Lykkelige er de som bruker sin makt på en rett måte!
«Jehova er sen til vrede og stor i makt, og Jehova vil på ingen måte unnlate å straffe.» — NAHUM 1: 3, NW.
1. Hvorfor har ingen noen grunn til å være hovmodig på grunn av sin eventuelle makt?
DET er mange former for makt som fornuftutstyrte skapninger kan utøve på en rett måte. På grunn av naturlige evner og anlegg eller de foreliggende omstendigheter kan vi kanskje ha en eller annen spesiell form for makt. Men skulle dette gi oss noen grunn til å være hovmodig? På ingen måte. Hva står det i Jeremia 9: 23? «Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, og den rike ikke av sin rikdom.» Hvorfor ikke? Apostelen Paulus gir et godt svar på dette spørsmålet i 1. Korinter 4: 7: «Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?»
2. Hvorfor må vi være på vakt når det gjelder hvordan vi bruker den makt vi måtte ha?
2 Hvorfor må vi være på vakt mot å misbruke den makt vi måtte ha? Fordi «menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av». (1. Mosebok 8: 21) Ettersom vi alle har en nedarvet tendens til å være selviske, bør vi alltid passe på at vi gjør rett bruk av enhver form for makt som vi måtte ha. En dikter har en gang uttrykt seg slik: «Ingen skatt uten en frykt for truende fare. Ingen makt uten en lumsk og lurende snare.» Ja, på grunn av vår nedarvede ufullkommenhet har vi alle en tendens til å bruke makten på en selvisk måte.
Jehova har stor makt, men er også vis og rettferdig
3. Hva slags makt har Jehova?
3 Skaperen selv, Jehova Gud, er et godt, ja, et fullkomment eksempel for oss når det gjelder utøvelse av makt. Han forhaster seg ikke, men er sen til vrede også når det er påkrevd at han utøver sin makt på en måte som ikke er gunstig for enkelte. (Nahum 1: 3) Ingen har større makt enn Gud, og vi sier derfor at han er allmektig. Han bruker også med rette betegnelsen «Den Allmektige» om seg selv. (1. Mosebok 17: 1) Han har ikke bare all makt i den forstand at han har ubegrenset styrke, men også i den forstand at han har full myndighet i kraft av sin stilling som den suverene Herre over universet, som han har skapt. Derfor kan ingen formaste seg til å «hindre ham, ingen kan si: Hva er det du gjør?» — Daniel 4: 35.
4. Hvorfor er det forstandig å frykte Jehova?
4 Ettersom Jehova er allmektig, er det forstandig av oss å frykte for å mishage ham. Ja, «frykt for [Jehova] er opphav til visdom, å kjenne Den Hellige er forstand». (Ordspråkene 9: 10) Paulus advarer oss mot å egge Jehova til harme ved å delta i noen form for avgudsdyrkelse. «Er vi sterkere enn han?» Det er vi selvfølgelig ikke. (1. Korinter 10: 22) Men alle som med vilje bryter Jehova Guds rettferdige bud, handler som om de var sterkere enn han! En annen uttalelse av Paulus understreker alvoret i dette: «Vår Gud er en fortærende ild.» — Hebreerne 12: 29.
5. Hvorfor behøver vi ikke ha en lammende frykt for Jehova, selv om han er allmektig?
5 Disse kjensgjerningene hadde kunnet fylle oss med en lammende frykt eller redsel hvis det ikke hadde vært for det at Jehova Gud sørger for at det er fullkommen likevekt mellom hans allmakt og hans tre andre viktigste egenskaper: visdom, rettferdighet og kjærlighet. Når han bruker sin makt på en måte som er ugunstig for noen, skjer det alltid i overensstemmelse med disse egenskapene. Vannflommen på Noahs tid var for eksempel en veldig tilkjennegivelse av Jehovas makt. Men var Guds maktutfoldelse urettferdig eller ukjærlig? På ingen måte! Menneskene var blitt så fordervet i sine handlinger at Gud ble full av sorg i sitt hjerte over det han så. (1. Mosebok 6: 5—11) På grunn av at de onde menneskene før vannflommen misbrukte Guds velsignelser, var det på sin plass at han renset jorden ved å fjerne dem, spesielt i betraktning av at de ignorerte de advarsler som ble gitt av Noah, «rettferdighetens forkynner». — 2. Peter 2: 5, EN.
