«Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser»
«Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser.» — 2. KORINTER 5: 7.
1. Hva vil det si å ’vandre i samsvar med tro’?
HVER gang vi ber i harmoni med de retningslinjene som finnes i Guds Ord, viser vi at vi har et visst mål av tro. Når vi begynner å forkynne for andre om Guds rike, er også det et uttrykk for tro. Og når vi innvier vårt liv til Jehova, viser vi at vi ønsker å ’vandre i samsvar med tro’, det vil si, følge en kurs i livet som blir styrt av tro. — 2. Korinter 5: 7; Kolosserne 1: 9, 10.
2. Hvorfor er det å delta i kristen virksomhet ikke nødvendigvis et uttrykk for tro?
2 Hvis vi skal klare å leve på en slik måte, trenger vi en tro som er godt grunnfestet. (Hebreerne 11: 1, 6) Mange føler seg tiltrukket av Jehovas vitner på grunn av deres høye moralnormer og innbyrdes kjærlighet. Dette er en god begynnelse, men det betyr ikke at slike mennesker har tro. Andre kan ha en ektefelle eller en far eller en mor som er sterk i troen, og derfor tar de kanskje del i noe av virksomheten til den de er glad i. Det er virkelig en velsignelse å være gjenstand for slik god påvirkning i hjemmet, men heller ikke det er noen erstatning for personlig kjærlighet til Gud og personlig tro. — Lukas 10: 27, 28.
3. a) Hvilken personlig overbevisning angående Bibelen må vi ha hvis vi skal ha en velfundert tro? b) Hvorfor blir noen lettere overbevist enn andre om at Bibelen er inspirert av Gud?
3 De som virkelig vandrer i samsvar med tro, er fullstendig overbevist om at Bibelen er Guds Ord. Det finnes et omfattende vitnesbyrd om at De hellige skrifter er «inspirert av Gud».a (2. Timoteus 3: 16) Hvor mye av dette vitnesbyrdet trenger en person å undersøke før han blir overbevist? Det kan avhenge av hans bakgrunn. Det som er fullt ut tilfredsstillende for én, er kanskje ikke nok til å overbevise en annen. I noen tilfeller er det slik at selv om en person blir gjort kjent med en rekke ugjendrivelige beviser, så nekter han likevel å si seg enig i den konklusjonen det er logisk å trekke på grunnlag av dem. Hvorfor? På grunn av ønsker og lyster som er dypt rotfestet i hans hjerte. (Jeremia 17: 9) Så selv om en person kanskje gir inntrykk av å være interessert i Guds hensikt, kan han i sitt hjerte være mest opptatt av å oppnå verdens godkjennelse. Det kan være at han ikke ønsker å gi avkall på en livsstil som er i strid med Bibelens normer. Men enhver som oppriktig hungrer etter sannheten, som er ærlig overfor seg selv, og som er ydmyk, vil med tiden innse at Bibelen er Guds Ord.
4. Hva må en gjøre for å få tro?
4 Ofte viser det seg at mennesker som får hjelp til å studere Bibelen, allerede etter noen måneder skjønner at de har fått mer enn nok beviser for at den er Guds Ord. Hvis dette tilskynder dem til å åpne sitt hjerte for å bli lært av Jehova, blir deres innerste tanker, deres ønsker og deres motiver gradvis formet av det de lærer. (Salme 143: 10) Romerne 10: 10 sier at det er «med hjertet» en person viser tro. Slik tro uttrykker hva han virkelig føler, og den avspeiler seg i den kurs han følger i livet.
Noah handlet ut fra en velfundert tro
5, 6. Hva var Noahs tro basert på?
5 Noah var en som hadde en velfundert tro. (Hebreerne 11: 7) Hvordan var det mulig? Han hadde Guds ord, ikke i skriftlig form, men slik det var blitt talt til ham. Første Mosebok 6: 13 sier: «Da sa Gud til Noah: ’Enden for alt kjød er kommet for mitt ansikt, for jorden er full av vold på grunn av dem.’» Jehova gav Noah beskjed om å bygge en ark, og han gav ham også detaljerte retningslinjer for hvordan den skulle bygges. Deretter tilføyde Gud: «Jeg, se, jeg lar vannflommen med dens vannmasser komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himlene, alt som livskraften er virksom i. Alt som er på jorden, kommer til å utånde.» — 1. Mosebok 6: 14—17.
