Frykt Jehova og herliggjør hans hellige navn
«Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal?» — ÅPENBARINGEN 15: 4.
1, 2. a) Hvordan åpnet Jehova himmelens luker i 1991? b) Hva var det en trofast misjonær hadde opplevd i sitt liv, som fikk ham til å gi rådet: «Frykt Jehova»? (Se også Jehovas vitners årbok for 1991, sidene 187—189.)
JEHOVA ’åpnet himmelens luker og øste ut velsignelse i rikt mål’. Disse ordene har kunnet anvendes om og om igjen på Jehovas vitner i den senere tid. (Malaki 3: 10) I tjenesteåret 1991 var begeistringen for eksempel stor blant Jehovas vitner fra fjern og nær som nøt kristent fellesskap på spesielle stevner som ble holdt jorden over — fra stevnet «Det rene språk» i Buenos Aires i Sør-Amerika og Manila, Taipei og Bangkok i Østen til stevnet «Et frihetselskende folk» i Budapest, Praha og Zagreb (16.—18. august 1991) i Øst-Europa.
2 For en glede det var for de tilreisende på disse stedene å treffe Jehovas vitner som hadde vært trofaste i mange år! I Bangkok fortalte for eksempel Frank Dewar — som en gang var den eneste Rikets forkynner i Thailand — om sin 58 år lange misjonærtjeneste. Hans forkynnerdistrikt strakk seg fra stillehavsøyene til Sørøst-Asia, til og med inn i Kina. Han hadde møtt farer på grunn av skipsforlis, villdyr i jungelen, tropesykdommer og det grusomme regimet til de japanske generalene. Da han ble spurt om hvilket råd han ville gi stevnedeltagerne, svarte han kort og godt: «Frykt Jehova!»
3. Hvorfor bør vi vise gudsfrykt?
3 «Frykt Jehova!» Så viktig det er at vi alle framelsker denne sunne frykt! «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» (Salme 111: 10, EN) Denne frykt er ikke en sykelig frykt for Jehova. Nei, det er en dyp respekt for hans ærefryktinngytende storhet og hans guddommelige egenskaper, basert på den innsikt vi får ved å studere Guds Ord. I Åpenbaringen 15: 3, 4 heter det i Moses’ og Lammets sang: «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal?» I lojalitet mot sine tilbedere har Jehova «en minnebok om dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn». De blir belønnet med evig liv. — Malaki 3: 16; Åpenbaringen 20: 12, 15.
Gudsfrykt gir seier
4. Hvilken utfrielse i gammel tid bør oppmuntre oss til å frykte Jehova?
4 Da Israel gikk ut av faraos Egypt, viste Moses tydelig at han ikke fryktet noen annen enn Jehova. Snart befant israelittene seg i en felle — mellom Rødehavet og Egypts mektige militærmaskineri. Hva skulle de gjøre? «Da sa Moses til folket: ’Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordan [Jehova] frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. [Jehova] skal stride for dere, og dere skal være stille.’» Ved et mirakel delte Jehova vannet. Israelittene gikk på havbunnen over til den andre siden. Så kom vannet veltende tilbake, og faraos hær ble utslettet. Jehova reddet den gudfryktige nasjonen, mens han samtidig fullbyrdet dommen over Egypt, som vanæret ham. I vår tid vil han også vise sin lojalitet ved å utfri sine gudfryktige vitner av Satans verden. — 2. Mosebok 14: 13, 14; Romerne 15: 4.
5, 6. Hvilke begivenheter på Josvas tid viser at vi bør frykte Jehova og ikke mennesker?
5 Etter utgangen av Egypt sendte Moses 12 speidere inn i det lovte land. Ti av dem ble skremt da de fikk se dem som bodde der, som var som kjemper. De prøvde å fraråde Israel å gå inn i landet. Men de to andre, Josva og Kaleb, fortalte: «[Det] er et meget godt land. Så sant [Jehova] har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og la oss få det, et land som flyter med melk og honning. Sett dere bare ikke opp mot [Jehova], og vær ikke redde for folket i landet; de er ikke mer enn en brødbit for oss. Deres vern har sviktet dem; men [Jehova] er med oss. Vær derfor ikke redde for dem!» — 4. Mosebok 14: 7—9.
