Jehova kalte ham «min venn»

1, 2. (a) Hvordan vet vi at det er mulig for mennesker å bli Guds venner? (b) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

FRA vuggen til graven trenger vi kjærlighet mer enn noe annet. Vi mennesker har behov for kjærlighet – og ikke bare romantisk kjærlighet. Vi ønsker å ha venner og å knytte bånd til andre. Men det er Jehovas kjærlighet vi har mest behov for. Mange synes det er vanskelig å forestille seg at mennesker kan bli nære venner med Den Allmektige Gud, som er en usynlig Ånd i himmelen. Er det slik vi ser det? Absolutt ikke!

² Bibelen viser at ufullkomne mennesker har blitt Guds venner. Det er verdt å tenke over disse eksemplene, for det å bygge opp et slikt vennskap er det mest verdifulle målet vi kan arbeide mot. Et enestående eksempel på en som ble Guds venn, er Abraham. (Les Jakob 2:23.) Hvordan fikk Abraham et så nært forhold til Jehova? En nøkkelfaktor var at Abraham hadde tro. Bibelen omtaler faktisk Abraham som «far til alle dem som har tro». (Rom 4:11) Så la oss se på hvordan Abrahams tro gjorde at han fikk et nært vennskap med Gud. Vi bør alle spørre oss selv: Hvordan kan jeg etterligne Abrahams tro og styrke mitt vennskap med Jehova?

3, 4. (a) Beskriv det som sannsynligvis var Abrahams største trosprøve. (b) Hvorfor var Abraham villig til å ofre Isak?

³ Se for deg den gamle mannen Abraham der han sakte går oppover en fjellside. Han er på en reise som må ha vært den vanskeligste i livet hans. Det er ikke alderen hans som gjør at reisen er så hard, for selv om han kanskje er rundt 125 år gammel, er han fortsatt sprek.^[1] Sammen med ham går sønnen Isak, som kanskje er 25 år. Isak bærer på ved, og Abraham har med seg kniv og det han trenger for å tenne ild. Jehova har bedt ham om å ofre sin egen sønn! – 1. Mos 22:1–8.

⁴ Abraham stod overfor det som sannsynligvis var den største prøven på hans tro. Noen mener at det var ondskapsfullt av Gud å be Abraham om å ofre Isak, og at Abraham viste blind lydighet og ikke elsket sønnen sin. De mener dette fordi de ikke har tro, og fordi de ikke vet hva ekte tro er, eller hvordan troen virker. (1. Kor 2:14–16) Abraham viste ikke blind lydighet. Nei, han var lydig mot Gud fordi han kunne se. Med troens øyne så han at hans himmelske Far, Jehova, aldri ber sine trofaste tjenere om å gjøre noe som vil være til varig skade for dem. Abraham visste at hvis han var lydig mot Jehova, ville Jehova velsigne ham og hans kjære sønn. Hva var det som gjorde at han hadde en slik tro? Kunnskap og erfaring.

 5. Hvordan kan Abraham ha lært om Jehova, og hva gjorde den kunnskapen han fikk, med ham?

⁵ Kunnskap. Selv om Abraham vokste opp i Ur, en by i Kaldea hvor det var mye avgudsdyrkelse, fikk han lære om Jehova. Hvordan fikk han det, når hans far, Tarah, var en avgudsdyrker? (Jos 24:2) Bibelen sier ikke noe konkret om det, men den viser at Abraham var en etterkommer av Sem i niende generasjon. Sem var en av Noahs sønner og en mann med sterk tro. Han levde til Abraham var omkring 150 år. Vi kan ikke vite med sikkerhet om Abraham fikk lære om Jehova av Sem, men det er sannsynlig at Sem fortalte familien sin det han visste om Jehova. Det Abraham lærte om Jehova, rørte ved hjertet hans. Han fikk kjærlighet til den Gud han lærte om, og den kunnskapen han fikk, hjalp ham til å bygge opp sin tro.

6, 7. Hvordan styrket Abrahams erfaringer hans tro?

⁶ Erfaring. Hvordan fikk Abraham erfaring som styrket hans tro på Jehova? Det er blitt sagt at tanker fører til følelser, og at følelser fører til handlinger. Det Abraham lærte om Gud, gjorde at han følte dyp respekt, ja ærefrykt, for «Jehova, Den Høyeste Gud, han som har frambrakt himmel og jord». (1. Mos 14:22) Bibelen kaller denne følelsen for «gudsfrykt», og den er helt nødvendig for å få et nært vennskap med Gud. (Hebr 5:7; Sal 25:14) Abrahams gudsfrykt påvirket hans handlinger.