6 Hadde det regnet på jorden før dette? Det sier ikke Bibelen noe om. Første Mosebok 2: 5 sier: «Jehova Gud hadde ikke latt det regne.» Men dette har å gjøre med hvordan Moses, som levde flere hundre år senere, uttrykte seg da han beskrev, ikke Noahs tid, men en tid som lå mye lenger tilbake. Ifølge 1. Mosebok 7: 4 omtalte Jehova regn da han snakket med Noah, og Noah forstod tydeligvis hva han mente. Men Noahs tro var ikke basert på det han så. Apostelen Paulus skrev at Noah hadde «fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett». Gud sa til Noah at jorden skulle bli oversvømt av «vannflommen med dens vannmasser», eller «himmelhavet», som en fotnote til 1. Mosebok 6: 17 i referansebibelen (NW) uttrykker det. Fram til den tiden hadde det aldri hendt noe slikt. Men hele det skaperverket som var synlig for Noah, utgjorde et tydelig bevis for at Gud virkelig kunne føre en slik ødeleggende vannflom over jorden. Tilskyndt av tro bygde derfor Noah arken.
7. a) Hva trengte Noah ikke for å gjøre det Gud befalte ham? b) Hvilket gagn har vi av å tenke over Noahs tro, og hvordan kan vår tro bli til velsignelse for andre?
7 Gud hadde ikke fortalt Noah på hvilket tidspunkt vannflommen skulle komme. Men Noah brukte ikke det som en unnskyldning for å innta en avventende holdning og la byggingen av arken og forkynnelsesarbeidet komme i annen rekke i livet. Gud varslet Noah i god tid om når han skulle gå inn i arken. I mellomtiden ’gikk Noah i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han’. (1. Mosebok 6: 22) Noah vandret i samsvar med tro, ikke i samsvar med det han så. Hvor takknemlige er ikke vi for at han gjorde det! Vi har jo hans tro å takke for at vi lever i dag. Også i vårt tilfelle kan den tro vi legger for dagen, ha avgjørende betydning for framtiden, ikke bare for oss selv, men også for barna våre og for andre mennesker omkring oss.
Abrahams tro
8, 9. a) Hva baserte Abraham sin tro på? b) vordan «viste» Jehova seg for Abraham?
8 Tenk på et annet eksempel — Abraham. (Hebreerne 11: 8—10) Hva baserte Abraham sin tro på? Han vokste opp i kaldeernes Ur, der det var mye avgudsdyrkelse og materialisme. Men det var andre ting som formet Abrahams syn på livet. Han kunne utvilsomt omgås Noahs sønn Sem, som levde i 150 år etter at Abraham ble født. Abraham ble overbevist om at Jehova er «Den Høyeste Gud, han som har frambrakt himmel og jord». — 1. Mosebok 14: 22.
9 Det var også noe annet som hadde stor innvirkning på Abraham. Jehova «viste seg for . . . Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan, og han sa til ham: ’Dra ut fra ditt land og fra dine slektninger og kom til det land jeg skal vise deg’». (Apostlenes gjerninger 7: 2, 3) Hvordan «viste» Jehova seg for Abraham? Abraham så ikke Gud i bokstavelig forstand. (2. Mosebok 33: 20) Men det er mulig at Jehova viste seg for ham i en drøm, gjennom en overnaturlig framvisning av sin herlighet eller ved å sende en engel som sin budbærer eller representant. (Jevnfør 1. Mosebok 18: 1—3; 28: 10—15; 3. Mosebok 9: 4, 6, 23, 24.) Uansett hvordan Jehova viste seg for Abraham, så hadde denne trofaste mannen tillit til at Gud gav ham et spesielt privilegium. Abraham reagerte med å vise tro.
10. Hvordan styrket Jehova Abrahams tro?
10 Abrahams tro var ikke avhengig av at han hadde detaljert kjennskap til det landet Gud skulle føre ham til. Den var heller ikke basert på at han visste når han skulle få dette landet. Han hadde tro fordi han kjente Jehova som Gud Den Allmektige. (2. Mosebok 6: 3) Jehova sa til Abraham at han skulle få barn, men til tider lurte Abraham på hvordan det skulle gå til. Han var jo i ferd med å bli gammel. (1. Mosebok 15: 3, 4) Jehova styrket Abrahams tro ved å be ham se opp på stjernene og telle dem hvis han kunne. «Slik skal din ætt bli,» sa Gud. Abraham ble virkelig grepet av dette. Det var opplagt at Skaperen av disse ærefryktinngytende himmellegemene kunne oppfylle det han hadde lovt. Abraham «trodde på Jehova». (1. Mosebok 15: 5, 6) Han trodde ikke bare fordi han likte det han hørte. Nei, han hadde en velfundert tro.
11. a) Hvordan reagerte den nesten 100 år gamle Abraham på Guds løfte om at den tilårskomne Sara skulle føde en sønn? b) Med hvilken tro møtte Abraham den prøven som gikk ut på at han skulle ta sin sønn med til Moria-fjellet og bære ham fram som et offer?
