En tidevannsbølge som rammer religionen

BÅLENE spraker, stjernekasterne lyser opp, og rakettene farer opp mot himmelen og farger den rød, blå, gul og grønn. Folk går med poteter i jakkelommene. En hører lattersalver og gledesskrik. Det er Guy Fawkes’ Day, folkelig festdag, i England.

NOEN arbeidsfolk fant de 25 skjelettene helt tilfeldig. Likene var blitt gravlagt med armene i kors. Historikerne snublet her over en gåte som kunne spores omkring 200 år tilbake. Stedet var Quebec i Canada.

Dette er to begivenheter som ikke har forbindelse med hverandre, men som har en felles rot — reformasjonen.

EN ARTIKKEL i Vakttårnet for 1. oktober viste at Europa var vitne til kolossale religiøse omveltninger i det 16. århundre. Resultatene spredte seg til andre deler av verden. Mange sider ved livet i dag kan spores tilbake til reformasjonen. Kanskje de til og med har innvirkning på ditt liv. Noe som er enda viktigere, er at vi befinner oss på randen av den siste religiøse katastrofe, som avgjort vil berøre ditt liv. Vet du hvordan den vil det?

Legg merke til hvilke spor reformasjonen har etterlatt seg i følgende land:

Tyskland: Noen sier at Luther har øvd større innflytelse på den tyske kultur enn noen i den engelsktalende verden. Hans bibeloversettelse er en av de tyske biblene som er mest anerkjent. Han gjorde mye for å slå an språkets tone og sette rammen for tyske familieforhold. Han fikk staten til å innse at det var nødvendig at alle fikk skolegang, og gav læreryrket høyere status.

Canada: I kolonitiden pågikk det en dragkamp mellom Storbritannia og Frankrike som spesielt satte spor etter seg i én provins, nemlig Quebec. Opprinnelig var det franske, katolske immigranter som hadde slått seg ned i Quebec, men i 1763 kom provinsen under britisk og dermed protestantisk herredømme. Det var kort tid før dette at de likene som ble nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, i all hemmelighet ble gravlagt i nærheten av byens befestede murer. Hvorfor ble det gjort i det skjulte? Fordi disse menneskene etter alt å dømme var protestanter, som på den tiden ikke hadde lov til å bli gravlagt på katolske kirkegårder. Quebec er fremdeles som en øy med fransktalende katolikker, og det fremkaller separatistiske bevegelser.

Irland: Reformasjonen gjorde ikke inntrykk på Den grønne øy. Men med tiden sivet en protestantisk påvirkning tvers over Irskesjøen fra England og inn i de nordlige områdene. Følgen er et delt Irland i dag. Hver sommer er det mange som går i tog i Ulster for å feire minnet om protestantiske seirer som ble vunnet for lenge siden. Feiringene etterlater seg vanligvis barrikader, bomber og plastkuler i gatene. En dag i juli 1986 ble 160 skadet under feiringen av den dagen da kong Vilhelm av Oranien, som sikret protestantismen i Storbritannia, slo Englands siste katolske monark, Jakob II, for omkring 300 år siden.

De forente stater: «De ulike sektene med forskjellig europeisk bakgrunn var en sterkt medvirkende faktor til at det ble religionsfrihet i Amerika,» skriver A. P. Stokes i boken Church and State in the United States. I kolonitiden var USA kledd i protestantiske farger. Kalvinistiske normer var retningsgivende innen religion, politikk og næringsliv. Den grunnleggende overbevisning gikk ut på at hver enkelt stod direkte ansvarlig overfor sin Skaper og ikke behøvde å ha noen prest som mellommann. Dette fremkalte en karakter som var opptatt av å forme sin egen skjebne, av å høste fruktene av sitt eget arbeid.

