Gled Jehovas hjerte ved å bevare din ulastelighet!
«Enten vi . . . lever eller dør, hører vi Herren [Jehova, NW] til.» — ROMERNE 14: 8.
1, 2. a) Hvorfor er Jehovas vitner fast bestemt på å bevare sin ulastelighet overfor Gud? b) Hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse?
DISSE ordene ble uttalt av apostelen Paulus, og de eneste som virkelig bevarer sin ulastelighet nå i det 20. århundre, føler det på samme måte. Hvilken glede vil vi ikke føle hvis vi får fortsette å leve og får se at den nåværende ugudelige ordning går til grunne! Men om vi må dø i tjenesten for Gud før det skjer, får det så være. Uansett hva som kommer til å skje, er vi fast bestemt på å være lojale vitner for vår Gud, Jehova. Vi vil bevare vår ulastelighet overfor ham. Hvorfor? Jo, for enten vi lever eller dør, tilhører vi Jehova.
2 Men hva er ulastelighet? Hva krever denne egenskapen av oss? Og betyr det noe for Gud at vi bevarer vår ulastelighet?
Hva egenskapen ulastelighet krever av oss
3. Hva innebærer det ifølge Bibelen å være ulastelig?
3 Ifølge Guds Ord er en ulastelig person en som i moralsk henseende er sunn og hel, en som er uklanderlig og uten feil. Å være ulastelig vil si å være fullstendig hengitt til rettferdigheten. Ulastelighet innebærer en ubrytelig hengivenhet overfor en person — Jehova Gud. Ja, det å bevare sin ulastelighet innebærer å gjøre Jehovas suverene vilje.
4. Hvem var den første som brøt sin ulastelighet, og hva fikk han det første menneskepar til å gjøre?
4 Den første som brøt sin ulastelighet, var den åndeskapningen som fikk det første menneskepar til å gjøre opprør mot sin Skaper. Adam og Eva hadde anledning til å bevare sin ulastelighet overfor Jehova ved å respektere hans forbud mot å spise av kunnskapens tre. Men da den store motstander utsatte dem for press og appellerte til deres selviskhet, gav de etter og ble ulydige. De fulgte ikke Jehovas forskrifter av hele sitt hjerte, og de bevarte ikke sin ulastelighet overfor ham. — Salme 119: 1, 80.
5. Hvilket stridsspørsmål reiste Satans opprør, og hvordan fremgår dette av det den rettskafne Job opplevde?
5 Satans opprør reiste stridsspørsmålet om hvorvidt Gud utøvde sitt overherredømme med rette. Stridsspørsmålet dreide seg om hans overherredømme over alle hans skapninger, om hans rett til å kreve full lydighet av dem. Derved ble spørsmålet om menneskets ulastelighet overfor Guds suverene vilje en sentral del av stridsspørsmålet om det universelle overherredømmet. At dette er tilfellet, fremgår tydelig av beretningen om Jehovas tjener Job, som var en uklanderlig, rettskaffen og gudfryktig mann. (Job 1: 1) Job bøyde ikke av fra Guds rette vei. Han brøt ikke sin ulastelighet ved å begå umoralske handlinger. Han var aldri urettferdig når han dømte. Han var gavmild mot enker, farløse og småkårsfolk. I stedet for å sette sin lit til materiell rikdom stolte han ubetinget på den Høyeste. (Job 31:7—40) Likevel påstod Djevelen at Job tjente Gud av selviske grunner. Selv om Jehova tillot Satan å ta fra Job det han eide, ja, til og med barna hans, klarte ikke erkebedrageren å få denne rettskafne mannen til å bryte sin ulastelighet. Heller ikke en smertefull sykdom og kritikk fra falske trøstere gav resultater, for Job bevarte sin ulastelighet. — Job 1: 6 til 2: 13; 27: 5, 6; 31: 6, NW; 42: 8, 9.
6. Hva kreves av dem som ’tilhører Jehova’?
6 Mennesker har altså det dyrebare privilegium å kunne bidra til at Guds hellige navn blir opphøyet og helliget. Hvordan kan de gjøre det? Ved å bevare sin ulastelighet og vise at de lojalt støtter Jehovas universelle overherredømme. Hva kreves så av dem som ’tilhører Jehova’? De må tjene Gud med udelt hengivenhet. De må aldri glemme at Jehova er «en Gud som fordrer udelt hengivenhet». — 2. Mosebok 20: 5, NW.
Vi kan glede Jehovas hjerte
7, 8. a) Hvordan kan vi bevare vår ulastelighet overfor Gud selv om vi er ufullkomne? b) Hvordan får Ordspråkene 27: 11 (EN) sin anvendelse på oss hvis vi er ulastelige?