⁷ Da Abraham og Sara var kommet opp i årene, sa Gud til dem at de skulle forlate Ur og flytte til et fremmed land. Nå skulle de bo i telt resten av livet. Ved at Abraham var lydig, gav han Jehova mulighet til å velsigne og beskytte ham. For eksempel: Abraham var redd for at hans vakre kone, Sara, skulle bli tatt fra ham, og at han selv ville bli drept. Selv om Abraham hadde god grunn til å være redd for dette, lot han ikke slike bekymringer få distrahere ham og hindre ham i å være lydig mot Jehova. Mer enn en gang grep Jehova derfor mirakuløst inn og beskyttet Abraham og Sara. (1. Mos 12:10–20; 20:2–7, 10–12, 17, 18) Disse erfaringene styrket Abrahams tro.

 8. Hvordan kan vi få kunnskap og erfaring som vil styrke vårt vennskap med Jehova?

⁸ Kan vi bli Jehovas venner? Ja! Vi kan skaffe oss den kunnskapen og erfaringen vi trenger. Abraham hadde tilgang til bare en brøkdel av all den visdommen som i dag finnes i Guds Ord. (Dan 12:4; Rom 11:33) Vi derimot har hele Bibelen, som er full av skatter som kan gi oss større kunnskap om Jehova, «han som har frambrakt himmel og jord», og som kan hjelpe oss til å få større respekt for og kjærlighet til ham. Når slike følelser motiverer oss til å være lydige mot Gud, erfarer vi at det gir gode resultater å være lydig mot ham. Vi erfarer at de rådene han gir, er til beskyttelse for oss, og at han velsigner og styrker oss. Og vi erfarer at når vi tjener Jehova av hele vårt hjerte, opplever vi fred og glede. (Sal 34:8; Ordsp 10:22) Etter hvert som vi får større kunnskap og erfaring, får vi også sterkere tro på Jehova og et sterkere vennskap med ham.

9, 10. (a) Hva må til for at et vennskap skal bli sterkere? (b) Hva er det som viser at Abraham verdsatte og styrket sitt vennskap med Jehova?

⁹ Et vennskap kan være en verdifull skatt. (Les Ordspråkene 17:17.) Men det er ikke som en pyntegjenstand som bare står og samler støv. Det er mer som noe levende som må tas vare på, som en blomst som trenger vann og stell for å trives. Abraham verdsatte og tok vare på sitt vennskap med Jehova. Hvordan gjorde han det?

¹⁰ Abraham mente aldri at det var nok at han tidligere hadde vist gudsfrykt og lydighet. Da han og hans store husstand drog til Kanaan, fortsatte han å følge Jehovas veiledning når han skulle treffe avgjørelser, enten de var store eller små. Et år før Isak ble født, da Abraham var 99 år gammel, befalte Jehova at alle menn og gutter i Abrahams husstand skulle omskjæres. Satte Abraham spørsmålstegn ved dette påbudet, eller prøvde han å finne en unnskyldning for ikke å følge det? Nei, han stolte på Gud og adlød allerede «samme dag». – 1. Mos 17:10–14, 23.

11. Hvorfor var Abraham bekymret da Jehova skulle ødelegge Sodoma og Gomorra, og hvordan hjalp Jehova ham?

¹¹ Fordi Abraham alltid var lydig mot Jehova, også i tilsynelatende små ting, fortsatte han å ha et sterkt og godt vennskap med ham. Han følte seg fri til å åpne sitt hjerte for Jehova og til å be om hjelp når det var noen vanskelige spørsmål som plaget ham. Da han for eksempel fikk vite at Jehova skulle ødelegge byene Sodoma og Gomorra, ble han bekymret for at rettferdige mennesker kunne komme til å bli revet bort sammen med de onde. Kanskje han var redd for sin nevø Lot og familien hans, som bodde i Sodoma. Abraham stilte spørsmålene sine til Gud, «hele jordens Dommer», med stor ydmykhet og tillit. Jehova lærte tålmodig Abraham at han er en barmhjertig Gud som leser alle menneskers hjerter og ser etter rettferdige han kan bevare i live, selv når han fullbyrder dommer. – 1. Mos 18:22–33.

12, 13. (a) Hvordan var Abrahams kunnskap og erfaring til hjelp for ham? (b) Hva er det som viser at Abraham hadde tillit til Jehova?

¹² Den kunnskapen og erfaringen Abraham hadde samlet seg, hjalp ham uten tvil til å ta vare på sitt nære vennskap med Jehova. Da Jehova senere satte ham på en stor prøve ved å be ham ofre sønnen Isak, kunne Abraham reflektere over hva slags person han visste at hans Venn i himmelen var. La oss nå gå tilbake til den situasjonen der denne trofaste mannen gikk sakte oppover en fjellside i Moria-landet. Trodde han at Jehova plutselig kom til å forandre seg og bli grusom og ubarmhjertig? For Abraham var det helt utenkelig! Hvordan vet vi det?

