Jehovas velsignelse over vårt «land»

«Alt skal leve der hvor elven kommer.» — ESEKIEL 47: 9.

1, 2. a) Hvor viktig er vann? b) Hva er elven i Esekiels syn et bilde på?

VANN er en bemerkelsesverdig væske. Alt fysisk liv er avhengig av vann. Ikke én av oss kan overleve særlig lenge uten det. Vi har også behov for vannets rensende virkning; vann kan oppløse og skylle bort urenheter. Derfor vasker vi oss selv og klærne våre i vann, og vi skyller næringsmidler i vann. Det at vi gjør det, kan redde vårt liv.

² I Bibelen blir vann brukt som et bilde på Jehovas åndelige foranstaltninger for liv. (Jeremia 2: 13; Johannes 4: 7—15) Disse foranstaltningene omfatter renselsen av hans folk ved Kristi gjenløsningsoffer og kunnskapen om Gud, som vi finner i hans Ord. (Efeserne 5: 25—27) I Esekiels syn av et herlig tempel er den mirakuløse elven som renner fra templet, et symbol på slike livgivende velsignelser. Men når renner denne elven, og hva betyr den for oss i vår tid?

En elv som renner i et gjenreist land

 3. Hva forteller Esekiel 47: 2—12 at Esekiel opplevde?

³ I sitt babylonske fangenskap hadde Esekiels folk stort behov for Jehovas foranstaltninger. Det var derfor oppmuntrende for Esekiel å se i sitt syn at vann sildret fram fra helligdommen og rant ut av templet. En engel måler vannmengden med tusen alens mellomrom. Vanndybden øker; først når vannet opp til anklene, deretter til knærne og så til hoftene, og til slutt er det blitt til en elv en kan svømme i. Elven er livgivende og gjør omgivelsene fruktbare. (Esekiel 47: 2—11) Det blir sagt til Esekiel: «Langsmed elven, langs dens bredd, på den ene siden og på den andre siden, skal det vokse opp alle slags trær til føde.» (Esekiel 47: 12a) Da elven renner ut i Dødehavet — som er livløst — blir det frambrakt liv der! Det vrimler av fisk. Et stort fiske blir satt i gang.

4, 5. Hvilke likhetstrekk er det mellom Joels profeti om en elv og Esekiels profeti, og hvorfor er det verdt å merke seg dette?

⁴ Denne vakre profetien kan ha minnet de landflyktige jødene om en profeti som var blitt nedskrevet over 200 år tidligere: «Fra Jehovas hus skal det utgå en kilde, og den skal vanne Akasietrærnes elvedal.»a (Joel 3: 18) I likhet med Esekiels profeti forutsier Joels profeti at det skulle renne en elv fra Guds hus, templet, og at den skulle ha en livgivende virkning i et ufruktbart område.

⁵ Vakttårnet har lenge framholdt at Joels profeti blir oppfylt i vår tid.b Det er rimelig at det også gjelder Esekiels syn, som har klare likhetstrekk med Joels profeti. Guds folks gjenreiste land i vår tid har i likhet med fortidens Israel erfart en strøm av velsignelser fra Jehova.

En veldig strøm av velsignelser

 6. Hva skulle det at det ble stenket blod på alteret i synet, minne jødene om?

⁶ Hvor kommer velsignelsene over Guds gjenreiste folk fra? Legg merke til at vannet renner fra Guds tempel. På lignende måte kommer velsignelsene i vår tid fra Jehova gjennom hans store åndelige tempel — hans ordning for den rene tilbedelse. Vi kan merke oss en viktig detalj i Esekiels syn. I den indre forgården renner vannet forbi alteret, rett sør for det. (Esekiel 47: 1) I synet står alteret midt i templet. Jehova gir Esekiel en nøyaktig beskrivelse av det og befaler at det skal stenkes offerblod på det. (Esekiel 43: 13—18, 20) Alteret hadde en spesiell betydning for alle israelitter. Den pakten de hadde inngått med Jehova, var blitt gjort gyldig da Moses mange hundre år tidligere stenket blod på et alter ved foten av Sinai-fjellet. (2. Mosebok 24: 4—8) Det at det ble stenket blod på alteret i synet, skulle derfor minne dem om at når de vendte tilbake til sitt gjenreiste land, ville Jehova la velsignelser strømme ut så lenge de holdt den pakten de hadde inngått med ham. — 5. Mosebok 28: 1—14.

