Babylon den store — falt og dømt

«FALT, falt er Babylon den store, hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin.» «Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler.» — Åpenbaringen 14: 8; 18: 2.

For en oppsiktsvekkende profeti! «Falt er Babylon den store!» I mange hundre år har denne symbolske uttalelsen fengslet dem som har studert Bibelen. Hvorfor bør den interessere deg? Fordi bibelske profetier viser at Babylon den stores skjebne snart vil berøre hele menneskeheten. Som vi så i numrene av Vakttårnet for 1. april og 15. april, er det tydelig at denne innflytelsesrike skjøgen er Satans verdensrike av falsk religion.a

Men på hvilken måte er hun falt? Og når falt hun?

Babylon er falt, men ikke ødelagt

For fullt ut å kunne forstå hva det vil si at Babylon den store er falt, må vi forstå hva som skjedde da det gamle Babylon falt i år 539 f.Kr. På den tiden hadde Guds folk, Israel, vært i fangenskap i nesten 70 år. Nå ventet de på å bli utfridd, i samsvar med det profetene deres hadde sagt. (Jeremia 25: 11, 12; 29: 10) Så begeistret de må ha vært da perserkongen Kyros forårsaket at Babylon falt, og satte dem fri, så de kunne dra tilbake til sin hellige by, Jerusalem! — Jesaja 45: 1—4.

Men selv om Babylons makt over jødene var brutt, var det ikke slutt på det gamle Babylon. Historikeren Joan Oates skriver i sin bok Babylon: «Kyros rykket inn i Babylon i triumftog, forbød plyndring og utnevnte en persisk stattholder og lot de religiøse institusjoner og den sivile administrasjon være urørt. . . . På overflaten ser det faktisk ut til at de babylonske borgernes privatliv forandret seg svært lite under det persiske styre. Religiøse former ble bevart, og handelsvirksomheten blomstret.» Så til tross for sitt fall fortsatte Babylon å fungere, men med én stor forskjell — Guds folk, Israel, ble ikke lenger holdt i fangenskap. De vendte tilbake til Jerusalem for å gjenopprette den sanne tilbedelse der.

Da den greske generalen Alexander den store inntok Babylon omkring år 331 f.Kr., ble han ønsket velkommen av borgerne. Han bestemte seg for å gjøre byen til sin østlige hovedstad, men han døde før han fikk realisert sin ambisjon. Dette viser at Babylon fortsatt blomstret på et så sent tidspunkt.

Babylons fall i år 539 f.Kr. betydde altså ikke at byen opphørte å eksistere. Den fortsatte å fungere i flere hundre år. Hvordan har dette gjenspeilt seg i oppfyllelsen av profetier som gjelder Babylon den store, nå i vår tid?

Babylon den store faller

Det har sin parallell i fallet til den symbolske Babylon den store, den falske religions verdensrike. I begynnelsen av vårt århundre, før 1919, trengte bibelstudentene, som Jehovas vitner da var kjent som, å bli løslatt fra et slags åndelig fangenskap. De hadde vært fanger av tanker og ideer og skikker som skrev seg fra falsk religion. Selv om de hadde forkastet slike falske læresetninger som treenighetslæren og læren om sjelens udødelighet, var de fortsatt besmittet med babylonske skikker. Mange hadde fått en selvrettferdig holdning ved å være opptatt av karakterutvikling. Enkelte opphøyde andre skapninger ved å hengi seg til en persondyrkelse som fokuserte på Charles T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president. Uten noe bibelsk grunnlag feiret de fødselsdager og jul. Korset spilte fortsatt en fremtredende rolle i deres tankegang. Noen gikk til og med med et emblem på jakkeslaget som forestilte et kors og en krone, mens andre søkte den aktelse kristenheten fikk. Så, i 1917, kort tid etter Russells død, begynte det å skje en viktig forandring.

I det året utgav Selskapet Vakttårnet en kommentar til Åpenbaringen med tittelen «Den fuldbyrdede Hemmelighed». Denne boken avslørte kristenhetens presteskap ved blant annet å vise at det var innblandet i Den store krigen, som da herjet i Europa. Noen fra det protestantiske presteskap, en gruppe av Babylon den stores representanter i Canada, tok med disse sitatene til sine politiske venner i den kanadiske regjering og stemplet bibelstudentene som oppviglere. Den 12. februar 1918 ble Selskapet Vakttårnets virksomhet forbudt i Canada.