7 Siden vi alle er ufullkomne, klarer vi ikke å følge Guds rettferdige normer til fullkommenhet. Derfor innebærer ikke det at vi bevarer vår ulastelighet, at vi er fullkomne i det vi sier eller gjør. Nei, det innebærer å være helhjertet eller udelt i sin hengivenhet. Selv om David begikk alvorlige synder, ble det sagt om ham at han hadde vandret «med helt hjerte» eller «med hjertets ulastelighet» (NW). (1. Kongebok 9: 4) Han tok imot irettesettelse, rettet på sin handlemåte og viste dermed at hans hjerte var fylt av oppriktig kjærlighet til Jehova. (Salme 26: 1—12, NW) Vi kan også vise en slik kjærlighet og handle ’i samsvar med vårt hjertes ulastelighet’. — Salme 78: 72, NW.
8 Det er mulig for oss å bevare vår ulastelighet fordi vi har sterk tro på Jehova Gud og en ubetinget tillit til ham og til hans evne til å frelse oss. (Salme 25: 21; 41: 13, NW) Det er ikke lett for oss å bevare vår ulastelighet, for Satan Djevelen — Jehovas og vår største fiende — blinder de vantros sinn. Han «forfører hele verden». (Åpenbaringen 12: 9; 2. Korinter 4: 4) Men vi kan i likhet med Job bevare vår ulastelighet. Selv om vi er ufullkomne, kan vi derved glede vår kjærlige Guds hjerte. Som Ordspråkene 27: 11 (EN) uttrykker det: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» For en glede det er at vi kan være Jehovas lojale tjenere som skaffer ham et virkningsfullt svar, som han kan gi sin motstander, som håner ham. Det er derfor av stor betydning at vi bevarer vår ulastelighet. Når vi gjør det, gleder vi Jehovas hjerte. Og for en glede dette gir oss!
En lang rekke vitner som har bevart sin ulastelighet
9. Hvem var noen av den store «sky av vitner» for Jehova som bevarte sin ulastelighet, og hvilke prøver på ulasteligheten måtte de utholde?
9 Jehovas vitner i dag hører med til en lang rekke vitner for Jehova som har bevart sin ulastelighet. Denne rekken går helt tilbake til den trofaste Abel. Den innbefatter slike menn og kvinner som Abel, Enok, Noah, Abraham, Sara, Isak, Jakob, Josef, Moses, Rahab, Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego bevarte sin ulastelighet. De nektet å tilbe den billedstøtten som babylonerkongen Nebukadnesar hadde reist. De ble da kastet i en ovn med flammende ild. Alt tyder på at det var dem Paulus siktet til da han sa at noen «slokte voldsom ild». Andre førkristne vitner for Jehova ble ’spottet, slått, fengslet, steinet, pint, saget i stykker, drept med sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, hadde det vondt og fikk hard medfart’. Og vi er sikkert helt enige med Paulus, som sa: «De var for gode for denne verden.» For en glede det er å være omgitt av en så stor «sky av vitner» som har bevart sin ulastelighet! — Hebreerne 11: 1 til 12: 1; se også Daniel, kapittel 3.
10. Hvordan gledet apostelen Paulus Jehovas hjerte?
10 Med gudgitt mot og styrke utholdt apostelen Paulus fengslinger, slag, skibbrudd, mange farer, søvnløse netter, sult, tørst, kulde, mangel på klær og mange ganger «dødsfare». (2. Korinter 11: 23—27) Han gjennomgikk slike strabaser og lidelser for tjenestens skyld. I alt dette gledet han Jehovas hjerte ved å bevare sin ulastelighet. Det kan vi også gjøre.
11. Hvordan utgjør Jesus Kristus et eksempel for oss med hensyn til å bevare sin ulastelighet?
11 En som klart skiller seg ut blant dem som i århundrenes løp har bevart sin ulastelighet, er «vår tros Hovedformidler og Fullender», Jesus Kristus. Da han ble fristet av Djevelen i ørkenen, bevarte han sin ulastelighet. Til slutt sa han: «Gå bort, Satan! For det er skrevet: ’Det er Jehova, din Gud, du skal tilbe, og det er ham alene du skal yte hellig tjeneste.’» Djevelen ble tydelig maktesløs da han ble stilt overfor en slik gudfryktig og fast holdning, og han forlot Jesus. Dette var ikke siste gang Satan Djevelen angrep Jesus, Guds Sønn, men han klarte ikke å bryte hans ulastelighet. ’På grunn av den glede som ble satt foran Jesus, utholdt han en torturpæl.’ Han brøt aldri sin ulastelighet. Måtte vi alltid følge hans gode eksempel og glede Jehovas hjerte ved å være ulastelige! — Hebreerne 12: 2, 3; Matteus 4: 1—11, NW.
12, 13. Hvilke prøver på ulasteligheten klarte de første kristne å bestå?
