Viser du at du er takknemlig?

I et misjonærhjem i Vest-Afrika hadde de en gang en vakthund som het Teddy. Når noen kastet et kjøttstykke til ham, slukte han det straks — uten å nyte det og uten å tygge det. Han peste i tropesolen og ventet på at noen skulle kaste en ny godbit til ham. Når det var slutt på kjøttet, snudde han og gikk sin vei.

Teddy viste overhodet ingen takknemlighet for det han fikk. Ingen forventet det av ham heller. Tross alt var han jo bare en hund.

NÅR det gjelder takknemlighet, forventer vi gjerne mer av mennesker enn vi gjør av dyr. Vi blir som oftest skuffet. Mange tar for seg av det livet byr dem, og er på utkikk etter mer. Dette er ikke overraskende. Bibelen har forutsagt at menneskene i de siste dager skulle være utakknemlige. — 2. Timoteus 3: 1, 2.

Men Guds tjenere har en helt annen innstilling. De tar apostelen Paulus’ veiledning alvorlig. Han formante sine trosfeller: «Vis dere takknemlige.» — Kolosserne 3: 15.

Jehova viser takknemlighet

Jehova Gud foregår med det fullkomne eksempel når det gjelder å vise takknemlighet. Tenk på hvordan han betrakter sine trofaste tjenere. Paulus skrev under inspirasjon til de kristne hebreere: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsetter å tjene.» — Hebreerne 6: 10.

Det finnes eksempler i overflod på at Jehova verdsetter sine trofaste tjenere. Han velsignet Abraham ved å gjøre hans kjødelige etterkommere så tallrike at de ble «som himlenes stjerner og som sandkornene som er på havets strand». (1. Mosebok 22: 17) Fordi Jehova satte pris på at Job var trofast under prøvelser, gav han ham ikke bare tilbake hans store rikdommer, men han gav «i dobbelt mål». (Job 42: 10) Den måten Jehova har handlet med menneskene på i tusener av år, har bekreftet sannheten i uttalelsen: «Hva Jehova angår, så farer hans øyne over hele jorden, for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham.» — 2. Krønikebok 16: 9.

Jehovas verdsettelse av dem som bestreber seg på å gjøre hans vilje, og hans ønske om å lønne dem er grunnleggende trekk ved hans personlighet. Det å erkjenne dette står sentralt i den kristne tro. Paulus skrev: «Uten tro er det umulig å behage ham, for den som nærmer seg Gud, må tro . . . at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» — Hebreerne 11: 6.

Hvis Jehova i stedet var hard og kritisk, hadde vi alle vært fortapt. Salmisten påpekte dette for lenge siden: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Salme 130: 3) Jehova er verken utakknemlig eller kritisk. Han setter stor pris på dem som tjener ham. Han viser takknemlighet.

Jesus viste stor takknemlighet

Jesus Kristus gjenspeiler sin himmelske Fars egenskaper til fullkommenhet, og han viste takknemlighet for det andre gjorde i tro. Tenk over det som hendte en gang i templet i Jerusalem: «Da [Jesus] nå så opp, så han de rike legge sine gaver i bidragsbøssene. Han så da en fattig enke legge to småmynter av svært liten verdi der, og han sa: ’Jeg sier dere i sannhet: Selv om denne enken er fattig, har hun lagt i mer enn alle. For alle disse la i gaver av sin overflod, men denne kvinnen la i av sin armod alle de midler hun hadde å leve av.’» — Lukas 21: 1—4.

Målt i penger var dette et uanselig bidrag, spesielt sammenlignet med de rikes bidrag. De fleste av dem som var til stede, la neppe merke til denne enken. Men Jesus festet seg ved henne. Han skjønte hvordan hun hadde det. Han så henne og satte stor pris på henne.

En annen hendelse hadde å gjøre med en velstående kvinne, nemlig Maria. Mens Jesus en gang lå til bords, helte hun meget kostbar, velluktende olje ut over Jesu føtter og hode. Noen kritiserte det hun gjorde, for de mente at oljen kunne ha blitt solgt, og pengene brukt til å hjelpe de fattige. Hvordan reagerte Jesus? Han sa: «La henne være. Hvorfor forsøker dere å skape vanskeligheter for henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. Jeg sier dere i sannhet: Overalt hvor det gode budskap blir forkynt i hele verden, skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.» — Markus 14: 3—6, 9; Johannes 12: 3.

Jesus var ikke kritisk og beklaget seg ikke over at denne kostbare oljen ikke var blitt brukt til et annet formål. Han satte pris på at Maria på en så gavmild måte uttrykte sin kjærlighet og tro. Denne hendelsen er nedskrevet i Bibelen til minne om hennes gode gjerning. Disse og andre beretninger viser at Jesus var en mann som viste stor takknemlighet.

Hvis du er en av Jehova Guds tjenere, kan du være sikker på at både han og Jesus Kristus setter stor pris på dine anstrengelser for å fremme den rene tilbedelse. Det at vi vet dette, drar oss til dem og motiverer oss til å etterligne dem ved å vise takknemlighet.

Satans kritiske holdning

La oss nå se på en som ikke viser takknemlighet — Satan Djevelen. Satans mangel på verdsettelse bidrog til at han tok ledelsen i et katastrofalt opprør mot Gud.

Etter at Satan hadde nært en kritisk misnøyens ånd i seg selv, begynte han å så den i andre. Tenk på det som skjedde i Edens hage. Jehova Gud hadde skapt den første mann og kvinne, satt dem i en paradisisk hage og sagt til dem: «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett.» Det var bare én restriksjon. Gud sa: «Treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» — 1. Mosebok 2: 16, 17.

Satan drog snart Jehovas troverdighet i tvil. Han ønsket blant annet å gjøre Eva så utakknemlig mot Jehova at hun ville bli tilskyndt til å gjøre opprør mot ham, akkurat som Satan selv hadde gjort. «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?» spurte Satan. (1. Mosebok 3: 1) Han antydet at Gud holdt noe dyrebart tilbake fra Eva, noe som ville åpne øynene hennes og gjøre henne lik Gud selv. I stedet for å være takknemlig for de mange velsignelser som Jehova hadde overøst henne med, begynte hun å lengte etter noe som var forbudt. — 1. Mosebok 3: 5, 6.

Vi kjenner til de katastrofale følgene dette fikk. Hun hadde fått navnet Eva, «for hun skulle bli mor til alle som lever», men i en annen forstand ble hun mor til alle som dør. Alle mennesker har arvet den synd som fører til død, fra Adam. — 1. Mosebok 3: 20; Romerne 5: 12.

Etterlign Gud og Kristus

Det er verdt å merke seg kontrasten mellom Satan og Jesus. Satan blir beskrevet som «våre brødres anklager . . . , som anklager dem dag og natt framfor vår Gud». (Åpenbaringen 12: 10) Jesus kan «fullt ut frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, ettersom han alltid lever, så han kan gå i forbønn for dem». — Hebreerne 7: 25.

Satan anklager dem som tjener Gud. Jesus setter dem høyt og går i forbønn for dem. Som etterlignere av Kristus bør de kristne bestrebe seg på å se etter det gode i hverandre. De bør sette pris på hverandre. Når de gjør det, viser de sin takknemlighet mot ham som er det fremste eksempel når det gjelder å vise takknemlighet, Jehova Gud. — 1. Korinter 11: 1.

[Bilde på side 17]

Jesus viste at han verdsatte Marias gode gjerning