GUD gransket planeten jorden. Han beredte den til bolig for menneskene. Han så at alt han skapte, var godt. Ja, da han var ferdig med sitt verk, sa han at det var «meget godt». (1. Mosebok 1: 12, 18, 21, 25, 31) Men før Gud trakk denne konklusjonen, omtalte han noe som ’ikke var godt’. Gud dannet naturligvis ikke noe som var ufullkomment. Det var bare det at hans skaperverk ennå ikke var fullstendig. «Det er ikke godt for mennesket å fortsette å være alene,» sa Jehova. «Jeg skal danne en hjelper til ham, som et motstykke til ham.» — 1. Mosebok 2: 18.

Mannen trengte «en hjelper». Nå hadde han en som var akkurat den rette for ham. Eva passet perfekt til å være Adams motstykke — hun kunne ta seg av deres paradisiske hjem og dyrene der, føde barn og gi ham den intellektuelle stimulans og støtte som en sann venn kan gi. — 1. Mosebok 1: 26—30.