6. Hva fremgår av Jehovas handlemåte overfor Sodoma og Gomorra?
6 Da innbyggerne i Sodoma og Gomorra hengav seg til alvorlig synd og forderv og misbrukte de velsignelser Gud hadde gitt menneskeheten, erklærte han at de skulle tilintetgjøres. Jehova viste sin venn Abraham, en troens mann, den omtanke at han underrettet ham om sin hensikt i forbindelse med Sodoma og Gomorra. Abraham må tydeligvis ha ment at dette ville være et stort maktmisbruk, og han stilte derfor Jehova et spørsmål: «Han som er hele jordens dommer, skulle ikke han gjøre det som rett er?» Men Abraham feilbedømte situasjonen. Han måtte til slutt medgi at Jehovas beslutning var helt rettferdig, for det fantes ikke så mange som ti rettferdige sjeler i de to byene. Dette viser hvor omhyggelig Jehova Gud er med å bruke sin makt på en rettferdig måte. — 1. Mosebok 18: 17—33; Jesaja 41: 8.
7. Hvorfor fortjente farao at Jehova brukte sin makt imot ham?
7 På et senere tidspunkt, da tiden var inne til at Jehova skulle utfri israelittene av den urettferdige trelldommen i Egypt, lot han farao få anledning til å vise samarbeidsvilje. Dermed ville verken farao eller hans folk bli skadelidende. Men denne herskeren nektet hovmodig og egensindig å gå med på det som Jehova forlangte. Gud gav da farao den ene maktdemonstrasjon etter den andre i form av de ti plagene som kom over Egypt. (2. Mosebok 9: 16) Etter at farao hadde latt israelittene dra bort, fortsatte han trassig å utfordre Jehova ved å forfølge israelittene. Jehova brukte da med rette sin store makt til å utslette farao og hans militære styrker i Rødehavet. (Salme 136: 15, EN) Legg merke til at Jehova i alle disse tilfellene også brukte sin store makt til å bevare sine trofaste tjenere: Noah og hans familie, Lot og hans to døtre og Israels folk. — 1. Mosebok 19: 16.
8. Hvilken god grunn hadde Jehova til å handle slik han gjorde mot Sankerib?
8 Flere hundre år senere, på kong Hiskias tid, tilkjennegav Jehova sin store makt på en høyst iøynefallende og rettferdig måte da assyrerkongen Sankerib kom med trusler mot Jerusalem. Jehovas folk med den gudfryktige og lojale kong Hiskia i spissen bønnfalt sin Gud om hjelp. Og han kom dem til unnsetning fordi de tjente ham trofast. Kong Sankeribs utsending hadde derimot opptrådt hovmodig og sagt: ’Hør ikke på Hiskia, la ham ikke lokke dere ved å si at Jehova vil berge dere. Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra Sankeribs hånd? Når ingen av disse gudene kunne gjøre dette, hvordan kan dere da innbille dere at Jehova vil kunne berge dere?’ (Jesaja 36: 13—20) På grunn av denne utfordrende holdningen var Gud helt enkelt nødt til å vise sin store makt. Han lot 185 000 soldater falle på én natt og demonstrerte derved at han, Jehova, var annerledes enn andre folks guder.
9. Hvilke andre eksempler viser at Jehova er påpasselig med hvordan han bruker sin makt?
9 Det kunne fortelles om mange lignende eksempler, men vi skal nøye oss med å trekke fram noen få av dem: Da Jehova slo Mirjam med spedalskhet, var dette et utslag av hans makt som var helt i samsvar med hans rettferdighet og visdom. Mirjam fortjente en slik straff fordi hun hadde uttalt seg så utfordrende mot sin bror Moses, som var utnevnt av Gud. (4. Mosebok 12: 1—15) Noe lignende skjedde da kong Ussia brautende trengte seg inn i tempelhelligdommen og aktet å ofre røkelse på gullalteret i hovmodig tross mot de levittiske prestene, som forsøkte å få ham fra å gjøre det. Jehova viste sin makt ved at han med rette slo kongen med spedalskhet. (2. Krønikebok 26: 16—21) Det var forskjell på de syndene disse to begikk, og det var også forskjell på hvordan Jehova straffet dem. Mirjams spedalskhet ble kortvarig, men Ussia var spedalsk til han døde. Vi ser altså at Jehova til enhver tid er omhyggelig med å bruke sin makt på en vis og rettferdig måte, og at han er i stand til å verne de trofaste som elsker ham, og til å utrydde de onde. — Salme 145: 20.
Jesu Kristi eksempel
10, 11. Hvilke eksempler viser at Jesus var opptatt av å bruke sin makt på en rett måte?