T. H. White sier i sin bok In Search of History at 13 prosent av USAs befolkning var katolsk ved århundreskiftet. Denne andelen hadde økt til over 25 prosent i 1960. Likevel var det få katolikker som nådde høyt innen politikken. White sier videre: «På høyere plan i Senatet, hvor det ble erklært krig og sluttet fred, hvor traktater ble sluttet og utenrikspolitikk ble avgjort, og hvor høyesterettsdommere ble utnevnt på livstid, foretrakk amerikanerne fremdeles protestanter som fulgte den gamle tradisjonen, som voktere i nasjonal øyemed.» Sedvanen ble brutt da John F. Kennedy ble USAs første katolske president.

I rammen på side 29 kan du lese om flere eksempler fra andre land.

Et oversvømt landskap

Under protestantismen oppstod det mange teologiske debatter, og det tidevannet som førte med seg ytringsfrihet og individuell frihet, førte også med seg bibeloversettelser og bibelkommentarer. Men etter hvert som tiden gikk, mudret friheten opp bibelkritikk. Det ble gitt plass for nye tanker; selvbestemmelsesrett kom til å høre til dagens orden. Fremgangen bestod ikke lenger i lette bølgeskvulp, men i tordnende brottsjøer. Den sterke strømmen av reformer skylte bort selve grunnlaget for den tradisjonelle kristne lære. Slike alternativer som utviklingslæren, kvinnenes frigjøring og den ’nye moral’ er blitt skylt opp som drivved og er tause vitner til uværet. I noen protestantiske land hvor religion ble gjort til et personlig spørsmål, led alle skibbrudd og strandet på hver sin øde øy med hver sin tro.

Protestantene har hatt en forkjærlighet for å sette spørsmålstegn ved fastlagte normer. Folk blir opplært i en trosbekjennelse som dreier seg om fremgang, frihet og menneskerettigheter. Max Weber, en tysk sosiolog og økonom, utgav i 1904 et essay om protestantismen og kapitalismen. Han sa at kapitalismen ikke bare var et resultat av reformasjonen. Men han oppdaget likevel at det i de fremgangsrike kapitalistiske områdene med blandet religiøs bakgrunn i høy grad var protestantene som var eiere, ledere, fagutdannede og vel skolert. Av de 540 som fikk nobelpris fram til 1985, kom ifølge Der Fischer Weltalmanach to tredjedeler fra en protestantisk kultur. Bare 20 prosent av prisvinnerne tilhørte et katolsk miljø. Av de 20 landene med størst bruttonasjonalprodukt pr. person var ni protestantiske og to katolske. På den annen side var fem av de ti forgjeldede utviklingslandene som ble nevnt, katolske, mens ingen av dem var protestantiske.

Det tyske uketidsskriftet Der Spiegel skrev at kalvinistiske idealer ansporet britene til å bli en stor verdensmakt. Fra det 19. århundre fremmet USAs, Tysklands og Storbritannias voksende politiske styrke sosiale fornyelser. Det ble lagt vekt på at alle skulle ha like muligheter. Noen mener at virvelstrømmer i reformasjonens hovedstrøm har vært forløpere for den moderne sosialisme. Politisk bevissthet om sosialt ansvar banet veien for velferdsstaten. Særlig i protestantiske miljøer overtok de sivile myndigheter gradvis kontrollen over de rettslige spørsmålene i forbindelse med fødsel, dødsfall, ekteskap, skilsmisse og arv. Ofte er det nå ganske stor forskjell mellom katolske og protestantiske land når det gjelder muligheten til å få skilsmisse og til å få fremkalt lovlig abort.

To protestantiske bolverk, USA og Storbritannia, vokste sammen til det tohornete dyret i en av Bibelens profetier. (Åpenbaringen 13: 11) En politisk gigant i det 20. århundre, organisasjonen De forente nasjoner, som først het Folkeforbundet, blomstret opp på protestantisk initiativ.

