LAMPESTAKE

En stake eller holder til en eller flere oljelamper. I Bibelen er det særlig tale om de lampestakene som hadde tilknytning til den sanne tilbedelse, men også lampestaker til bruk i private hjem og andre bygninger er nevnt. – 2Kg 4: 10; Da 5: 5; Lu 8: 16; 11: 33.

I tabernaklet. Jehova befalte Moses i et syn at han til bruk i tabernaklet skulle lage en lampestake (hebr.: menorạh; gr. lykhnịa) ’av rent gull, i hamret arbeid’. Med lamper og tilhørende redskaper skulle den veie én talent. (2Mo 25: 31, 39, 40; 37: 17, 24; 4Mo 8: 4; He 9: 2) Dette tilsvarer omkring 34 kg, med en nåtidig verdi av kr 2 700 000.

Utforming. Denne lampestaken, som stod i «Det hellige», det forreste rommet i tabernaklet (He 9: 2), bestod av en midtstamme som det gikk seks armer ut fra. Disse armene var bøyd oppover fra hver sin side av midtstaken. Den midtre staken, eller stammen, var dekorert med fire modellerte begre formet som «mandelblomster med vekselvis knopper og blomster». Hva slags blomster det er tale om i det siste tilfellet, kan ikke sies med sikkerhet. Det hebraiske ordet som er benyttet her, kan brukes om alle slags blomster. Hver av armene hadde tre begre med vekselvis knopper og blomster. Beskrivelsen kan tyde på at knoppene på midtstammen var plassert der hvor armene gikk ut fra stammen. På toppen av hovedstammen og øverst på hver av armene var det plassert lamper hvor det ble brent ren olje av støtt oliven. De tilhørende redskapene var veketenger, fyrfat og oljekar. – 2Mo 25: 31–38; 37: 18–23; 3Mo 24: 2; 4Mo 4: 9.

Selve arbeidet med å lage lampestaken ble utført under ledelse av Besalel av Juda stamme og Oholiab av Dans stamme. (2Mo 31: 1–11; 35: 30–35) Disse mennene var utvilsomt dyktige kunsthåndverkere og hadde kanskje lært sine fag mens de var slaver i Egypt. Men Jehova fylte dem nå med sin ånd så arbeidet kunne bli fullkomment utført, nøyaktig i samsvar med det mønster som var blitt åpenbart for Moses. – 2Mo 25: 9, 40; 39: 43; 40: 16.

Anvendelse. Moses satte lampestaken «i møteteltet, foran bordet, mot sørsiden av tabernaklet». Den ble tydeligvis plassert parallelt med sørsiden av teltet (til venstre sett fra inngangen), rett overfor bordet med skuebrød. Lampene lyste opp «området foran lampestaken», og dermed hele Det hellige, hvor også det gullbelagte røkelsesalteret befant seg. – 2Mo 40: 22–26; 4Mo 8: 2, 3.

Da Moses var ferdig med å sette opp tabernaklet, den 1. nisan 1512 f.v.t., tente han lampene, slik Jehova hadde befalt. (2Mo 40: 1, 2, 4, 25) Senere gjorde Aron dette (4Mo 8: 3), og deretter gjorde han (og de etterfølgende øversteprestene) stadig lampestaken i stand «fra kveld til morgen, framfor Jehova». (3Mo 24: 3, 4) Når Aron «morgen etter morgen» stelte lampene, og når han tente dem «mellom de to kveldene», ofret han også røkelse på det gullbelagte alteret. – 2Mo 30: 1, 7, 8.

Under vandringen i ødemarken var det kehatittene av Levi stamme som transporterte lampestaken og tabernaklets øvrige redskaper. Men først måtte prestene dekke til utstyret, for Jehova hadde sagt at ingen som ikke var prest, skulle ’gå inn og se de hellige ting det minste øyeblikk, for da måtte de dø’. Lampestaken og dens tilbehør ble dekket med et blått klede og deretter plassert under et dekke av selskinn og satt på en bærebår. – 4Mo 4: 4, 9, 10, 15, 19, 20.

