Bibelen — boken for hele menneskeheten

«EN SKARE så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål . . . stod foran tronen.»

Hva slags skare er dette? Og hva er det de holder på med?

De hadde «palmegrener i hendene,» sier beretningen videre. «Og de ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.» Dette er ikke en opphisset flokk som krever noe, eller som demonstrerer for en eller annen sak. Nei, det er en lykkelig skare som nettopp har opplevd noe svært gledebringende. «Dette er de som kommer ut av den store trengsel . . . De skal ikke lenger sulte eller tørste, . . . og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Et budskap for hele menneskeheten

Beskrivelsen av denne internasjonale ’store skare’ finner vi i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, i kapittel 7, versene 9 til 17. På en malerisk måte gir den oss et forhåndsglimt av den tiden da menneskeheten ikke lenger vil være splittet på grunn av rasemessige, språklige og nasjonale skillelinjer, men vil være forent i fred og harmoni og glede seg over sann frihet fra frykt og nød. Dette budskapet, som Bibelen holder fram for hele menneskeheten, er ganske unikt.

’På hvilken måte?’ spør du kanskje. ’Snakker ikke folk over hele verden om fred og enhet?’ Jo. Vi lever i en tid med en internasjonal spenning som forverres av politiske, rasemessige, økonomiske og religiøse stridigheter. Hvilket fornuftig menneske er ikke opptatt av verdensfred? Men lenge før det fantes slike internasjonale stridigheter, og lenge før man begynte å diskutere menneskehetens fortsatte eksistens, talte Bibelen om en tid da hele menneskeheten skulle glede seg over fred og enhet under én regjering, Guds rike.

Et globalt perspektiv fra begynnelsen av

Helt fra begynnelsen av har Bibelen et globalt perspektiv når det gjelder menneskehetens framtid. «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» var det første påbudet som ble gitt til Adam og Eva av deres Skaper, Jehova Gud. (1. Mosebok 1: 28) Adam og Eva skulle ikke bli forfedre til en bestemt rase eller nasjon. De skulle bli stamfar og stammor til hele menneskeslekten. Apostelen Paulus bekreftet dette da han brakte Bibelens budskap til grekerne i Aten. Han sa til dem at Gud «lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden». — Apostlenes gjerninger 17: 26.

Vi må innrømme at forestillingen om at hele menneskeslekten er brødre og søstre, lå langt foran den tenkemåte folk flest har hatt. I dag snakkes det mye om verdensfred og brorskap, men er ikke rasemessige fordommer og nasjonalisme fortsatt blant de mest splittende krefter menneskeheten er utsatt for? Bibelen bryter imidlertid disse og andre barrierer. Den henvender seg til mennesker av alle nasjoner som en stor familie og omtaler jorden som et stort hjem for hele menneskeslekten. I denne forstand er den virkelig en bok for hele menneskeheten.

Hele menneskeslekten ville ha kunnet leve som en lykkelig familie over hele jorden hvis Adam og Eva hadde fortsatt å være lydige mot Jehova Gud. Men det gikk ikke slik. «Synden kom inn i verden . . . på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet,» forteller Bibelen. — Romerne 5: 12.

I lys av dette er det ingen rase eller nasjon som er en annen rase eller nasjon overlegen eller underlegen. Vi ser igjen at Bibelen henvender seg til hele menneskeheten uten fordommer og uten å favorisere noen. Den viser at «alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet». (Romerne 3: 23) Folk i visse deler av verden har det riktignok bedre materielt sett og får bedre utdannelse og så videre. Men overalt ser vi at folk står overfor de samme grunnleggende problemer — sykdom, alderdom, ufullkommenhet og død.

Et løfte til gagn for hele menneskeheten

Selv om menneskeheten hadde kommet i en fortvilt tilstand, var den ikke uten håp. Jehova gav et løfte. Han sa til Abraham: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.» (1. Mosebok 22: 18) Dette løftet er blitt godtatt av tre av verdens større religioner — jødedommen, kristendommen og islam — som en del av deres lære. Bare Bibelen åpenbarer de forskjellige trekk ved oppfyllelsen av dette løftet ved å fortelle om hvordan Jehova Gud handlet med Abraham og hans etterkommere, blant annet Israels folk i fortiden.