11 Da Abraham var nesten 100 år, og hans kone, Sara, nesten 90, gjentok Jehova sitt løfte om at Abraham skulle få en sønn, og at Sara skulle bli mor til denne sønnen. Abraham hadde et realistisk syn på deres situasjon. «Men på grunn av Guds løfte vaklet han ikke i mangel på tro, men ble sterk ved sin tro, idet han gav Gud ære og var fullt overbevist om at det han hadde lovt, var han også i stand til å gjøre.» (Romerne 4: 19—21) Abraham visste at Guds løfte ikke kunne slå feil. På grunn av sin tro adlød han da Gud senere sa at han skulle ta sin sønn Isak med til Moria-landet og bære ham fram som et offer. (1. Mosebok 22: 1—12) Abraham hadde full tillit til at den Gud som på mirakuløst vis hadde gitt ham en sønn, også kunne bringe denne sønnen tilbake til livet for å oppfylle de andre løftene som Han hadde kommet med i forbindelse med ham. — Hebreerne 11: 17—19.
12. Hvor lenge fortsatte Abraham å vandre i samsvar med tro, og hvilken lønn venter ham og andre i hans familie som viste sterk tro?
12 Abraham viste at han lot seg lede av tro, ikke bare under spesielle omstendigheter, men gjennom hele livet. Han fikk aldri oppleve at Gud gav ham noen del av det lovte land som en arv. (Apostlenes gjerninger 7: 5) Men han gikk ikke trett og vendte ikke tilbake til kaldeernes Ur. I hundre år, like til han døde, bodde han i telt i det landet som Jehova hadde ført ham til. (1. Mosebok 25: 7) Hebreerne 11: 16 sier om ham og hans kone, Sara, deres sønn, Isak, og deres sønnesønn Jakob: «Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over å bli påkalt som deres Gud, for han har gjort en by rede for dem.» Ja, Jehova har en plass til dem i sitt messianske rikes jordiske område.
13. Hvem blant Jehovas tjenere i dag viser at de har samme slags tro som Abraham?
13 Blant Jehovas tjenere i dag finnes det slike som Abraham. De har vandret i samsvar med tro i mange år. Ved hjelp av den styrke Gud gir, har de overvunnet fjell-lignende hindringer. (Matteus 17: 20) Deres tro vakler ikke fordi om de ikke vet akkurat når Gud vil gi dem den arv han har lovt. De vet at Jehovas ord ikke kan slå feil, og de betrakter det som et uvurderlig privilegium å tilhøre hans skare av vitner. Er det slik du føler det?
Den tro som drev Moses
14. Hvordan ble grunnlaget for Moses’ tro lagt?
14 Moses er et annet eksempel på en som viste tro. Hva var grunnlaget for hans tro? Den ble lagt i hans spede barndom. Selv om faraos datter fant Moses i en papyruskiste ved bredden av Nilen og tok ham til seg som sin sønn, var det Moses’ egen hebraiske mor, Jokebed, som ammet ham og tok seg av ham mens han var liten. Jokebed lærte ham tydeligvis godt opp og innprentet i ham kjærlighet til Jehova og verdsettelse av Hans løfter til Abraham. Som medlem av faraos husstand ble Moses senere «opplært i all egypternes visdom». (Apostlenes gjerninger 7: 20—22; 2. Mosebok 2: 1—10; 6: 20; Hebreerne 11: 23) Men selv om Moses var i en begunstiget stilling, var hans hjerte med Guds folk i deres slaveri.
15. Hva innebar det for Moses at han identifiserte seg med Jehovas folk?
15 Da Moses gikk i sitt 40. år, slo han i hjel en egypter for å hjelpe en israelitt som ble urettferdig behandlet. Denne hendelsen viste hvordan Moses så på Guds folk. Ja, «ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter». I stedet for å holde fast ved «den midlertidige nytelse av synd» som medlem av det egyptiske hoff hadde hans tro fått ham til å identifisere seg med Guds folk, som ble så dårlig behandlet. — Hebreerne 11: 24, 25; Apostlenes gjerninger 7: 23—25.
16. a) Hvilket oppdrag gav Jehova Moses, og hvordan hjalp han ham? b) Hvordan viste Moses tro da han utførte sitt oppdrag?