I beretningen om at kong David førte paktens ark til Sion-fjellet, sies det ikke noe om lampestaken. Den ble åpenbart værende i tabernaklet på de forskjellige stedene hvor tabernaklet kom til å stå.

I templene. David gav Salomo byggeplanene for templet. Han hadde selv fått disse planene ved inspirasjon. De omfattet blant annet rettledning angående lampestaker av gull og lampestaker av sølv. (1Kr 28: 11, 12, 15, 19) Det ble laget ti lampestaker av gull, og de ble plassert «fem til høyre og fem til venstre», det vil si (sett fra vest mot øst) fem på sørsiden og fem på nordsiden i Det hellige i templet. (1Kg 7: 48, 49; 2Kr 4: 20) Alle de ti lampestakene ble laget «etter samme plan». (2Kr 4: 7) De var trolig mye større enn den ene som hadde stått i tabernaklet, i overensstemmelse med de langt større dimensjonene på templet og dets øvrige utstyr, for eksempel «det støpte hav». (2Kr 3: 3, 4; 1Kg 7: 23–26) Sølvlampestakene ble utvilsomt brukt i forgårdene eller i andre rom enn Det hellige og Det aller helligste, for utstyret i disse to rommene var av gull. Liksom i tabernaklet ble lampene på gullampestakene tent regelmessig, «kveld etter kveld». – 2Kr 13: 11.

Da templet ble ødelagt av babylonerne i 607 f.v.t., ble lampestakene og mange andre gjenstander av gull og sølv fjernet fra Jehovas hus. – Jer 52: 19.

I Serubabels tempel. I Bibelen står det ikke noe om lampestaker i forbindelse med det templet som ble bygd av Serubabel. Men Josefus sier at Antiokhos (Epifanes) «ribbet templet og førte bort . . . lampestakene av gull». (Jewish Antiquities, XII, 250 [v, 4]) I den apokryfiske boken 1. Makkabeerbok blir det nevnt at en «lampestake» ble fjernet, slik at det ble nødvendig å lage en ny. – 1. Makkabeerbok 1: 21–23; 4: 49, 50, JB.

I Herodes’ tempel. Da templet ble ombygd av Herodes, ble det kjent for sin store prakt, og det er derfor rimelig å anta at det også i dette templet må ha vært lampestaker, og at de var like vakre og kostbare som lampestakene i Salomos tempel. Det står imidlertid ikke noe om dem i Bibelen. Men noe som tyder på at de har eksistert, er at Josefus omtaler en slik lampestake, og at det også er avbildet en på et relieff på Titusbuen i Roma, på innsiden av triumfbuen. Her er det flere relieffer som viser gjenstander som ble ført bort fra Jerusalem da byen ble ødelagt av romerne i år 70 e.v.t. Josefus hevder at han var øyenvitne til det triumftoget som keiser Vespasian og hans sønn Titus feiret seieren med. Han skriver om det som ble båret i prosesjonen, blant annet «en kandelaber, som likeledes var av gull, men som i sin form var helt forskjellig fra hva vi er vant til. Midt opp fra fotstykket hevet det seg nemlig et skaft, og fra det utgikk det tynne grener, anbrakt på samme måte som på en trefork, og øverst på hver av dem var det en kobberlampe [en smidd lampe, eng. overs.]. Det var sju av dem». – Den jødiske krig, København 1997, 7. bok, kap. 5, pkt. 5 (s. 404).

Ingen kan i dag si med sikkerhet om den lampestaken som er avbildet på Titusbuen, ser nøyaktig slik ut som originalen i templet i Jerusalem gjorde. Det er særlig fotens form det er delte meninger om. På relieffet består fotstykket av to parallelle, mangekantete deler, den minste oppå den største. Noen mener at den romerske avbildningen på triumfbuen er nøyaktig, og at Herodes selv hadde forandret fotens form og gått bort fra den tradisjonelle jødiske trefot- eller tripodformen i forbindelse med en «vestliggjøringskampanje» for å behage romerne. Andre forskere er ikke enige i at avbildningen er nøyaktig. Fotstykket er dekorert med bilder av ørner og sjøuhyrer, noe de omtaler som et åpenbart brudd på det andre bud.

