GOMER

(Gọmer).

1. Sønnesønn av Noah; den første som er nevnt blant Jafets sønner, som ble født etter vannflommen. (1Mo 10: 1, 2; 1Kr 1: 4, 5) Han og hans sønner, Asjkenas, Rifat og Togarma, er oppført blant «Noahs sønners slekter etter deres avstamning», som nasjonene nedstammet fra og forgrenet seg gjennom etter vannflommen. – 1Mo 10: 3, 32.

Den nasjonen som nedstammet fra Gomer, settes historisk i forbindelse med oldtidens kimmeriere, et arisk folkeslag som øyensynlig bosatte seg i området nord for Svartehavet. På 700-tallet f.v.t., i assyrerkongen Sargons regjeringstid, drev skyterne dem etter alt å dømme ut av Kaukasus (fjellområdet mellom Svartehavet og Kaspihavet). Kimmerierne angrep nå kongeriket Urartu (Ararat) og trengte så inn i det østlige Lilleasia, hvor det armenske navnet for Kappadokia, Gamirkʽ, utvilsomt gjenspeiler denne invasjonen. Stilt overfor det sterke assyrerriket i øst beveget kimmerierne seg videre mot vest og førte krig mot frygerne og lydierne. De ble til slutt fordrevet fra Lydia av den lydiske kongen Alyattes (Kroisos’ forgjenger).

I Esekiels profeti (etter alt å dømme fullført ca. 591 f.v.t.) om det angrepet som «Gog av Magogs land» får i stand mot Jehovas gjeninnsamlede folk, nevnes «Gomer og alle dets skarer» blant Gogs styrker sammen med Togarma «fra de fjerneste områder i nord, og alle dets skarer». – Ese 38: 2–8; se GOG nr. 2; MAGOG nr. 2; TOGARMA.

2. En datter av Diblajim som ble gift med profeten Hosea, i samsvar med Jehovas befaling til ham. (Ho 1: 2, 3) Gomer fødte senere tre barn, som fikk beskrivende navn som Jehova Gud brukte til å forutsi de katastrofale følgene av Israels åndelige ekteskapsbrudd i form av avgudsdyrkelse. I forbindelse med at det fortelles om at det første barnet, en sønn som fikk navnet Jisre’el, ble født, sier beretningen at Gomer «fødte ham [Hosea] . . . en sønn». (Ho 1: 3–9) Men i forbindelse med de to andre barnas fødsel sies det ingenting om at det er profeten som er faren, noe som har dannet grunnlag for den antagelse at de ble født som følge av at hun hadde vært utro. (Ho 1: 3–9) Hosea 3: 1–3 beskriver øyensynlig det at Gomer blir ført tilbake til profeten etter å ha levd i utroskap, idet han kjøper henne tilbake som om hun var en trellkvinne, et bilde på at Gud skulle ta Israel tilbake etter at nasjonen hadde angret og vendt om.