Prestene i De forente stater var ikke sene med å følge sine kanadiske brødres eksempel. Det var bare snakk om dager før Vakttårnets bibelske publikasjoner ble beslaglagt i Los Angeles i California. I mai 1918 ble det så utstedt arrestordre mot J. F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets nye president, og sju av hans medarbeidere. I juni ble disse kristne mennene overraskende raskt ført fram for en domstol og dømt. Sju av dem ble dømt til 20 års fengsel, og én av dem til ti år. Hvordan reagerte presteskapet? Martin Marty sier i sin bok Modern American Religion: The Irony of It All: «Presteskapet vendte seg mot russellittene [senere kjent som Jehovas vitner] og jublet over den 20 år lange fengselsstraffen som Jehovas vitners ledere ble idømt.» Babylon den stores representanter lo. De tenkte ikke på at den som ler sist, ler best.

I 1918 ble altså det symbolske babylonske fangenskapet også et bokstavelig fangenskap for noen blant Jehovas folk. En bølge av forfølgelse mot bibelstudentene feide over hele USA, Canada og andre land. Nasjonalistiske prester organiserte pøbelflokker for å jage dem ut av byene. Bibelstudenter ble dyppet i tjære og rullet i fjær og slått med køller. Denne lille minoriteten av oppriktige kristne ble utsatt for stor urettferdighet.b

I 1919 tok så begivenhetene en uventet vending. Den store krigen hadde sluttet i november 1918. De dommene som Selskapet Vakttårnets representanter var blitt idømt, ble anket som justismord. Til sine religiøse fienders ergrelse ble Rutherford og hans medarbeidere løslatt fra fengslet. Som Marty sier: «Det kom ingen bifallsrop fra medlemmene av den ortodokse kirke.» Med tiden ble alle de anklagede fullstendig frikjent. Den fordomsfulle katolske dommeren, Martin T. Manton, som senere ble slått til «ridder av Sankt Gregor den stores orden» av pave Pius XI, hadde nektet de åtte Jehovas vitner løslatelse mot kausjon og forårsaket dermed deres ni måneder lange urettferdige fengselsstraff. Hans sanne jeg kom for dagen senere, i 1939, da han ble fengslet fordi han hadde tatt imot bestikkelser.

Da Rutherford og hans medarbeidere ble løslatt fra fengslet i 1919, vendte de tilbake til Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn. De begynte så å reorganisere arbeidet og sette i gang den største kampanje for forkynnelsen av Riket som verden noen gang har sett. Bibelstudentene hadde brutt menneskefryktens lenker og så nå tydelig hvor de stod i forhold til all falsk religion. Babylon den store var deres uforsonlige fiende, og det måtte avsløres at hun var falt. Den sanne tilbedelse måtte gjenopprettes blant nasjonene.

Disse fryktløse kristne intensiverte sin forkynnelse fra hus til hus. De marsjerte også offentlig med plakater som avslørte falsk religion. På plakatene stod det «Religionen er en snare og et bedrag» og «Tjen Gud og kongen Kristus». Falsk religion fortsatte å blomstre og fungere, som i det gamle Babylon, men i forhold til Jehovas vitner hadde Babylon den store falt i 1919. De var blitt utfridd av det babylonske fangenskap!

Babylon får mindre og mindre innflytelse

Nå, 70 år senere, kan vi se at Babylon den stores innflytelse har minket i mange deler av verden. Det ser riktignok ut til at religionen fortsatt blomstrer i USA, hvor en mer følelsesmessig del av befolkningen blir utnyttet av TV-predikanter og religiøse psykologer. Men til og med noen av disse materialistiske svindlerne er nylig blitt avslørt og vanæret. Det virker som om religionen har fremgang i Sør-Korea, hvor kristenhetens kirkesamfunn virkelig har blandet seg opp i politikk. Det er tydelig at Babylon den store fortsatt fungerer, selv om hun er «falt».

I kjølvannet på verdenskrigene har imidlertid den tradisjonelle religion mistet sin store oppslutning i for eksempel Vest-Tyskland, Storbritannia og her i Skandinavia. Katolske land, som Italia, Spania og Frankrike, har merket at folk slutter å følge de tradisjonelle katolske skikkene som går ut på å skrifte og gå til messe. Tallet på dem som studerer til prest, har sunket betraktelig. Og det at den nåværende paven føler behov for å reise mer rundt i verden enn noen annen pave i historien, er et symptom på en kirke i krise.

Siden 1917 har dessuten de fleste sosialistiske land henvist religionen til å spille en mindre vesentlig rolle og avskåret den fra dens tidligere politiske innflytelse. På verdensbasis er den tradisjonelle religion fortsatt årsak til så mye hat og blodsutgytelse at mange tenkende mennesker har tatt avstand fra all religion, både Vestens og Østens religioner. Ja, de symbolske vannene som Babylon den store sitter over, de folkemasser hun har kontroll over, er i ferd med å tørke bort. Babylon den store blir dømt, og fullbyrdelsen av dommen er nær. — Åpenbaringen 16: 12; 17: 1, EN; 17: 15.