12 Jesus sa til sine disipler: «Dere skal hates av alle for mitt navns skyld.» (Matteus 10: 22) Hvor sant har ikke det vist seg å være for sanne kristne! Forfatteren E. G. Hardy skrev i en bok om kristendommen og Romerriket (Christianity and the Roman Government): «Det synes avgjort, både på grunnlag av Plinius’ brev og Trajans forordning, at de kristne kunne bli straffet bare på grunnlag av nomen [navn] eller bare fordi de bekjente seg til kristendommen, i tillegg til at de kunne bli straffet hvis det ble bevist at de hadde begått bestemte forbrytelser.»
13 For noen prøver på ulasteligheten de første kristne klarte å bestå med gudgitt styrke! Det er for eksempel blitt sagt om dem: «Noen ganger ble de torturert og kastet for sultne villdyr på arenaen for å more befolkningen.» Men trass i at de ble utsatt for slike lidelser, «tjente forfølgelsen bare til å styrke deres tro og til å få mange til å omvende seg til deres sak». (From the Old World to the New av Eugene A. Colligan og Maxwell F. Littwin, 1932, sidene 90, 91) Det forholder seg på samme måte med Jehovas ulastelige vitner nå i det 20. århundre. De har også klart å holde stand mot Djevelens representanter.
14, 15. Hvem er de «to vitner», og hva opplevde de i 1918 og 1919?
14 Tenk for eksempel over hva Jehovas salvede tjenere, de billedlige «to vitner», opplevde i 1918 og 1919, da deres fiender ’voldte ulykke i strid med loven’. (Åpenbaringen 11: 3, 7—10; Salme 94: 20) J. F. Rutherford (Selskapet Vakttårnets daværende president) og sju av hans medarbeidere ble fengslet på et urettferdig grunnlag. På den tiden ble de «to vitner» drept hva det å profetere angår, og fiendene deres gledet seg. Forfatteren Ray H. Abrams sier i boken Preachers Present Arms: «En analyse av hele saken [mot Rutherford og hans medarbeidere] får oss til å trekke den konklusjon at kirkesamfunnene og presteskapet opprinnelig stod bak den bevegelsen som skulle gjøre ende på [bibelstudentene]. . . . Da nyheten om de 20 år lange fengselsstraffene nådde redaktørene av den religiøse presse, ble det gitt uttrykk for glede i praktisk talt alle disse aviser og tidsskrifter, store og små. Jeg har ikke klart å finne noen uttalelser som vitner om sympati, i noen av de ortodokse religiøse tidsskriftene.»
15 Med tiden ble imidlertid de åtte fengslede bibelstudentene løslatt og fullstendig renvasket, til stor ergrelse for Satan og hans håndlangere. Etter at Guds ånd hadde gitt de «to vitner» liv igjen, reiste denne lille hær av salvede seg opp på føttene igjen og begynte å forkynne om Riket. (Åpenbaringen 11: 11) Og hele tiden siden har Jehovas fiender vært på vikende front når de har kjempet mot dem, for vitnene har ikke gitt avkall på sin ulastelighet.
16. Hva sa en ung mann som bevarte sin ulastelighet?
16 Tenk over et eksempel på dette: En ung mann skrev disse modige ordene til familien sin mens han ventet på å bli henrettet av nazistene: «Det er allerede over midnatt. Jeg har fortsatt tid til å ombestemme meg. Men kunne jeg noen gang bli lykkelig igjen i denne verden hvis jeg fornektet vår Herre? Slett ikke! Men nå har dere den forsikring at jeg forlater denne verden i lykke og fred.» Høres det ut som om dette ble sagt av en svak, feig og pisket person som har gitt avkall på sin ulastelighet? På ingen måte!
17. Hvilken virkning hadde arrestasjoner av Jehovas vitner i Sovjetunionen på deres forkynnelse av Riket?
17 Forsøk på å få Jehovas tjenere til å bryte sin ulastelighet har fortsatt. Journalisten Walter Kolarz skrev for eksempel (i sin bok Religion in the Soviet Union) om massearrestasjoner av Jehovas vitner tidlig i 1951: «Jehovas vitner selv anslår at til sammen 7000 ble deportert til Ural, Sibir, det høye nord (Vorkuta) og Kasakhstan.» Han tilføyde: «Dette var ikke slutten for ’vitnene’ i Sovjetunionen, men bare begynnelsen på et nytt kapittel i deres proselyttmakeri. De prøvde til og med å utbre sin tro når de stanset på stasjonene på vei til det stedet som de var forvist til. Sovjetmyndighetene kunne ikke ha gjort noe bedre for utbredelsen av deres tro enn å deportere dem. ’Vitnene’ ble ført ut av isolasjonen i landsbyen og tatt med ut i en større verden, selv om dette var den fryktelige verden som konsentrasjonsleirene og slavearbeidsleirene utgjorde.» Der fant Jehovas tjenere mange som med glede tok imot budskapet om Riket. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 11: 19—21.
