«Senere gav hun også noe til mannen sin»

VAR Adam til stede da slangen snakket med Eva og bedrog henne, slik at hun gjorde opprør mot Gud? Bibelen antyder ikke det. Første Mosebok 3: 6 sier ifølge New World Translation at Eva begynte «å ta av dets frukt og spise den. Senere gav hun også noe til mannen sin da han var sammen med henne». Men noen bibeloversettelser gir et annet inntrykk. Den norske oversettelsen av 1978/85 lyder: «Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.»

Det hebraiske verbet som er oversatt med «gav», står i imperfektum og er forbundet med en spesiell form av konjunksjonen «og» [hebraisk: waw], noe som indikerer en tidsmessig eller logisk rekkefølge. New World Translation oversetter derfor waw, som forekommer flere ganger, og som knytter rekken av begivenhetene i 1. Mosebok 3: 6 sammen, ikke bare med «og», men også med andre ord som danner en overgang, for eksempel «følgelig», «så» og «senere». New World Translation har altså et solid grunnlag for å gjengi 1. Mosebok 3: 6 på den ovennevnte måten.

Ville Adam passivt ha hørt på den samtalen som utspant seg mellom hans kone og slangen, og lyttet til de løgnene og den baktalelsen som den usynlige opprøreren bak slangen kom med? Det er interessant å merke seg at den tyske teologen J. P. Lange forkaster denne tanken og sier: «Det er vanskelig å forestille seg at mannen var til stede under fristelseshandlingen og til og med forholdt seg taus.» Den jødiske kommentatoren B. Jacob forklarer uttrykket «sammen med henne» og nevner at det «ikke [betyr] som stod hos henne (under det foregående eller mens hun spiste)».

Evas samtale med slangen viste at mannen hennes hadde fortalt henne om Guds forbud mot å spise av treet. (1. Mosebok 3: 3) Som Evas overhode hadde Adam altså oppfylt denne forpliktelsen. Djevelen ignorerte Guds ordning i forbindelse med lederskap og utnyttet på en snedig måte at Eva var alene. Hun sa senere: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.» (1. Mosebok 3: 13) Eva ble bedratt fordi hun trodde en løgn, men det rettferdiggjorde ikke hennes synd. Dette advarende eksemplet viser at vi aldri kan unnskylde at vi gjør noe som er galt i Jehovas øyne. — 1. Timoteus 2: 14.