Hvorfor Babylon blir dømt

På hvilket grunnlag dømmer Jehova den falske religions verdensrike? Noen mener kanskje at han burde se positivt på alle de skolene og sykehusene som forskjellige religionssamfunn har vært med på å opprette, og alt det veldedige arbeidet de har utført. Men hvordan svarer alt dette til den tiltale som Jehova retter mot verdens religioner? La oss kort se på denne tiltalen og religionens historie.c

«En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: ’Kom, jeg skal vise deg hvordan den store skjøgen får sin dom, hun som troner ved de veldige vann [sitter over de mange vann, EN]. Jordens konger har drevet hor med henne, og hennes horeliv har vært som berusende vin for dem som bor på jorden.’» (Åpenbaringen 17: 1, 2) Som vi tydelig har vist i numrene av Vakttårnet for 1. april og 15. april 1989, kan det religionen har gjort, sammenlignes med oppførselen til en egoistisk, utuktig skjøge. Den har sammen med de nasjonale herskerne, «jordens konger», skadet mennesker opp gjennom historien. Men tiltalen går ut på mer enn det.

«Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner.» «I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.» (Åpenbaringen 17: 6; 18: 24) Babylon den store må anklages for blodskyld, for hun har opp gjennom århundrene gjort sanne kristne til martyrer, deriblant en rekke kristne som torde oversette Bibelen til det språket som alminnelige mennesker snakket, og også mange som torde eie og lese Bibelen. Babylon den store har også pådratt seg blodskyld på grunn av de sanne kristne som har vært martyrer i nyere tid i fengsler og konsentrasjonsleirer, enten det har vært under nazismen, fascismen eller andre diktaturer. Merk deg at tiltalen nevner «alle dem som er blitt myrdet på jorden». Dette innbefatter de mange hundre millioner verden over som har dødd i kriger og blodfeider som er blitt utkjempet opp gjennom historien av mennesker som har hevdet at de har vært religiøse. — Jevnfør Matteus 23: 34—36; 2. Timoteus 3: 5.

Guds dom over Babylon den store nevner enda en side ved hennes blodskyld. Dommen lyder: «Med din trolldom [utøvelse av spiritisme, NW] ble folkene bedratt.» (Åpenbaringen 18: 23) Det er interessant å merke seg at uttrykket «trolldom» eller «spiritisme» er oversatt fra det greske ordet far·ma·kiʹa, som «i første rekke [betegnet] bruken av legemidler, rusgifter, trolldomsformularer; deretter forgiftning; og endelig trolldom».d I åndelig forstand har falsk religion forgiftet nasjonene ved å forlede dem til å tro på falske guder og på læresetninger som har avledet deres oppmerksomhet fra Jehova og stridsspørsmålet om det universelle overherredømme. Ved sin uriktige lære om sjelens udødelighet har falsk religion også lagt grunnlaget for all slags spiritisme og trolldom; den har inngitt frykt for de døde og tilskyndt til fedredyrkelse. Guds fordømmelse av Babylon den store er helt berettiget. Som Johannes skrev: «Syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort.» — Åpenbaringen 18: 5.

Hva må vi gjøre?

Hva må oppriktige, sannhetselskende mennesker gjøre nå, i betraktning av at Babylon den store er falt og er blitt dømt? Jesajas profeti angående det gamle Babylon gjelder med enda større tyngde falsk religion i vår tid: «Bryt opp, dra bort fra Babylon! Rør ikke ved noe urent! Gå ut av byen, gjør dere rene, dere som bærer [Jehovas] kar!» (Jesaja 52: 11) Denne inntrengende oppfordringen er en parallell til den oppfordringen som blir gitt i Åpenbaringen 18: 4: «Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne [Babylon den store], mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.»

Ja, det er på tide å bryte enhver forbindelse med falsk religion. Men hvor må vi vende oss, hvis vi drar bort fra Babylon den store? Til den sanne tilbedelse av Jehova i forening med hans vitner. Millioner av mennesker fra alle jordens nasjoner strømmer allerede til Jehovas symbolske «fjell». Du oppfordres også til å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og slutte deg til den sanne tilbedelse. — Jesaja 2: 2—4; 43: 10—12.

Nå gjenstår spørsmålet: Hvis Babylon den store er falt og er blitt dømt, hva er da det neste på Guds dagsorden? Hva kommer til å skje med Satans verdensrike av falsk religion? Det neste nummer av Vakttårnet, nummeret for 15. mai, vil granske dette spørsmålet i lys av bibelske profetier.

[Fotnoter]

[Bilde på side 7]

Selv om byen Babylon falt i 539 f.Kr., fortsatte den å fungere som en by i flere hundre år