De unge spør . . .
Hvorfor må jeg utføre alle disse kjedelige pliktene?
«Rydde rommet? Hvorfor det? Det gidder jeg ikke. Det er jo like rotete der igjen om noen dager.» — Stéphanie, 15 år.
«Når jeg har brukt hele ettermiddagen på å utføre de pliktene moren min pålegger meg, føler jeg at jeg har arbeidet ganske hardt. Så stopper jeg opp og tenker på at mor arbeider uten stans hele dagen og hver dag, og da skjønner jeg at hun ikke har det så lett.» — Steven, 15 år.
TENÅRINGER reagerer svært forskjellig på det å måtte hjelpe til med husarbeidet hjemme. Noen samarbeider villig, mens andre er direkte motvillige. Du blir kanskje selv ergerlig når du blir spurt om å bruke fritiden din til noe så «kjedelig» som å rydde og gjøre rent. Men enten du betrakter slike plikter som fin avveksling eller som noe som er irriterende og griper forstyrrende inn i planene dine, er de absolutt nødvendige for at alt skal gå knirkefritt i et hjem. Når noen i familien ikke samarbeider villig på det punktet, oppstår det vanskeligheter og et spent forhold.
Hvorfor din hjelp teller
Du synes kanskje det er vanskelig å tro at noe så lite spennende som det å tømme søplet, kan bety så mye. Men selv rutinearbeid er viktig, for det er med på å skape et koselig hjem og på å holde ting i huset som familien setter pris på, i god stand. Den franske forfatteren Christiane Collange påpekte dette med et snev av humor i boken Moi, ta mère (Jeg, din mor): «Det er kjedelig å måtte rydde på plass og ta vare på ting. Men hvis du forsømmer de tingene du omgir deg med, hevner de seg ved at de blir skitne, blir ødelagt eller blir borte.»
Det at du samarbeider på en kjærlig måte, kan også lette det presset som hviler på foreldrene dine, som ofte arbeider hel eller halv dag utenfor hjemmet. Ved å hjelpe til i huset kan du dessuten bedre forstå foreldrene dine. Hvordan det? Seksten år gamle Dominic, som bor i nærheten av Paris, sa: «Det er når du gir foreldrene dine en hjelpende hånd, du begynner å forstå hvorfor de er slitne. Når du har holdt på i flere timer, kan du sette deg i deres sted og forstå at de er virkelig slitne.» Du kan være sikker på at foreldrene dine også setter pris på det du gjør for å hjelpe dem.
Oppøv din karakterstyrke
En kan også se på plikter i hjemmet som en erfaring i livet, en daglig øvelse i viljestyrke. Fordelene viser seg riktignok ikke alltid med det samme. Men husk at de bestrebelser du gjør deg for å påta deg ansvar, vil komme deg til gode senere i livet. Som Bibelen sier: «Det er godt for mannen å bære åk i sin ungdom.» — Klagesangene 3: 27.
Ja, du trenger å oppøve din karakterstyrke — å få en personlighet som kan motstå det presset du vil møte som voksen. Du bør derfor på et tidlig tidspunkt utvikle gode arbeidsvaner, noe som vil hjelpe deg til å stå på egne ben — selv om det betyr at du får mindre tid til å slappe av.
Stéphanie sa: «Jeg likte ikke å gjøre husarbeid. Jeg kunne si til meg selv: ’Hvis du ikke vil, så la det være.’ Men jeg har fått et annet syn på dette. Nå innser jeg at det at jeg hjelper til hjemme, kan gjøre meg til en ansvarsbevisst person, og det vil komme til nytte senere.»
Bli ikke opprørt hvis du som er gutt, blir bedt om å gjøre noe som vanligvis blir gjort av jenter, eller omvendt hvis du er jente. Det kan hende foreldrene dine synes det er forstandig å gi deg en mer allsidig opplæring. Senere, når du blir voksen og bor for deg selv, vil du være glad for at du vet en del om husarbeid. Dessuten er det ingen skam for en gutt å vite hvordan en syr i en knapp, eller for en jente å vite hvordan en slår i en spiker! Den bibelske beretningen i Johannes 21: 9—12 antyder at Jesus ved en anledning laget et måltid til disiplene, en oppgave som i gammel tid vanligvis ble betraktet som en av de kvinnelige sysler. — Jevnfør Ordspråkene 31: 15.