6 Disse israelittene gav imidlertid etter for menneskefrykt. Det førte til at de aldri kom til det lovte land. Men Josva og Kaleb fikk sammen med en ny generasjon israelitter det privilegium å komme inn i dette gode landet og overta dets vingårder og olivenlunder. I sin avskjedstale til Israels menighet gav Josva dette rådet: «Frykt da [Jehova], og tjen ham helhjertet og trofast!» Og han tilføyde: «Jeg og min ætt, vi vil tjene [Jehova].» (Josva 24: 14, 15) For en oppmuntring familieoverhoder og alle andre får her til å frykte Jehova nå som vi forbereder oss på å gå inn i Guds rettferdige, nye verden!
7. Hvordan la David vekt på betydningen av å frykte Gud?
7 Gjetergutten David viste også en eksemplarisk frykt for Jehova da han utfordret Goliat i Guds navn. (1. Samuelsbok 17: 45, 47) På dødsleiet kunne David erklære: «Gjennom meg taler [Jehovas] Ånd, hans ord er på min tunge. Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: ’Den som styrer folket med rettferd, den som rår med gudsfrykt, er lik morgenlyset når solen går opp, en morgen med skyfri himmel.’» (2. Samuelsbok 23: 2—4) Denne gudsfrykt finnes ikke blant denne verdens herskere. For noen tragiske konsekvenser det har fått! Så annerledes det vil bli når Jesus, «Davids Sønn», hersker over jorden i frykt for Jehova! — Matteus 21: 9.
De handlet i frykt for Jehova
8. Hvorfor hadde Juda framgang under Josjafat, og hva antyder det for vår tid?
8 Omkring 100 år etter Davids død ble Josjafat konge i Juda. Han var også en konge som tjente i frykt for Jehova. Han gjenopprettet den teokratiske orden i Juda, innsatte dommere i hele landet og gav dem disse instruksene: «Det er ikke for mennesker dere feller dom, men for [Jehova]. Han er hos dere når dere dømmer. La nå frykt for [Jehova] være over dere! Vær varsomme i all deres ferd! For hos [Jehova] vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot bestikkelser. . . . I frykt for [Jehova] skal dere trofast og helhjertet gjøre slik.» (2. Krønikebok 19: 6—9) Fordi Juda fryktet Jehova, hadde de framgang, akkurat som Guds folk har gagn av medfølende tilsynsmenns tjeneste i vår tid.
9, 10. Hvordan seiret Josjafat fordi han fryktet Jehova?
9 Juda hadde imidlertid fiender. De bestemte seg for å utslette Guds nasjon. De forente styrker fra Ammon, Moab og Se’ir-fjellet myldret inn på Judas territorium og truet Jerusalem. Det var en mektig hær. Josjafat vendte seg til Jehova i bønn mens «alle judeerne stod der for [Jehovas] åsyn, selv småbarna, konene og sønnene deres var med». Som svar på denne bønnen kom Jehovas ånd over levitten Jahasiel, som sa: «Så sier [Jehova] til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren; for dette er ikke deres kamp, men Guds. Dra ned mot dem i morgen! . . . Men det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere menn fra Juda og Jerusalem skal bare stille dere opp og stå og se på hvordan [Jehova] frelser dere. Vær ikke redde, og mist ikke motet! Dra ut mot dem i morgen! [Jehova] vil være med dere.» — 2. Krønikebok 20: 5—17.
10 Morgenen etter brøt judeerne tidlig opp. Da de lydig drog ut for å møte fienden, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, dere menn fra Juda og Jerusalem! Tro på [Jehova] deres Gud, så skal dere holde stand! Tro på hans profeter, så skal dere ha lykken med dere!» Sangere for Jehova marsjerte foran den væpnede hæren og sang i kor: «Pris [Jehova], for hans miskunn varer evig!» Jehova viste denne miskunn, denne kjærlige godhet, ved å skape forvirring i fiendens rekker i den grad at de utryddet hverandre. Da judeerne kom opp til det stedet hvor de kunne se ut over ødemarken, lå det bare døde kropper igjen; ingen hadde sluppet unna. — 2. Krønikebok 20: 20—24.