¹³ Før Abraham forlot de tjenerne som var med ham og Isak, sa han: «Bli dere her med eselet, men jeg og gutten vil gå videre dit bort og tilbe og så komme tilbake til dere.» (1. Mos 22:5) Hva var det Abraham mente? Fortalte han tjenerne sine en løgn ved å si at Isak skulle komme tilbake, når han visste at Isak skulle ofres? Nei. Bibelen gir oss innblikk i hvordan Abraham tenkte. (Les Hebreerne 11:19.) Abraham «regnet med at Gud til og med kunne oppreise [Isak] fra de døde». Ja, Abraham trodde på oppstandelsen. Han visste at Jehova hadde gjenopplivet hans og Saras forplantningsevne i deres alderdom. (Hebr 11:11, 12, 18) Abraham forstod at ingenting var umulig for Jehova. Så han hadde tillit til at uansett hva som skjedde på denne vanskelige dagen, ville han få sin kjære sønn tilbake, slik at alle Jehovas løfter kunne bli oppfylt. Det er ikke noe rart at Abraham blir omtalt som «far til alle dem som har tro»!

14. Hvilke utfordringer møter du i tjenesten for Jehova, og hvordan kan Abrahams eksempel være til hjelp for deg?

¹⁴ Hva med oss? Jehova ber oss naturligvis ikke om å gjøre slike ting som han bad Abraham om å gjøre. Men han forventer at vi er lydige mot ham også når det er vanskelig å holde hans bud eller vi ikke helt skjønner grunnen til dem. Synes du at noe av det Gud vil at du skal gjøre, er vanskelig? Noen synes det er vanskelig å forkynne. Kanskje de er sjenerte og derfor ikke liker å henvende seg til fremmede. Andre synes det er en utfordring å skille seg ut, kanskje på skolen eller på jobben. (2. Mos 23:2; 1. Tess 2:2) Da Abraham sakte gikk oppover fjellsiden i Moria, må han ha følt at det han var blitt bedt om å gjøre, var vanskelig. Hvis du blir bedt om å gjøre noe som virker umulig, kan du bli oppmuntret av å tenke på Abraham og hans tro. Ved å meditere over det gode eksemplet til trofaste menn og kvinner kan vi bli motivert til å etterligne dem og til å nærme oss vår Venn, Jehova, enda mer. – Hebr 12:1, 2.

15. Hvorfor kan vi være sikre på at Abraham aldri angret på at han hadde vært lydig mot Jehova?

¹⁵ Tror du at Abraham noen gang angret på at han hadde vært lojal og lydig mot Jehova? Legg merke til hva Bibelen sier om slutten av livet hans: «Så utåndet Abraham og døde i en god alderdom, gammel og tilfreds.» (1. Mos 25:8) Som 175-åring mistet Abraham til slutt styrken, men han kunne likevel se tilbake på det livet han hadde levd, med tilfredshet. Vennskapet med Jehova hadde vært det viktigste i livet hans. Men det at det står at Abraham var «gammel og tilfreds», betyr ikke at han følte at han hadde levd lenge nok, og at han ikke hadde noe ønske om å leve i framtiden.

16. Hva vil Abraham kunne glede seg over i paradiset?

¹⁶ Bibelen sier om Abraham: «Han ventet på den byen som har virkelige grunnvoller, den som har Gud til byggmester og opphavsmann.» (Hebr 11:10) Abraham trodde at han en dag ville få se denne byen, Guds rike, herske over jorden – og det kommer han til å gjøre! Kan du forestille deg hvor glad Abraham vil være for å leve i paradiset på jorden og fortsette å styrke sitt vennskap med Jehova? Så rørt han vil bli når han får høre at hans eksempel var til hjelp for Jehovas tjenere i tusener av år etter hans død! I paradiset vil han få vite at den måten han fikk tilbake sin sønn Isak på, var et bilde på noe mye større. (Hebr 11:19) Og han vil få vite at den smerten han følte da han forberedte ofringen av Isak, har hjulpet millioner av trofaste mennesker til å forestille seg den smerten Jehova følte da han gav sin sønn, Jesus Kristus, som et gjenløsningsoffer. (Joh 3:16) Abrahams eksempel har hjulpet oss alle til å føle takknemlighet for gjenløsningen, historiens største uttrykk for kjærlighet!

17. Hva er du fast bestemt på, og hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁷ Måtte vi alle være fast bestemt på å etterligne Abrahams tro. I likhet med ham trenger vi kunnskap og erfaring. Når vi fortsetter å lære om Jehova og å være lydige mot ham, vil vi se hvordan han velsigner og beskytter oss. (Les Hebreerne 6:10–12.) Måtte Jehova være vår Venn for bestandig! I den neste artikkelen skal vi se på tre andre eksempler på noen som var trofaste og ble nære venner av Gud.