10 Guds Sønn etterlignet sin Far på en fremragende måte når han utøvde sin makt. Et av de eldste eksemplene i denne forbindelse gjelder det som skjedde da Satan lå i strid med ham om Moses’ legeme. Han som var Ordet, kunne med letthet ha fordømt Satan på det kraftigste. Men Ordet holdt seg tilbake for å la refselsen komme fra Jehova Gud selv. — Judas 8, 9, EN.
11 Den aller første fristelsen Satan kom med overfor Jesus i ødemarken, dreide seg nettopp om å misbruke makt. Satan forsøkte å friste Jesus til å bruke sin overmenneskelige makt i en selvisk hensikt ved å forvandle steiner til mat. Dette var en lumsk fristelse, for Jesus hadde ikke spist på 40 dager, og han «ble til sist sulten». Satan presenterte denne fristelsen på sin spesielle måte for å overliste Jesus til å følge en selvisk handlemåte, for han innledet slik: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Han håpet utvilsomt at Jesus ville svare: ’Selvfølgelig er jeg Guds Sønn, og jeg kan godt bevise det ved å forvandle disse steinene til brød.’ Men Jesus lot seg ikke friste eller overliste til å handle på en selvisk eller tåpelig måte, for han svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» (Matteus 4: 1—4) Han ignorerte at det ble ymtet om at han kanskje ikke var Guds Sønn, og han ville ikke misbruke den makt Gud hadde gitt ham.
12. Hvordan viste Jesus ved en annen anledning at han var fri for maktbegjær?
12 Ved en senere anledning, da Jesus Kristus hadde bespist 5000 menn foruten mange kvinner og barn, ønsket jødene å gjøre ham til konge. Hvis han hadde godtatt deres tilbud, ville han ha misbrukt den makt han hadde til å overbevise folk ved hjelp av sine mirakler. Han visste at han måtte forholde seg nøytral til verdslig politikk og vente til Jehova Gud gjorde ham til konge. (Johannes 6: 1—15) På et enda senere tidspunkt, da en flokk mennesker kom for å ta ham til fange, kunne han ha bedt om 12 legioner engler og dermed hindret dem i å gripe ham. Men det ville ha vært å misbruke sin makt, for det var hans Fars vilje at han skulle overgi seg. — Matteus 26: 39, 53.
Andre som har unnlatt å misbruke sin makt
13, 14. a) Hvordan var Gideon et godt eksempel? Hva er det som viser at han var fri for maktbegjær? b) Hvordan var Saul et godt eksempel i sin første tid som konge?
13 Også ufullkomne mennesker har motstått fristelsen til å misbruke sin makt. I denne forbindelse må vi nevne dommeren Gideon. Da han hadde befridd Israel fra Midjan, ville folket gjøre ham til konge over seg. Gideon avslo og sa som rett og riktig var: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er [Jehova] som skal rå over dere.» Ja, den beskjedenhet han hadde gitt uttrykk for i begynnelsen av sin løpebane som dommer, preget ham fremdeles. Gideons svar gjenspeilte hvordan Jehova Gud selv så på det at Israel skulle ha et menneske som konge over seg. Dette fremgår av det Gud sa da israelittene ville ha en konge på profeten Samuels tid. — Dommerne 8: 23; 6: 12—16; 1. Samuelsbok 8: 7.
14 Da det tross alt ble utpekt en konge, var Saul til å begynne med et godt eksempel ved å være tilbakeholden i den måten han brukte sin makt på. Noen tåpelige mennesker sa: «’Hvilken hjelp kan denne mannen gi oss?’ De foraktet ham . . . Men han lot som om han ikke merket det.» Han kunne i kraft av sin kongelige makt ha gjort kort prosess med dem, men han gjorde det ikke. Og da Saul hadde seiret over ammonittene, mente noen av hans landsmenn at det ville være på sin plass å straffe dem som hadde foraktet Saul. De sa derfor til ham: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de karene og drepe dem.» Men dette var ikke Saul innstilt på. Han svarte: «I dag skal ingen mann late livet, for i dag har [Jehova] gitt Israel seier.» Det er tydelig at Saul begynte godt og med beskjedenhet. (1. Samuelsbok 9: 21; 10: 20—23, 27; 11: 12, 13) Det var ille at han senere misbrukte sin kongelige makt og derfor fikk en sørgelig ende. — 1. Samuelsbok 28: 6; 31: 3—6.
15, 16. a) Hva kunne dommeren Samuel hevde om den måten han hadde brukt sin makt som dommer på? b) På hvilken måte var kong David et godt eksempel?