11. Hvordan skiller nasjonene seg ut fra Guds folk når det gjelder frykt?
11 Da andre nasjoner omkring fikk høre om denne mirakuløse utfrielsen, kom «redsel fra Gud» over dem. Den nasjonen som adlød i frykt for Jehova, hadde derimot nå «ro på alle kanter». (2. Krønikebok 20: 29, 30) «Redsel fra Gud» og fra hans Domsfullbyrder, Sønnen Jesus Kristus, vil likeledes komme over nasjonene når Jehova fullbyrder dommen i Harmageddon, og de vil ikke kunne bli stående på vredens store dag. — Åpenbaringen 6: 15—17.
12. Hvordan er frykt for Jehova blitt belønnet i tidligere tider?
12 En sunn frykt for Jehova bringer rike velsignelser. Noah ’viste gudsfrykt og bygde en ark til redning for sin husstand’. (Hebreerne 11: 7) Og når det gjelder de kristne i det første århundre, står det at etter en periode med forfølgelse gikk menigheten «inn i en periode med fred og ble bygd opp; og idet den vandret i Jehovas frykt og i den hellige ånds trøst, fortsatte den å vokse» — omtrent som den gjør i Øst-Europa i vår tid. — Apostlenes gjerninger 9: 31.
Elsk det gode og hat det onde
13. Bare hvordan kan vi bli velsignet av Jehova?
13 Jehova er tvers igjennom god. Derfor kan det sies at «frykt for [Jehova] er å hate det onde». (Ordspråkene 8: 13) Det står om Jesus: «Du elsket rettferdighet, og du hatet lovløshet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med jublende gledes olje.» (Hebreerne 1: 9) Hvis vi i likhet med Jesus ønsker å bli velsignet av Jehova, må vi avsky det onde, umoralen, volden og griskheten i Satans stolte verden. (Jevnfør Ordspråkene 6: 16—19.) Vi må elske det Jehova elsker, og hate det han hater. Vi må frykte å gjøre noe som vil mishage Jehova. «Med gudsfrykt holder en seg fra det onde.» — Ordspråkene 16: 6.
14. Hvordan er Jesus et eksempel for oss?
14 Jesus etterlot oss et eksempel for at vi skulle følge nøye i hans fotspor. «Når han ble skjelt ut, begynte han ikke å skjelle igjen. Når han led, begynte han ikke å true, men fortsatte å overgi seg til ham som dømmer rettferdig.» (1. Peter 2: 21—23) Når vi frykter Jehova, kan vi også utholde den skjensel, de hånsord og den forfølgelse som Satans verden fører over oss.
15. Hvorfor bør vi heller frykte Jehova enn dem som kan drepe legemet?
15 I Matteus 10: 28 formaner Jesus oss: «Bli ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen; men frykt heller for ham som kan tilintetgjøre både sjel og legeme i Gehenna.» Selv om en som frykter Jehova, skulle bli drept av fienden, er dødens veer bare midlertidige. (Hosea 13: 14) Når han blir oppreist fra de døde, vil han kunne si: «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» — 1. Korinter 15: 55.
16. Hvordan viste Jesus at han fryktet Jehova og herliggjorde ham?
16 Jesus selv er et enestående eksempel for alle som elsker Jehovas rettferdighet og hater det onde. Hans frykt for Jehova gjenspeiles i noe av det siste han sa til disiplene, som gjengis i Johannes 16: 33: «Jeg har sagt disse ting til dere for at dere skal ha fred ved meg. I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» Johannes’ beretning sier videre: «Disse ting talte Jesus, og idet han løftet sine øyne mot himmelen, sa han: ’Far, timen er kommet; herliggjør din sønn, for at din sønn kan herliggjøre deg . . . Jeg har gjort ditt navn kjent for de mennesker du gav meg av verden.’» — Johannes 17: 1—6.