Finn ut hva som forlanges av deg
«Hva jeg enn gjør, så blir foreldrene mine aldri fornøyd,» sier noen fortvilte tenåringer. Problemet kan imidlertid bestå i at foreldre og barn ganske enkelt ikke «snakker samme språk». John Rosemond sa så treffende i sin bok L’autorité des parents dans la famille (Foreldrenes myndighet i familien): «Hva betyr det å ’gjøre rent’ på rommet? Foreldre tror at barna vet det, men et barns oppfatning av å ’gjøre rent’ er aldri den samme som foreldrenes . . . Hvis det er visse ting som må gjøres daglig, kan en liste over hva det innbefatter, bidra til at en unngår mye unødig krangling. Det er alltid lettere å adlyde en regel som er klart uttrykt.»
De plikter foreldrene dine pålegger deg, kan vanligvis inndeles i to grupper: 1) Plikter som gagner hele familien, for eksempel det å dekke på og rydde av bordet, vaske opp, gjøre rent i huset, lage mat, handle, tømme søppelspannet og arbeide i hagen; 2) plikter som har med deg og dine ting å gjøre, for eksempel det å re opp sengen, rydde på rommet, henge klærne dine på plass og pusse skoene. Hvis du ikke er sikker på hva foreldrene dine venter av deg når de ber deg om å gjøre noe av dette, kan du be om å få vite nøyaktig hva du skal gjøre, og kanskje om nødvendig si at du gjerne vil ha en sjekkliste. Husk at det kanskje tar lengre tid å diskutere pliktene enn det tar å utføre dem! To franske ungdommer, Côme og Dominic, sier det slik: «Jo mindre vi arbeider, jo mindre får vi lyst til å gjøre, og desto mer bråk lager vi om det vi må gjøre.» Så jo raskere du utfører pliktene dine, desto mer tilfreds kan alle bli.
Men hva kan du gjøre hvis du synes at foreldrene dine krever det umulige av deg og nesten ingenting av søsknene dine? Du har en sterk rettferdighetssans og blir oppbrakt. Hvorfor ikke velge et passende tidspunkt til å snakke åpent om dette med foreldrene dine? Du vil kanskje oppdage at søsknene dine har dårligere tid enn du fordi de har flere hjemmelekser eller flere timer på skolen enn du, eller at du er den friskeste og sterkeste av barna. Er det noe å være lei seg for?
Hva om du synes at pliktene i hjemmet krever altfor mye av tiden din? Regn da ut hvor mange timer du bruker til å se på fjernsyn, lytte til yndlingsmusikken din eller til å lese! Det du må gjøre, er kanskje å legge om måten du bruker tiden din på.
«Det hele begynte da foreldrene mine bad meg om å gjøre rent på rommet mitt selv og ta meg av oppvasken,» sa Steven. Han syntes at dette var slitsomt. Men han fant ut at det gikk ganske greit hvis han bare organiserte tiden sin skikkelig.
Du kan behage Gud med ditt arbeid
Når du hjelper til hjemme, ærer du foreldrene dine slik barn og tenåringer i Israel gjorde i bibelsk tid. Labans datter Rakel, gjette for eksempel farens småfe. Døtrene til Re’uel, eller Jetro, hadde på lignende måte ansvaret for å øse opp vann til småfeet, et trettende, hardt arbeid. (1. Mosebok 29: 9; 2. Mosebok 2: 16) Gutter fikk også praktisk opplæring. Jesus ble uten tvil opplært i tømmermannsyrket av sin adoptivfar, Josef. — Matteus 13: 55; Markus 6: 3.
Akkurat som unge mennesker i gammel tid ble velsignet når de med glede hjalp foreldrene sine, kan også du bli velsignet hvis du med glede hjelper dine foreldre. Tenk på Bibelens beretning om Rebekka. Da Abrahams tjener bad henne om å få noe å drikke, reagerte hun straks positivt. Hun gav ikke bare ham noe å drikke, men hun sa seg også villig til å hente vann til kamelene hans. Bibelen sier at hun løp «til brønnen igjen etter vann og lot alle kamelene hans få drikke». (1. Mosebok 24: 15—21) Karavanen bestod av ti kameler. Hvis en tenker på at en kamel kan drikke mellom 19 og 26 liter vann om dagen, er det innlysende at Rebekka måtte hente mange liter for å forsyne alle kamelene med vann. Men hun ble velsignet fordi hun var villig til å arbeide. Hun ble valgt til Isaks kone og til å få del i gjennomføringen av Jehovas hensikt, som gikk ut på å frembringe en ætt som skulle velsigne menneskeheten! — 1. Mosebok 22: 18.
Når du hjelper til med husarbeidet hjemme, kan du være sikker på at Gud finner behag i dine iherdige bestrebelser for å «hedre din far og din mor». — Efeserne 6: 1, 2.
[Bilde på side 20]
Det kan ofte ta lengre tid å diskutere pliktene enn det tar å utføre dem