16 Moses var ivrig etter å gå til handling for å hjelpe sitt folk, men Guds tid var ennå ikke inne til at de skulle bli utfridd. Nå måtte Moses flykte fra Egypt. Det var først omkring 40 år senere at Jehova gjennom en engel gav Moses i oppdrag å vende tilbake til Egypt for å føre israelittene ut av det landet. (2. Mosebok 3: 2—10) Hvordan reagerte Moses? Han gav ikke uttrykk for at han tvilte på Jehovas evne til å utfri Israel, men han følte at han selv ikke var skikket til den oppgaven Gud hadde gitt ham. I sin kjærlighet gav Jehova Moses den oppmuntring han trengte. (2. Mosebok 3: 11 til 4: 17) Moses’ tro vokste seg sterk. Han drog tilbake til Egypt og trådte gjentatte ganger fram for farao for å advare ham om de plagene som ville komme over Egypt hvis han ikke lot Israel dra av sted for å tilbe Jehova. Moses hadde ikke selv makt til å forårsake slike plager. Han vandret i samsvar med tro, ikke i samsvar med det han så. Hans tro var knyttet til Jehova og hans ord. Farao truet Moses, men Moses stod fast. «Ved tro forlot han Egypt, men ikke i frykt for kongens vrede, for han fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige.» (Hebreerne 11: 27) Moses var ikke fullkommen. Han begikk feil. (4. Mosebok 20: 7—12) Men etter at han fikk sitt gudgitte oppdrag, var hans kurs i livet i det store og hele styrt av tro.
17. Hva førte det til for Noah, Abraham og Moses at de vandret i samsvar med tro, selv om de ikke fikk oppleve Guds nye verden i sin levetid?
17 Måtte du ha den samme slags tro som Noah, Abraham og Moses! Sant nok fikk de ikke oppleve Guds nye verden i sin levetid. (Hebreerne 11: 39) Guds fastsatte tid var ennå ikke kommet; det var andre trekk ved hans hensikt som først måtte gjennomføres. Men deres tro på Guds ord vaklet ikke, og deres navn står i livets bok hos Gud.
18. Hvorfor har de som er kalt til himmelsk liv, måttet vandre i samsvar med tro?
18 «Gud hadde forutsett noe bedre for oss,» skrev apostelen Paulus. Det vil si, Gud hadde forutsett noe bedre for dem som i likhet med Paulus var blitt kalt til et himmelsk liv sammen med Kristus. (Hebreerne 11: 40) Det var særlig disse Paulus hadde i tankene da han skrev ordene i 2. Korinter 5: 7: «Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser.» Da dette ble skrevet, hadde ingen av dem fått sin himmelske belønning. De kunne ikke se den med sine bokstavelige øyne, men deres tro på den var solid grunnfestet. Kristus, som var førstegrøden av dem som skulle bli velsignet med himmelsk liv, var jo blitt oppreist fra de døde, og over 500 vitner hadde sett ham før han fór opp til himmelen. (1. Korinter 15: 3—8) De hadde rikelig grunn til å la hele sitt liv bli ledet av denne troen. Også vi har gode grunner for å vandre i samsvar med tro.
19. Ved hvem har Gud talt til oss, slik det blir vist i Hebreerne 1: 1, 2?
19 I dag taler ikke Jehova til sitt folk ved en engel, slik han gjorde til Moses fra den brennende tornebusken. Han har talt ved sin Sønn. (Hebreerne 1: 1, 2) Det Gud sa gjennom ham, lot han nedskrive i Bibelen, som er blitt oversatt til språk som blir talt av mennesker verden over.
20. Hvorfor er vi i en mye mer gunstig stilling enn Noah, Abraham og Moses?
20 Vi har mye mer enn det Noah, Abraham og Moses hadde. Vi har hele Guds Ord — og mye av det som står der, er allerede oppfylt. Med tanke på alt det Bibelen forteller om menn og kvinner som viste seg å være trofaste vitner for Jehova under alle slags prøvelser, kommer Hebreerne 12: 1 med denne oppfordringen: «La også oss avlegge alt som tynger, og den synd som lett vikler seg om oss, og la oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» Vår tro er ikke noe vi kan ta for gitt. «Den synd som lett vikler seg om oss», er mangel på tro. Vi er nødt til å kjempe en hard kamp for å kunne fortsette å ’vandre i tro’.
[Fotnote]
a Se Bibelen — Guds eller menneskers ord?, utgitt av Watchtower Bible and Tract Society.
Hva svarer du?
◻ Hva innebærer det å ’vandre i samsvar med tro’?
◻ Hvilket gagn kan vi ha av å lære om den tro Moses viste?
◻ Hvordan er det til hjelp for oss å tenke over den tro Abraham la for dagen?
◻ Hvorfor framhever Bibelen Moses som et eksempel med hensyn til tro?
[Bilde på side 10]
Abraham vandret i samsvar med tro
[Bilde på side 10]
Moses og Aron viste tro da de trådte fram for farao