 7. Hvilken betydning legger de kristne i vår tid i det symbolske alteret?

⁷ Guds folk i vår tid blir på lignende måte velsignet gjennom en pakt — den nye pakt, som er bedre. (Jeremia 31: 31—34) Også den nye pakt ble for lenge siden gjort gyldig ved blod, Jesu Kristi blod. (Hebreerne 9: 15—20) Enten vi tilhører de salvede, som er parthavere i denne pakten, eller vi tilhører de «andre sauer», som nyter godt av den, har det symbolske alter en spesiell betydning for oss. Det er et symbol på Guds vilje i forbindelse med Kristi offer. (Johannes 10: 16; Hebreerne 10: 10) Akkurat som det symbolske alteret står midt i det åndelige templet, spiller Kristi gjenløsningsoffer en sentral rolle i forbindelse med den rene tilbedelse. Det er grunnlaget for tilgivelsen av våre synder og derved for alle våre forhåpninger angående framtiden. (1. Johannes 2: 2) Vi bestreber oss derfor på å leve etter den lov som er knyttet til den nye pakt, det vil si «Kristi lov». (Galaterne 6: 2) Så lenge vi gjør det, vil vi høste gagn av Jehovas foranstaltninger for liv.

 8. a) Hva var det som manglet i den indre forgården til det templet Esekiel så? b) Hvordan kunne prestene i Esekiels syn vaske seg?

⁸ Vi høster for eksempel gagn av å stå i en ren stilling innfor Jehova. I den indre forgården til det templet Esekiel så, manglet det noe som hadde en fremtredende plass i forgården i tabernaklet og i Salomos tempel, nemlig et stort vaskekar, som senere ble kalt «havet», og som prestene brukte når de skulle vaske seg. (2. Mosebok 30: 18—21; 2. Krønikebok 4: 2—6) Hva kunne prestene i Esekiels syn vaske seg i? De kunne bruke det vannet som mirakuløst rant gjennom den indre forgården. Ja, Jehova ville velsigne dem med det som var nødvendig for at de kunne stå i en ren, eller hellig, stilling innfor ham.

 9. Hvordan kan de salvede og den store skare i vår tid stå i en ren stilling innfor Jehova?

⁹ De salvede i vår tid erfarer på lignende måte den velsignelse det er å stå i en ren stilling innfor Jehova. Jehova betrakter dem som hellige og erklærer dem rettferdige. (Romerne 5: 1, 2) Hva med den ’store skare’, som blir billedlig framstilt ved de ikke-prestelige stammene? De tilber i den ytre forgården, og det samme vannet renner gjennom den delen av templet i synet. I samsvar med dette så apostelen Johannes den store skare kledd i rene, hvite kjortler mens de tilber i forgården til det åndelige tempel. (Åpenbaringen 7: 9—14) Uansett hvordan de er blitt behandlet i denne fordervede verden, kan de være forvisset om at så lenge de viser tro på Kristi gjenløsningsoffer, betrakter Jehova dem som rene. Hvordan viser de tro? Ved å følge i Jesu fotspor, i full tillit til gjenløsningsofferet. — 1. Peter 2: 21.

10, 11. Hva er et annet trekk ved det symbolske vannet, og hvilken sammenheng har dette med det at elven blir større og større?