Det vil bli høyvann igjen

Når sjøen fjærer, kan vi se et vannstandsmerke på land som minner oss om at det vil bli høyvann igjen. Reformasjonen, som fant sted i det 16. århundre, har også etterlatt seg spor som vi kan se i dag. Og det finnes vektige beviser for at en siste bølge som vil medføre religiøse forandringer, er i anmarsj. Den vil overgå alle tidligere omveltninger, skylle bort falsk religion for bestandig og berøre alle som lever. Vil du overleve når den kommer? Verden over er det mange, både enkeltpersoner og styremakter, som ser med misnøye på organisert religion. Hvorfor denne misnøyen?

Religionen beveger seg ofte utenfor sitt åndelige område og forveksler prestekjolen med andre embetsdrakter, bispeluen med kronen og korset med septeret. For noen år siden spurte den britiske søndagsavisen The Observer om politikerne i Irland var forberedt på å overta landets styre etter prestene. Helmut Schmidt, tidligere forbundskansler i Vest-Tyskland, sa om den religiøse innblandingen i politikken: «Jeg tror ikke at dette kan tillates i det uendelige.» Og avisen Le Figaro, som kommer ut i Paris, anklaget kirken for å blande seg så mye inn i politikken at den ’risikerer at politikken blander seg inn i religionen’. Den langvarige kampen mellom politikk og religion fortsetter, fra India til Egypt og til USA, fra Polen til Nicaragua og fra Malaysia til Chile.

Dette er ikke overraskende, ikke noe nytt. Åpenbaringen, kapittel 17, beskriver all falsk religion som en skjøge, «Babylon den store», som driver hor med politikerne på jorden. I vers 4 står det videre om henne at hun lyser «av gull og edelstener og perler». Det religiøse verdensrike er umettelig. Det lever i luksus og stor velstand. I det 16. århundre tiltrakk den katolske kirkes glitrende skattkammer seg lengselsfulle blikk. Det samme er tilfellet med all religions juvelbesatte rikdommer i vårt århundre.

Styremaktene i mange land kaster allerede begjærlige blikk etter slike rikdommer. I Albania gjorde myndighetene de over 2000 moskeene, kirkene og andre religiøse bygningene om til verdslige bygninger eller jevnet dem med jorden. Sunday Times skrev i 1984 at myndighetene i Malta skar ned på subsidiene til presteskolene da de «begynte å betrakte kirkens velstand». Et regjeringsmedlem som ble spurt om hvordan kirkene skulle oppveie tapet, svarte: «Om nødvendig kan de smelte om gullkorsene og sølvaltrene sine.» Den gresk-ortodokse kirke har gjort sterk motstand mot en lov som den greske nasjonalforsamling vedtok tidligere i år, og som gjør det mulig for staten å overta enorme landområder som kirken eier (om lag ti prosent av landets areal).

Verden over er religionen en stor skuffelse. Den splitter istedenfor å forene. En tysk dagsavis la merke til en «rivalisering mellom katolikker og protestanter som egentlig er et uttrykk for hat». En annen tysk avis (Frankfurter Allgemeine Zeitung) skrev at til og med økumeniske bevegelser, som tar sikte på å bygge bro over kløften, begynte sin virksomhet mens det var «gjensidig mistillit, uforsonlig fiendskap mellom katolikker og protestanter». Elie Wiesel, som fikk Nobels fredspris i 1986, skal ifølge en tredje tysk avis ha sagt: «Jeg synes ofte at vi har kommet til kort. Hvis noen hadde sagt til oss i 1945 at vi igjen skulle se kriger som religion hadde medvirket til, rase på så å si alle kontinenter . . . ville vi ikke ha trodd det.» En religion som fremkaller problemer og vanskeligheter, som egger til eller ser gjennom fingrene med krig, er en falsk religion. Og Skaperen bestemte for lenge siden at han skulle fjerne all falsk religion.