Men her vil mange komme med innvendinger. De mener at dette er et typisk tilfelle av nasjonalistisk favorisering eller fordommer. På grunnlag av dette avviser de Bibelen, eller i det minste store deler av de hebraiske skrifter, som visse stammers overleveringer og ikke noe mer. Men er dette et fornuftig resonnement? Hvorfor viste Jehova Abraham en slik tillit og gav ham dette løftet?

Bibelen forklarer: «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt ’Guds venn’.» (Jakob 2: 23) Det er interessant å merke seg at islams hellige bok, Koranen, også peker på at det var Abrahams tro som gjorde at han ble godkjent av Jehova som hans venn. «Hvem har en bedre religion enn han som helt underkaster seg Allah? Og han gjør godt (mot andre) og følger Ibrahims [Abrahams], den rettskafnes, tro, og Allah tok Ibrahim til venn.» — Koranen, sure 4, vers 125, etter en oversettelse til engelsk av M. H. Shakir.

Hvorfor handlet Gud spesielt med israelittene? Over 400 år etter at Gud gav løftet til Abraham, sa Moses til dem: «Når [Jehova] hadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. Nei, [Jehova] elsket dere og ville holde den ed han hadde sverget deres fedre.» — 5. Mosebok 7: 7, 8.

Så Guds handlemåte overfor Israel skyldtes ikke at Abraham eller israelittene tilhørte en overlegen rase eller et overlegent folk, eller at de på noen måte var bedre enn andre folk. Nei, årsaken var den kjærlighet og den ufortjente godhet Gud viste på grunnlag av tro og rette gjerninger. Apostelen Peter la vekt på dette da han sa at «Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører». — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

Selv om Jehova Gud en tid handlet spesielt med Israels folk, hadde han i virkeligheten hele menneskehetens ve og vel for øye. Den måten han handlet med Israel på, ble ikke nedtegnet i Bibelen for å fremme nasjonalismens ånd eller for å opphøye ett folk over et annet. Nei, «alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir». (Romerne 15: 4) Ja, disse begivenhetene fremhever Guds kjærlighet og tålmodighet med hensyn til virkeliggjørelsen av håpet om at hele menneskeheten vil bli forent i fred og harmoni. Hvordan vil dette håpet bli en realitet?

En administrasjon som fører til fred

«Den er i samsvar med hans [Guds] gode hensikt, den beslutning han fattet hos seg selv om en administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og det som er på jorden,» forklarte Paulus. (Efeserne 1: 9, 10, NW) Hva er denne ’administrasjonen’?

Dette uttrykket er oversatt fra det greske ordet oikonomía, som har grunnbetydningen «forvaltningen av en husholdning». Selv om menneskeheten er splittet på grunn av politiske, rasemessige, økonomiske og religiøse skillelinjer, har Gud altså til hensikt å fjerne alle disse splittende kreftene og føre alle lydige mennesker sammen igjen som en lykkelig, verdensomfattende familie. Hvordan skal han gjøre dette? Han vil gjennomføre det ved det messianske rike, som er i hans Sønns, Jesu Kristi, hender. — Se Daniel 2: 44; Jesaja 9: 6, 7.

I en verden som er preget av spenning og problemer, har millioner av mennesker jorden over reagert positivt på Bibelens budskap om fred og harmoni. De har stått fram som den talløse ’store skare’ som er beskrevet i Åpenbaringen. Symbolsk talt svinger de allerede palmegrener foran Guds trone og priser og underkaster seg ham «som sitter på tronen», Jehova Gud, «og Lammet», Jesus Kristus. — Åpenbaringen 7: 9, 10.

Appellerer dette budskapet til deg? Uansett hvilken rase, nasjonalitet eller språkgruppe du tilhører, kan du slutte deg til denne internasjonale ’store skare’ ved å undersøke og godta Bibelens budskap nå. Sammen med den ’store skare’ kan du tillitsfullt si: «Vi ser fram til det han [Gud] har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2. Peter 3: 13.

Ja, Bibelen kan være Boken for deg!

[Bilde på side 5]

Adam og Eva var stamfar og stammor til hele menneskeslekten

[Bilde på side 7]

Abraham, som forlot sitt hjemland, oppnådde Guds gunst på grunn av tro og rette gjerninger