SVIGERFORELDRE OG SVIGERBARN

I De hebraiske skrifter betegner ordet cham en kvinnes svigerfar (ektemannens far) (1Mo 38: 13, 25; 1Sa 4: 19, 21), mens hunkjønnsformen av ordet, chamọth, betegner en kvinnes svigermor (ektemannens mor). – Rut 1: 14; Mi 7: 6.

Det hebraiske verbet chathạn betyr å «inngå en ekteskapsallianse». (5Mo 7: 3; 1Sa 18: 20–27; 1Kg 3: 1; 2Kr 18: 1) Mannens svigerfar, hustruens far, betegnes med en partisippform i hankjønn av chathạn. Ordets partisippform i hunkjønn brukes om svigermoren. – 5Mo 27: 23.

En forlovelse ble betraktet som bindende selv om partene ennå ikke var kommet sammen i ekteskap. En forlovet kvinne ble derfor omtalt som mannens hustru. (Dom 14: 20) Mannen ble av den grunn omtalt som «svigersønn» (et substantiv dannet av ordet chathạn) enten ekteskapet var blitt fullbyrdet (Dom 19: 5; 1Sa 22: 14; Ne 6: 18; 13: 28) eller det bare var planlagt, slik tilfellet var med Lots ’svigersønner’. (1Mo 19: 12, 14; jf. Dom 15: 6.) Lots døtre var bare forlovet, ellers ville de sannsynligvis ha vært hos sine menn og ikke bodd i sin fars hus. At de to mennene bare var Lots framtidige svigersønner og ikke var hans svigersønner i egentlig forstand (siden de bare var forlovet med Lots døtre og ennå ikke var gift med dem), framgår av den hebraiske grunntekst, som gir rom for følgende gjengivelse: «Svigersønnene . . . de som skulle ta [el.: som hadde til hensikt å ta] døtrene hans til ekte.» – 1Mo 19: 14, NV, jf. NO, EN, NB.

I De kristne greske skrifter er ordet pentherọs oversatt med «svigerfar» (Joh 18: 13), mens hunkjønnsformen pentherạ blir gjengitt med «svigermor». – Mt 8: 14; 10: 35; Mr 1: 30; Lu 4: 38; 12: 53.

Det hebraiske ordet kallạh og det greske ordet nỵmfe, som sikter til en sønns hustru, oversettes ofte med «svigerdatter», men blir også gjengitt med «brud». – Høy 4: 8–12; Jes 61: 10; Jer 7: 34; Joh 3: 29; Åp 18: 23; 21: 2, 9; 22: 17.

Siden det på patriarkenes tid som regel var faren som arrangerte sønnens ekteskap, var det stort sett han som valgte sin svigerdatter. (1Mo 24) Hun ble ønsket velkommen i husstanden, og når familien flyttet, flyttet hun med. (1Mo 11: 31) Under Moseloven var det dødsstraff for å ha kjønnslig omgang med sin svigerdatter. – 3Mo 18: 15; 20: 12; Ese 22: 11.

Det var stor forskjell på svigerdøtres egenskaper og holdninger til svigerforeldrene. Rut viste seg for eksempel å være mer lojal og hengiven overfor sin svigermor, No’omi, enn Orpa var. Rut sa til No’omi: «Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud. Der du dør, skal jeg dø.» (Rut 1: 6–17, 22; 4: 14, 15) Esaus hetittiske koner voldte sine svigerforeldre, Isak og Rebekka, stor sorg. (1Mo 26: 34; 27: 46) Jesus forutsa at budskapet om Riket ville så splid mellom svigerdøtre og svigermødre. – Lu 12: 53.