Noen mener at den originale lampestaken stod på tre føtter. De baserer til dels sin oppfatning på de mange bildene av lampestaken fra forskjellige deler av Europa og Midtøsten, bilder som skriver seg fra tiden fra 200-tallet til 500-tallet, og som viser at fotstykket var en tripod. På noen av disse bildene hadde tripoden dyreføtter. Den eldste avbildningen av lampestaken finnes på mynter fra Antigonos IIs regjeringstid, som strakte seg fra 40–37 f.v.t. Myntene er ikke så godt bevart, men av dekorasjonen på én av dem kan det se ut til at fotstykket bestod av en plate med føtter. Under utgravningen av et hus i gamlebyen i Jerusalem i 1969 ble det funnet en avbildning av tempellampestaken som var risset inn i murpussen. Dette skjematiske risset viser sju armer og en trekantet fot, alt sammen dekorert med knopper atskilt av to parallelle linjer. I Jasons grav, som ble oppdaget i Jerusalem i 1956, og som antas å være fra begynnelsen av det første århundre f.v.t., har arkeologer funnet bilder av en sjuarmet lampestake innrisset i murpuss. Den nederste delen av den ser ut til å være festet i en slags kasse eller et fotstykke.

På grunnlag av disse arkeologiske funnene mener noen at det utseendet lampestakens fotstykke har fått på Titusbuen, ikke kan være korrekt. Blant flere mulige forklaringer antyder de at relieffet kanskje gjenspeiler det en romersk kunstner forestilte seg under innflytelse av det han hadde kjennskap til om jødisk formgivning fra andre kilder.

Brukt billedlig. Profeten Sakarja fikk i et syn se en helt usedvanlig gullampestake. I likhet med den lampestaken som ble laget til tabernaklet, hadde den sju lamper, men disse lampene hadde sju rør. Bibelkommentatorer mener at dette skal oppfattes slik at hver lampe hadde ett rør. Oppå lampestaken var det en skål. Lampene fikk tydeligvis en jevn tilførsel av olje gjennom de rørene som førte til dem. Oljen kom etter alt å dømme fra de to oliventrærne som profeten så ved siden av lampestaken. – Sak 4: 2, 3, 12.

I et syn apostelen Johannes fikk fra Jehova Gud gjennom den herliggjorte Jesus Kristus, fikk han se «sju lampestaker av gull og midt blant lampestakene en som var lik en menneskesønn». Denne menneskesønnen, som ifølge beskrivelsen må være Jesus Kristus, forklarte for Johannes at lampestakene betydde sju menigheter. (Åp 1: 1, 12, 13, 20) Lampestakene i dette synet var sannsynligvis lik den som opplyste tabernaklet slik at prestene kunne utføre sine tjenester der. At de ble benyttet som symboler på menigheter, passer med Jesu ord til dem som er innviede tjenere for Gud: «Dere er verdens lys.» (Mt 5: 14) Ettersom Jesus er den som «går midt blant de sju lampestaker av gull», er det han som fører tilsyn med all deres virksomhet som lysbærere. – Åp 2: 1.

Da Jesus gav sin veiledning til menigheten i Efesos, advarte han den og sa at han skulle fjerne dens lampestake fra dens plass hvis ikke menigheten angret. Dette ville utvilsomt innebære at den ikke lenger ville bli brukt til å spre sannhetens lys i dette området, men at dens lys ville slokne. – Åp 2: 1–5; jf. Mt 6: 22, 23.

Den siste omtalen av lampestaker i Bibelen har en viss likhet med Sakarjas syn. Om «to vitner» som skulle profetere kledd i sekkelerret, blir det sagt at de er symbolisert ved «de to oliventrær og de to lampestaker». – Åp 11: 3, 4.