KADMONITTER

[fra en rot som betyr «øst»].

Et folk som blir nevnt blant flere andre nasjoner i forbindelse med Jehovas løfte om at Abrahams ætt skulle få deres land. (1Mo 15: 18–21) Kadmonittene var antagelig en nomadestamme eller et gjeterfolk i likhet med kenittene og kenisittene, som de blir nevnt sammen med. (1Mo 15: 19) Man vet ikke nøyaktig hvor deres område var, men noen mener at de holdt til i Den syriske ørken mellom Palestina og Syria og elven Eufrat.

Den hebraiske betegnelsen på dette folket (qadhmonị) har samme form som adjektivet qadhmonị (østlig, oversatt med «i øst» i Ese 47: 18). Noen mener derfor at «kadmonitter» kanskje rett og slett betyr «østerlendinger». (Dom 8: 10) Men det at dette hebraiske uttrykket blir brukt som et navn i 1. Mosebok 15: 19, viser at det kan betegne en bestemt stamme.