Som en seirende hær
18, 19. Hvordan er det mulig å seire ved å bevare sin ulastelighet?
18 Forfølgelsen av Guds folk fortsetter den dag i dag. Så hvordan er det mulig for oss Jehovas vitner å seire ved å bevare vår ulastelighet? Vi kan gjøre det fordi vi adlyder Guds Ord, og fordi vi ’har øvd opp våre sanser til å skille mellom godt og ondt’. Som lojale vitner for Jehova lar vi oss ’ikke prege av den nåværende verden, men vi er blitt forvandlet ved at sinnet er blitt fornyet’. Vi velger med glede å gjøre det som behager Jehova, og han gir oss seier over våre fiender, både demoner og mennesker. — Hebreerne 5: 12—14; Romerne 12: 1, 2.
19 Vi som ’tilhører Jehova’, kan sammenlignes med en seirende hær. Men vi fører naturligvis en åndelig krig, og vi blir «sterke i Herren, i hans veldige kraft». Vi har tatt på Guds fulle åndelige rustning, og hans hellige ånd støtter oss. Det er grunnen til at vi «kan holde stand mot djevelens lumske angrep». (Efeserne 6: 10—20; 2. Korinter 10: 3, 4) Dette er også grunnen til at vi kommer til å fortsette å seire ved å bevare vår ulastelighet.
20. Hvilken hjelp og hvilken forsikring har vi når vi anstrenger oss for å bevare vår ulastelighet?
20 Vi er i høy grad en uvanlig hær. Blant oss er til og med de «kvinnene som bringer ut det gode budskap, . . . en stor hær»! (Salme 68: 12, NW) Selv om vi står overfor fryktinngytende fiender, er det «flere som er med oss enn med dem». (2. Kongebok 6: 16) Englene er med oss når vi forkynner evangeliet for jordens innbyggere. (Åpenbaringen 14: 6) Vi bevarer vår ulastelighet i tillit til at ’de våpen som blir smidd mot oss, skal mislykkes, alle sammen’. — Jesaja 54: 17.
21. Hva fortsetter trass i at vi blir forfulgt?
21 Det er ingen tvil om at kamplinjene er blitt trukket opp. Satans styrker er fast bestemt på å stanse vårt forkynnelsesarbeid. Derfor må vi fortsette å «stride den gode strid». (1. Timoteus 1: 18) Den herliggjorte Jesus Kristus er vår hærfører og leder. Derfor bør hver og en av oss tjene «som en god Jesu Kristi stridsmann». (2. Timoteus 2: 3, 4) Omgitt som vi er av fiender på alle kanter, må vi stå fast og bevare vår ulastelighet — og ved Guds ufortjente godhet kommer vi til å gjøre det. Vi stråler av glede når vi ser den økning som finner sted. Stadig flere av ’folkeslagenes skatter’ kommer inn og fyller Jehovas hus med herlighet. (Haggai 2: 7) Trass i forfølgelse, fengslinger, tortur, forbud mot vårt arbeid i forskjellige land og store anstrengelser som blir gjort for å bringe oss til taushet, fortsetter det store arbeid som består i å gjøre disipler, og det skyter fart. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
22. Hva bør vi gjøre, ettersom vi ’tilhører Jehova’?
22 Lovprisningen av Jehova fortsetter å øke i styrke. Vår tid er i høy grad en tid da alle på jorden må treffe en avgjørelse. Hvor privilegert er ikke vi som er med på å utbre det gode budskap og undervise dem som begynner å utøve den sanne tilbedelse! Derfor vil vi fortsette som modige tjenere for den høyeste Gud nå når den ’store skare’ blir stadig større. (Åpenbaringen 7: 9) «Enten vi . . . lever eller dør, hører vi Herren [Jehova, NW] til.» La oss derfor kjempe til vi har nådd målet, det evige liv, idet vi hele tiden er takknemlige for det storslåtte privilegium vi har å kunne glede Jehovas hjerte ved å bevare vår ulastelighet!
Kan du besvare disse spørsmålene?
◻ Hva er ulastelighet?
◻ Hva krever egenskapen ulastelighet av Jehovas folk?
◻ Hvordan kan vi vise at det spiller en rolle for Gud om vi bevarer vår ulastelighet?
◻ På hvilken måte har noen i fortiden bevart sin ulastelighet?
◻ Hvordan er det mulig for Jehovas vitner å være ulastelige i dag?
[Bilde på side 13]
Jehovas tjenere i dag hører med til en lang rekke vitner for Jehova som har bevart sin ulastelighet. Er du blant dem?
Enok
Sara
Jefta
Paulus
Kristne i vår tid