Frykt Jehova og lovpris ham
17. På hvilke måter kan vi følge Jesu eksempel?
17 Kan vi i vår tid følge Jesu modige eksempel? Det kan vi gjøre hvis vi frykter Jehova. Jesus har gjort Jehovas strålende navn og egenskaper kjent for oss. Fordi vi frykter Jehova som vår Overherre, opphøyer vi ham høyt over alle andre guder, deriblant kristenhetens navnløse, mystiske treenighet. Jesus tjente Jehova med en sunn frykt. Han ville ikke la seg fange i den snare som frykt for dødelige mennesker er. «I sitt kjøds dager frambar Kristus, med sterke rop og tårer, påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt.» Måtte vi i likhet med Jesus frykte Jehova mens vi fortsetter å lære lydighet av de ting vi lider — alltid med evig frelse som vårt mål. — Hebreerne 5: 7—9.
18. Hvordan kan vi yte Gud hellig tjeneste med gudsfrykt?
18 Senere i dette brevet til de kristne hebreere gir Paulus de salvede kristne denne formaningen: «Ettersom vi skal få et rike som ikke kan rystes, måtte vi da fortsatt ha ufortjent godhet, hvorved vi på en antagelig måte kan yte Gud hellig tjeneste med gudsfrykt og ærefrykt.» (Hebreerne 12: 28) I dag deltar også den ’store skare’ i denne hellige tjeneste. Og hva består den i? Etter at Paulus har drøftet den ufortjente godhet Jehova har vist ved å ofre sin Sønn, Jesus Kristus, sier han: «La oss da ved ham alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn.» (Hebreerne 13: 12, 15) Det at vi setter pris på Jehovas ufortjente godhet, bør få oss til å ønske å vie hver mulige time til hans hellige tjeneste. Som lojale medarbeidere av de salvede kristne som er igjen, utfører den ’store skare’ langt den største delen av denne tjenesten. Disse tilskriver Gud og Kristus frelsen mens de billedlig talt står foran Guds trone og «yter ham hellig tjeneste dag og natt i hans tempel». — Åpenbaringen 7: 9, 10, 15.
Herliggjør Jehova i all evighet
19, 20. Hvilke to former for frykt vil gjøre seg gjeldende på Jehovas dag?
19 Den strålende dag da Jehova skal bli opphøyd, nærmer seg raskt! «Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier [Jehova], Allhærs Gud.» Denne katastrofale tiden er ’Jehovas dag, den store og skremmende’. (Malaki 4: 1, 5) Den vil skape redsel i de ugudeliges hjerte, og de «skal slett ikke unnslippe». — Jeremia 8: 15; 1. Tessaloniker 5: 3.
20 Jehovas folk blir imidlertid fylt av en annen slags frykt. Den engelen som er betrodd det ’evige gode budskap’, har sagt til dem med høy røst: «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet.» (Åpenbaringen 14: 6, 7) Vi vil nære ærefrykt for denne dommen når Harmageddons brennende hete legger Satans verden i aske. Sunn frykt for Jehova vil bli uutslettelig risset inn i vårt hjerte. Måtte vi da bli vist velvilje og være å finne blant de ’frelste, som har påkalt Jehovas navn’! — Joel 3: 4, 5; Romerne 10: 13.
21. Hvilke velsignelser vil frykt for Jehova føre til?
21 Deretter følger storslagne velsignelser, blant annet «flere leveår», ja, leveår som strekker seg inn i evigheten! (Ordspråkene 9: 11; Salme 37: 9—11, 29) La oss derfor, enten vårt håp er å arve Riket eller å tjene i dets område her på jorden, nå fortsette å yte Gud hellig tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt. La oss fortsette å herliggjøre hans hellige navn. Og hvilket gledelig resultat vil det gi? Da vil vi i all evighet være takknemlige for at vi fulgte det kloke rådet om alltid å frykte Jehova.
Hva svarer du?
◻ Hva vil det si å frykte Jehova?
◻ Hvordan var det til gagn for Guds folk i gammel tid at de fryktet ham?
◻ Hvordan var Jesus et eksempel for oss når det gjelder gudsfrykt?
◻ Hvordan kan vi bevare vår ulastelighet i frykt for Jehova?
[Bilde på side 18]
I Åpenbaringsboken sies det at Jesu brødre synger Moses’ sang, en lovsang for Jehova
[Bilde på side 20]
Josjafats hær seirer fordi den frykter Jehova
[Bilde på side 23]
De som frykter Jehova, vil bli belønnet med leveår som strekker seg inn i evigheten