¹⁰ Som nevnt er kunnskap også et viktig trekk ved dette symbolske vannet. I det gjenreiste Israel velsignet Jehova sitt folk med opplæring fra Skriftene ved hjelp av presteskapet. (Esekiel 44: 23) Jehova har likeledes velsignet sitt folk i vår tid med omfattende opplæring i hans sannhetsord ved hjelp av det ’kongelige presteskap’. (1. Peter 2: 9) Kunnskapen om Jehova Gud, om hans hensikter med menneskene og særlig om Jesus Kristus og det messianske rike har vellet fram i en stadig striere strøm nå i de siste dager. Det er fantastisk at vi får en slik større og større flom av åndelig forfriskning. — Daniel 12: 4.

¹¹ Akkurat som den elven som engelen målte, stadig ble dypere, har strømmen av livgivende velsignelser fra Jehova økt kolossalt for at tilstrømningen av mennesker til vårt velsignede land skal kunne bli ivaretatt. En annen profeti om en gjenopprettelse forutsa: «Den lille skal bli til tusen, og den ringe til en mektig nasjon. Jeg, Jehova, skal påskynde det når tiden er inne.» (Jesaja 60: 22) Disse ordene har gått i oppfyllelse — millioner av mennesker har sluttet seg til oss i den rene tilbedelse! Jehova har gjort en overflod av «vann» tilgjengelig for alle som vender seg til ham. (Åpenbaringen 22: 17) Han sørger for at hans jordiske organisasjon distribuerer bibler og bibelsk litteratur over hele verden på hundrevis av språk. Verden over blir det dessuten arrangert kristne møter og stevner, slik at alle skal kunne få del i det krystallklare sannhetens vann. Hvilken virkning har disse foranstaltningene?

Vannet er livgivende!

12. a) Hvorfor har trærne i Esekiels syn så forbausende egenskaper? b) Hva er disse fruktbare trærne et bilde på nå i de siste dager?

¹² Elven i Esekiels syn er livgivende og helsebringende. Da Esekiel får høre om de trærne som skal vokse langsmed elven, blir det sagt til ham: «Deres løv skal ikke visne, og deres frukt skal ikke bli fortært. . . . Og deres frukt skal vise seg å være til føde og deres løv til legedom.» Hvorfor har disse trærne slike forbausende egenskaper? «For det vannet de får, det går ut fra selve helligdommen.» (Esekiel 47: 12b) Disse symbolske trærne er et bilde på alle de foranstaltninger Gud treffer for å gjenreise menneskeheten til fullkommenhet på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. Nå er det den salvede rest på jorden som tar ledelsen i å skaffe folk åndelig føde og legedom. Når alle de 144 000 har fått sin himmelske belønning, vil de gagnlige virkningene av deres prestetjeneste som Kristi medregenter vare inn i framtiden og med tiden føre til at den adamittiske død blir fullstendig beseiret. — Åpenbaringen 5: 9, 10; 21: 2—4.

13. Hvordan har noen erfart «legedom» i vår tid?

¹³ Elven i synet renner ut i det livløse Dødehavet og gjør alt den kommer i berøring med, friskt. Dette havet er et bilde på et åndelig dødt miljø. Men det vrimler av liv «overalt hvor elven av dobbelt størrelse kommer». (Esekiel 47: 9) På lignende måte er mennesker nå i de siste dager blitt vakt til live i åndelig forstand overalt hvor livets vann har trengt fram. De første som ble gjenopplivet på denne måten, var den salvede rest, og det skjedde i 1919. De ble i åndelig forstand vakt til live fra en dødlignende, uvirksom tilstand. (Esekiel 37: 1—14; Åpenbaringen 11: 3, 7—12) Dette livgivende vannet har siden den gang nådd fram til andre som har vært åndelig døde, og de er blitt vakt til live og utgjør en stadig voksende stor skare av andre sauer, som elsker Jehova og tjener ham. Snart vil også de utallige som blir oppreist fra de døde, få del i denne foranstaltningen.

