Balsamering — er det noe for de kristne?

Den trofaste patriarken Jakob kom med denne siste anmodningen da livet hans gikk mot slutten: «Begrav meg hos mine fedre i den hulen som ligger på hetitten Efrons mark, i den hulen som ligger på Makpela-marken, som ligger foran Mamre i Kanaans land.» — 1. Mosebok 49: 29—31.

JOSEF respekterte sin fars ønske og benyttet seg av en skikk som var utbredt i Egypt på den tiden. Han befalte «sine tjenere, legene, å balsamere hans far». Ifølge beretningen i 1. Mosebok, kapittel 50, brukte legene 40 dager på å behandle liket, så mange dager som de vanligvis brukte på balsameringen. Balsameringen av Jakob gjorde det mulig for den store, saktegående karavanen som bestod av familiemedlemmer og egyptiske embetsmenn, å reise cirka 40 mil for å begrave Jakob i Hebron. — 1. Mosebok 50: 1—14.

Kan det tenkes at man kommer til å finne Jakobs balsamerte kropp en gang? Sjansene er i beste fall meget små. Israel var et vannrikt område, noe som begrenser hva slags arkeologiske kulturgjenstander som blir funnet der. (2. Mosebok 3: 8) Gamle gjenstander av metall og stein finnes det mange av, men mesteparten av de mer ømtålige tingene, som stoff, lær og balsamerte lik, har ikke motstått fuktighet og tidens tann.

Jakob ble balsamert av noen som ikke hadde samme religiøse tro som ham. Men vi kan neppe forestille oss at Josef bad om de bønnene og ritualene som sannsynligvis var forbundet med de fleste balsameringer i Egypt på den tiden, da han overlot sin fars kropp til legene. Både Jakob og Josef var menn som hadde sterk tro. (Hebreerne 11: 21, 22) Selv om det tydeligvis ikke var Jehova som krevde at Jakobs lik skulle bevares, sier ikke Bibelen noe negativt om det som skjedde. Balsameringen av Jakob var ikke ment som et mønster for nasjonen Israel eller for den kristne menighet. Guds Ord inneholder faktisk ingen konkrete instrukser i forbindelse med dette spørsmålet. Etter at Josef ble balsamert i Egypt, nevner ikke Bibelen denne skikken flere ganger. — 1. Mosebok 50: 26.