HAVILA

(Havịla) [sand(område)].

1. Et land som elven Pisjon, en av de fire elvene som elven fra Eden delte seg opp i, ’rant omkring’. Det blir dessuten omtalt som et land med godt gull og med bdelliumharpiks og onyksstein. (1Mo 2: 10–12) I og med at elven Pisjon ikke lenger kan identifiseres, kan det heller ikke sies med sikkerhet hvor Havila lå. (Se PISJON.) Noen mener at de naturressursene som beskrives, er typisk arabiske, og en del forbinder derfor landet med et område i Arabia. Fordi Bibelen bruker uttrykket «hele landet Havila», har J. Simons framsatt den teori at «Havila» omfatter hele den arabiske halvøy, selv om det er vanskelig å forestille seg at elven Pisjon ’rant omkring’ dette området. – The Geographical and Topographical Texts of the Old Testament, Leiden 1959, s. 40, 41.

2. Første Mosebok 25: 18 sier at ismaelittene «begynte å bo i telt fra Havila nær Sjur, som ligger foran Egypt, like til Assyria». Dette skulle tilsi at Havila strakte seg til eller langsmed Sinaihalvøya, hvor Sjur-ødemarken trolig lå. (Se SJUR.) Skriftstedet viser etter alt å dømme at ismaelittene, som var et nomadefolk, reiste omkring i et område som strakte seg fra Sinaihalvøya, tvers igjennom det nordlige Arabia og inn i Mesopotamia. Og når det fortelles at kong Saul slo amalekittene «fra Havila og helt til Sjur, som ligger foran Egypt» (1Sa 15: 7), ser det likeledes ut til at det med «Havila» siktes til en del av den arabiske halvøy (kanskje i det nordvestlige hjørnet), og at dette var den ene enden av det området som amalekittene holdt til i, mens Sjur-ødemarken avmerker den andre enden. Ifølge The Interpreter’s Dictionary of the Bible dreier det seg om området «fra ørkenen i det indre av Najd i Nord-Arabia til området nord for dagens Suez i Egypt». (Redigert av G.A. Buttrick, 1962, bd. 1, s. 101.) Det ser således ut til at Havila omfattet i hvert fall den nordvestlige delen av den arabiske halvøy og kanskje et mye større område.

3. En av sønnene til Kams sønn Kusj. (1Mo 10: 6, 7) Mange bibelkommentatorer tror at navnet Havila i dette skriftstedet også betegner et område, og det er godt mulig at navnet til denne sønnen av Kusj kom til å bli brukt om det området som hans etterkommere bosatte seg i. Ettersom flertallet av Kusjs etterkommere øyensynlig emigrerte til Afrika og Arabia etter oppbruddet i Babel (1Mo 11: 9), er det en utbredt oppfatning at etterkommerne av kusjitten Havila skal settes i forbindelse med det området som i gamle sabeiske innskrifter kalles Haulan. Dette området lå på sørvestkysten av Arabia, nord for dagens Jemen. Noen tror dessuten at folk fra denne stammen med tiden krysset Rødehavet og kom til det området som i dag er kjent som de afrikanske landene Djibouti og Somalia, idet navnet kan være bevart der i navnet Aualis. (A Dictionary of the Bible, redigert av J. Hastings, 1903, bd. II, s. 311.) En annen mulighet er at folkevandringen gikk i motsatt retning, altså fra Afrika til Arabia. Bab al-Mandab-stredet, den delen av Rødehavet som skiller Arabia fra Djibouti i Afrika, er bare ca. 32 km bredt.

4. Sønn av Joktan; en etterkommer av Sem gjennom Arpaksjad. (1Mo 10: 22–29) Navnene på enkelte andre av Joktans sønner, for eksempel Hasarmavet og Ofir, er etter alt å dømme forbundet med områder i det sørlige Arabia. Det virker derfor sannsynlig at semitten Havila og hans etterfølgere også bosatte seg i Arabia, skjønt ikke nødvendigvis i den sørlige delen. Noen vil plassere ham i samme område som kusjitten Havila, men det at navnene er sammenfallende, gir neppe i seg selv grunnlag for å anta at de to, som hadde ulik etnisk bakgrunn, drog til samme område. Selv om det ikke finnes avgjørende vitnesbyrd som knytter kusjitten Havila til det området i det sørvestlige Arabia som er kjent som Haulan (se nr. 3), og man derfor ikke kan se bort fra muligheten av en forbindelse mellom Haulan og den semittiske Havila, synes Haulans tilknytning til Afrika og dets beliggenhet nær Etiopia å tale for en forbindelse til kusjitten Havila. På bakgrunn av dette virker det mer sannsynlig at den Havila som nedstammet fra Sem, bosatte seg i et område lenger nord i Arabia, noe som kan ha gitt navn til det området som er omtalt i nr. 1.