Kapittel 17 i Åpenbaringen levner ingen tvil om hvordan det kommer til å gå med all falsk religion. I vers 16 leser vi: «De ti hornene [styremaktene innen organisasjonen De forente nasjoner] du så, og dyret [De forente nasjoner], de skal komme til å hate skjøgen [falsk religion], legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.»

Hvor står du?

Det høres kanskje merkelig ut, men falsk religion har sett sine beste dager. Dens handlinger, skikker, tradisjoner og privilegier vil snart forsvinne. Du synes kanskje det virker usannsynlig. Folk i det 16. århundre syntes også det virket usannsynlig at den katolske kirke skulle bli oversvømt, men reformasjonens vann kom fossende. Kirkens velstand gikk til folket og makten til monarkene. I vår tid kommer også nasjonene til å lede den endelige ødeleggelsen av falsk religion.

Hva betyr dette for deg personlig? Undersøk den religiøse organisasjonen du tilhører. Er det den står for, på alle måter i samsvar med Bibelen? Hvis ikke er den en del av «Babylon den store», den falske religions verdensrike. Følg den befalingen vi finner i Åpenbaringen 18: 4, hvor det står: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke . . . rammes av hennes plager.»

Husk at den tidevannsbølgen som kommer til å ødelegge falsk religion fullstendig, er underveis. Vi kan se den i horisonten. Hvor kommer du til å stå når ødeleggelsen kommer? I likegyldighetens dal? På en eller annen verdslig myndighets høyde? Eller på Jehovas berg? Det finnes bare ett trygt sted.

[Uthevet tekst på side 27]

En sterk strøm av reformer skylte bort selve grunnlaget for den tradisjonelle kristne lære. Slike alternativer som utviklingslæren, kvinnenes frigjøring og den ’nye moral’ er blitt skylt opp som drivved

[Uthevet tekst på side 28]

Det finnes vektige beviser for at en siste bølge som vil medføre religiøse forandringer, er i anmarsj. Vil du overleve når den kommer?

[Uthevet tekst på side 29]

Hvis noen hadde sagt til oss i 1945 at vi igjen skulle se kriger som religion hadde medvirket til, rase på så å si alle kontinenter, ville vi ikke ha trodd det

[Ramme på side 29]

Sør-Afrika: Den kalvinistiske troen på forutbestemmelse gav apartheid et teologisk grunnlag. Den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung kalte teologene i Nederduitse Gereformeerde Kerk (den nederlandske reformerte kirke i Sør-Afrika) «skapere av apartheidpolitikken».

Sveits: Som sentrum for den kalvinistiske bevegelse tiltrakk Genève seg mange tusen flyktninger, som tok med seg velstand og viten. Som følge av det er Genève fremdeles en viktig bankby og har en blomstrende industri som produserer ur og klokker.

India: Jesu selskap (jesuittene) utviklet seg som en del av motreformasjonen, en bevegelse som skulle gi katolisismen nytt liv etter tilbakeslagene under reformasjonen. Jesuitter kom til provinsen Goa i det 16. århundre, kort tid etter at den var blitt kolonisert av Portugal. Befolkningen i dag vitner om kirkens innflytelse: I Goa er tre av ti innbyggere katolikker, mens det i hele India sett under ett bare er én av 25 som bekjenner seg til kristendommen.

England: I år 1605 satt Jakob I, som var protestant, på tronen. Etter hvert som katolikkene i landet ble mer og mer undertrykt, ble det lagt hemmelige planer om å sprenge Parlamentet, kongen og alt i luften. De sammensvorne, en gruppe katolikker som ble ført an av Guy Fawkes, ble avslørt og henrettet. Den 5. november blir feiret til minne om dette og kalles Guy Fawkes’ Day eller Bonfire Night. Familier og venner kommer fortsatt sammen for å varme opp den kjølige kvelden med fyrverkeri og brenne en dukke som forestiller Guy Fawkes.

[Bilder på side 26]

Martin Luther og Jean Calvin stod i spissen for reformasjonen