14. Hva er det at det pågikk et stort fiske langs et stykke av dødehavskysten, et godt bilde på i vår tid?

¹⁴ Åndelig livskraft fører til produktiv virksomhet. Dette blir illustrert ved det store fisket som pågår langs kysten av det havet som tidligere var dødt. Jesus sa til dem som fulgte ham: «Jeg [vil] gjøre dere til menneskefiskere.» (Matteus 4: 19) Nå i de siste dager begynte fisket med at den salvede rest ble samlet inn, men det har ikke stoppet med det. Det livgivende vannet fra Jehovas åndelige tempel, som innbefatter nøyaktig kunnskap, berører mennesker av alle nasjoner. Overalt hvor elven har nådd fram, har den medført åndelig liv.

15. Hva er det som viser at ikke alle kommer til å ta imot Guds foranstaltninger for liv, og hvordan kommer det til slutt til å gå med disse?

¹⁵ Det er som kjent ikke alle i vår tid som reagerer positivt på livets budskap, og det kommer heller ikke alle som blir oppreist fra de døde i Kristi tusenårsrike, til å gjøre. (Jesaja 65: 20; Åpenbaringen 21: 8) Engelen forteller at deler av havet ikke er blitt leget. Disse myrlendte og livløse stedene skal bli ’gitt til salt’. (Esekiel 47: 11) Ikke alle som i vår tid blir tilbudt Jehovas livgivende vann, tar imot det. (Jesaja 6: 10) I Harmageddon vil alle som har valgt å bli værende i en åndelig livløs og syk tilstand, bli ’gitt til salt’, det vil si tilintetgjort for bestandig. (Åpenbaringen 19: 11—21) Men de som trofast har drukket av dette vannet, kan ha håp om å få overleve og se denne profetien få sin endelige oppfyllelse.

Elven renner i paradiset

16. Når og hvordan kommer Esekiels profetiske syn til å få sin endelige oppfyllelse?

¹⁶ I likhet med andre profetier om gjenopprettelse får Esekiels syn av et herlig tempel sin endelige oppfyllelse i tusenårsriket. Da er ikke presteklassen her på jorden lenger. «De skal være Guds og Kristi prester og skal herske som konger sammen med ham [i himmelen] i de tusen år.» (Åpenbaringen 20: 6) Disse himmelske prestene vil sammen med Kristus sørge for at menneskene fullt ut får høste gagn av Kristi gjenløsningsoffer. På den måten vil rettferdige mennesker bli løftet opp til fullkommenhet og bli frelst. — Johannes 3: 17.

17, 18. a) Hvilken beskrivelse gir Åpenbaringen 22: 1, 2 av en livgivende elv, og når er det dette profetiske synet først og fremst får sin oppfyllelse? b) Hvorfor kommer elven med livets vann til å bli spesielt stor i paradiset?

¹⁷ Det er i virkeligheten på dette tidspunktet at den elven Esekiel så, vil renne med det sterkest virkende livets vann. Det er da profetien i Åpenbaringen 22: 1, 2 først og fremst får sin oppfyllelse: «Han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og fra Lammets trone nedover i midten av dens brede gate. Og på denne siden av elven og på den andre siden stod livets trær, som frambringer tolv avlinger av frukt, idet de gir sin frukt hver måned. Og bladene på trærne var til legedom for nasjonene.»

¹⁸ I tusenårsriket vil alle lidelser, enten de er fysiske, mentale eller følelsesmessige, bli helbredet. Dette blir passende framstilt ved at de symbolske trærne er «til legedom for nasjonene». Takket være de foranstaltningene som blir forvaltet gjennom Kristus og de 144 000, vil det bli slik at «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Da kommer elven dessuten til å bli større enn noen gang før. Den må bli bredere og dypere av hensyn til de millioner, kanskje milliarder, av oppstandne mennesker som skal drikke av dette rene vannet, livets vann. Elven i synet gjorde Dødehavet friskt, og elvens vann hadde en livgivende virkning overalt hvor det rant. I paradiset vil menn og kvinner bli vakt til live i fullstendig forstand; de vil bli befridd for den nedarvede adamittiske død hvis de viser tro på verdien av gjenløsningen, som blir anvendt til gagn for dem. Åpenbaringen 20: 12 forutsier at det da vil bli åpnet «bokruller» som gir ytterligere lys og forståelse, som også de oppstandne vil få gagn av. Dessverre kommer det selv i paradiset til å være noen som nekter å la seg helbrede. Det er disse opprørerne som vil bli ’gitt til salt’, det vil si overgitt til evig tilintetgjørelse. — Åpenbaringen 20: 15.

