og kunne både skrive og ta imot besøkende og forkynne for disse. Paulus ble satt fri, men ble senere arrestert igjen. Han ble lagt i lenker også under sitt andre fangenskap i Roma, som endte med at han ble henrettet. – Flm 22; 2Ti 1: 16; 2: 9; 4: 6–8.

Brukt billedlig. Ordene «bånd» og «lenker» er mange steder i Bibelen brukt metaforisk om fangenskap eller andre former for frihetsberøvelse. Vedrørende landflyktigheten i Babylon sies det profetisk at Sion var bundet med bånd om halsen. (Jes 52: 2) Mange av de landflyktige fikk riktignok etter hvert egne hus og nøt nokså stor frihet, men de fikk ikke vende tilbake til Sion, til Jerusalem. – Jer 29: 4, 5.

Gud har holdt de ulydige englene i forvaring «med evige lenker under tykt mørke». (Jud 6) Det sies også at de er blitt overgitt til «det tykke mørkes huler». (2Pe 2: 4) Det framgår imidlertid av Bibelen at de har en viss bevegelsesfrihet, ettersom de har kunnet besette mennesker og til og med hadde adgang til himmelen helt til Mikael og hans engler kastet dem ut og ned til jorden. (Mr 1: 32; Åp 12: 7–9) Satan Djevelen skal bli bundet med en stor lenke av den engelen som har avgrunnens nøkkel, og skal bli kastet i avgrunnen, hvor han skal bli i tusen år; deretter skal han bli sluppet løs for en kort tid. (Åp 20: 1–3) Ettersom englene ikke er av kjøtt og blod, må denne lenken stå for en kraft som vi ikke har kjennskap til, som holder ham bundet.

Jesus sa om en kvinne som han helbredet, en som på grunn av en svakhetsånd hadde vært krumbøyd i 18 år, at hun var blitt holdt bundet av Satan. (Lu 13: 11, 16) Peter kalte Simon «en urettferdighets lenke» da denne prøvde å kjøpe den hellige ånds gave. – Apg 8: 23.

En umoralsk kvinnes hender blir sammenlignet med lenker, og en mann som går etter henne, ligner en som er «lenket for å bli tuktet som en dåre». – For 7: 26; Ord 7: 22.

Ordene brukes også i positiv betydning. Esekiel taler om «paktens bånd» på grunn av den bindende kraft som ligger i en pakt. (Ese 20: 37) De som er gift, anses for å være «bundet» av ekteskapsløftet. (Ro 7: 2; 1Kt 7: 27, 39) Kjærligheten omtales som «et fullkomment enhetens bånd». – Kol 3: 14.

I forbindelse med at Paulus advarer mot den ’falske ydmykhet’ som kjennetegner slike som bare foregir å være kristne, sier han at en slik person «ikke holder fast ved hodet, ved ham hvorfra hele legemet, som forsynes og blir harmonisk sammenføyd ved hjelp av sine ledd og bånd [syndẹsmon], fortsetter å vokse med den vekst som Gud gir». (Kol 2: 18, 19) Her blir den salvede kristne menighet sammenlignet med et legeme med et hode. Det avhengighetsforholdet medlemmene står i til hverandre, blir skildret ved at det sies at legemet er «harmonisk sammenføyd ved hjelp av sine ledd og bånd»; Paulus bruker altså her ordet «bånd» metaforisk i forbindelse med Kristi åndelige legeme med Kristus Jesus som hode. Som menighetens hode sørger Jesus for at legemets lemmer blir forsynt med det de trenger, ved hjelp av ’leddene og båndene’, som står for de ordninger og foranstaltninger som er truffet for å dekke behovet for åndelig føde og for kommunikasjon og koordinering. (Jf. 1Kt 12: 12–30; Joh 15: 4–10.) I en bokstavelig menneskekropp har alle lemmene sine oppgaver i forbindelse med mottak og videreformidling av næringsstoffer og instrukser, slik at kroppen fungerer godt og vokser slik den skal. Det forholder seg på lignende måte med Kristi legeme, menigheten.