15 Samuel, som var både profet og dommer i Israel, var et godt eksempel. Gud benyttet ham på en storslagen måte helt fra hans tidligste ungdom. Samuel dømte sitt folk med rettferdighet og utvirket befrielse for dem. Forekom det så at han benyttet seg av sin stilling for å oppnå selviske fordeler? Overhodet ikke! I sin avskjedstale til folket sa han: «Jeg har gått med på alt dere har bedt meg om, og satt en konge over dere. . . . Her står jeg. Før nå klagemål mot meg for [Jehova] og hans salvede! Er det noen jeg har tatt okse eller esel fra? Er det noen jeg har gjort urett eller undertrykt? Er det noen jeg har tatt imot bestikkelser av, så jeg lukket øynene for noe?» Folket måtte innrømme at Samuels vandel hadde vært plettfri i alle disse henseender. Han hadde ikke misbrukt den makt som var knyttet til hans embete som dommer. — 1. Samuelsbok 12: 1—5.
16 Vi bør heller ikke overse Davids gode eksempel. To ganger stod det i hans makt å drepe kong Saul. David kunne ha tenkt slik: ’Saul er ute etter å ta mitt liv, så én av oss må dø.’ Eller han kunne ha resonnert på denne selviske måten: ’Samuel har jo salvet meg til å bli Israels neste konge, og det må til slutt skje på denne måten. Hvorfor ikke la det skje nå?’ Nei, David ventet tålmodig til Jehovas tid var inne til å gi ham riket. (1. Samuelsbok 24: 1—22; 26: 1—25) Men da David var blitt konge, hendte det dessverre ved to anledninger at han misbrukte sin makt: da han voldte Urias død, og da han opptok manntall over Israels hær. — 2. Samuelsbok 11: 15; 24: 2—4, 12—14.
17. Hvordan viste Paulus at han aldri var grisk, og at han ikke misbrukte sin makt?
17 Blant Jesu Kristi etterfølgere var apostelen Paulus et godt eksempel i denne henseende. Han kunne ha forlangt å bli understøttet av de menighetene han tjente. Men han benyttet seg ikke av denne muligheten. Han sa til de eldste i Efesos: «Jeg har aldri vært ute etter sølv eller gull eller klær fra noen. Dere vet at med disse mine hender har jeg vært med og skaffet meg og mine medarbeidere det vi trengte.» (Apostlenes gjerninger 20: 33, 34) Da apostelen skrev til menigheten i Korint, kom han nærmere inn på dette. (1. Korinter 9: 1—18) Han var berettiget til å slippe å ha verdslig arbeid, for hvem er soldat på egen lønn? Sa ikke Moses at man ikke skulle ha muleband på en okse som tresker korn? «Men jeg har ikke gjort bruk av disse rettighetene,» sier Paulus. Hva var så hans lønn? «Det at jeg, mens jeg forkynner det gode budskap, kan legge fram det gode budskap uten vederlag, slik at jeg ikke misbruker min myndighet i forbindelse med det gode budskap.» — NW.
18. a) Hvordan bør vi betrakte Jehovas fine maktutøvelse? b) Hvorfor kan vi si at alle som etterligner ham i denne henseende, er lykkelige?
18 Vi kan med rette si: ’Lykkelige er alle de som ikke misbruker sin makt.’ Jehova Gud har et stort navn fordi han har vært et fremragende eksempel og alltid har latt det være likevekt mellom hans allmakt og hans andre egenskaper, visdom, rettferdighet og kjærlighet! Vi kan derfor si med salmisten David: «Min sjel, lov [Jehova]! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn.» (Salme 103: 1) Alle som har fulgt Jehovas eksempel ved å bruke sin makt på en rett måte, kan prise seg lykkelig. De bibelske eksemplene vi har sett på, viser at også vi kan bruke vår makt på en rett måte, selv om vi er ufullkomne mennesker. Når vi gjør det, kan vi ha en god samvittighet og dertil Guds godkjennelse og våre medmenneskers respekt.
Husker du?
◻ Hvorfor er det så nødvendig med veiledning angående maktmisbruk?
◻ Hvilke eksempler viser at Jehova Gud bruker sin makt på rette måte?
◻ Hvorfor kan vi si at Jesus passet nøye på at han ikke misbrukte sin makt?
◻ Hvilke personer i de hebraiske skrifter viste at de ikke misbrukte sin makt?
◻ Hvordan var apostelen Paulus et godt eksempel med hensyn til bruk av myndighet?
[Bilde på side 9]
Det er fullkommen likevekt mellom Jehovas viktigste egenskaper
Kjærlighet Makt Rettferdighet Visdom
[Bilder på side 10]
Gud viste med rette sin makt
ved vannflommen
i Sodoma og Gomorra
ved Rødehavet