19. a) Hvordan vil det som Esekiel så om fordelingen av landet, bli oppfylt i paradiset? b) Hva er byen et bilde på? c) Hva betyr det at byen lå et stykke fra templet?

¹⁹ Noe annet som vil skje på den tiden, er at den fordelingen av landet som Esekiel så i sitt syn, får sin endelige oppfyllelse. Esekiel så landet bli inndelt i arvelodder, og i samsvar med det kan enhver trofast kristen være forvisset om at han vil få en plass, en arv, i paradiset. Det er sannsynlig at ønsket om å ha et eget hus å bo i og ta vare på vil bli oppfylt på en ordnet måte. (Jesaja 65: 21; 1. Korinter 14: 33) Den byen Esekiel så, er et passende bilde på Jehovas administrative ordning for den nye jord. Den salvede presteklassen kommer ikke lenger til å være blant menneskene i fysisk forstand. I synet blir dette antydet ved at byen ligger i et område «som ikke er hellig», og et stykke fra templet. (Esekiel 48: 15) Selv om de 144 000 skal herske sammen med Kristus i himmelen, kommer ikke kongen til å være uten representanter på jorden. Hans jordiske undersåtter kommer til å høste stort gagn av den kjærlige veiledningen og rettledningen som høvdingklassen kommer med. Det virkelige regjeringssetet vil imidlertid være i himmelen, ikke på jorden. Alle på jorden, deriblant høvdingklassen, vil være underlagt det messianske rike. — Daniel 2: 44; 7: 14, 18, 22.

20, 21. a) Hvorfor er navnet på byen passende? b) Hvilke spørsmål burde vår forståelse av Esekiels syn få oss til å stille oss selv?

²⁰ Legg merke til de avsluttende ordene i Esekiels profeti: «Byens navn skal fra den dagen være: ’Jehova er der.’» (Esekiel 48: 35) Denne byen vil ikke eksistere for at visse menn skal få makt eller innflytelse, eller for at et eller annet menneskes vilje skal bli gjennomført. Det er Jehovas by, som hele tiden gjenspeiler hans innstilling og hans kjærlige og rimelige veier. (Jakob 3: 17) Dette er en fin forsikring om at Jehova vil fortsette å velsigne sin ’nye jord’, det velstrukturerte menneskesamfunn, i all evighet. — 2. Peter 3: 13.

²¹ Fryder vi oss ikke over å ha slike framtidsutsikter? Vi bør derfor spørre oss selv: «Hvordan reagerer jeg på de storslagne velsignelsene som Esekiels syn gir oss innblikk i? Støtter jeg trofast det arbeidet som blir utført av kjærlige tilsynsmenn, både av dem som tilhører den salvede rest, og av dem som har utsikter til å bli framtidige medlemmer av høvdingklassen? Har jeg gjort den rene tilbedelse til det sentrale i mitt liv? Benytter jeg meg fullt ut av livets vann, som det finnes så rikelig av i dag?» Måtte hver enkelt av oss fortsette å gjøre det og glede oss over Jehovas foranstaltninger i all evighet!

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva er vannet som renner fra templet, et bilde på?

◻ Hva slags «legedom» har Jehova forårsaket ved hjelp av den symbolske elven, og hvorfor er elven blitt større?

◻ Hva er trærne langsmed elvebredden et bilde på?

◻ Hva vil byen være et bilde på i tusenårsriket, og hvordan kan vi si at navnet på byen passer godt?

[Bilde på side 23]

Livets elv står for Guds foranstaltning for frelse