-
JehovaInnsikt i De hellige skrifter, bind 1
-
-
Hvorfor han kan handle med ufullkomne mennesker. Jehovas rettferdige normer tillot ham å handle annerledes med Adam og Evas etterkommere enn med Adam og Eva selv. Hvorfor? Fordi Adams etterkommere arvet synden og derfor uforskyldt startet livet som ufullkomne skapninger med en medfødt tilbøyelighet til å gjøre det som er galt. (Sl 51: 5; Ro 5: 12) Det var således grunnlag for å vise dem barmhjertighet. Jehovas første profeti (1Mo 3: 15), som ble uttalt da dommen ble kunngjort i Eden, viste at hans første menneskebarns (og den ulydige åndesønns) opprør ikke hadde gjort ham bitter eller hadde fått hans kjærlighet til å ta slutt. Denne profetien pekte i symbolske vendinger fram til at den situasjon som hadde oppstått på grunn av opprøret, ville bli rettet på, og at de opprinnelige, fullkomne forholdene ville bli gjenopprettet, skjønt profetiens fulle betydning først ble åpenbart flere tusen år senere. – Jf. de symbolske uttrykkene ’slangen’, «kvinnen» og ’ætten’, som er brukt og forklart i Åp 12: 9, 17; Ga 3: 16, 29; 4: 26, 27.
-
-
JehovaInnsikt i De hellige skrifter, bind 1
-
-
Hvorfor ’fredens Gud’ kjemper. Jehovas uttalelse i Eden om at han ville sette fiendskap mellom sin Motstanders ætt og ’kvinnens’ ætt, betydde ikke at han ikke lenger var ’fredens Gud’. (1Mo 3: 15; Ro 16: 20; 1Kt 14: 33) Situasjonen var den samme da som under hans Sønns, Jesu Kristi, jordiske liv. Jesus sa: «Tenk ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden; jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.» (Mt 10: 32–40) Jesu tjeneste skapte splittelse, til og med innen familier (Lu 12: 51–53), men det var fordi Jesus holdt seg til og forkynte Guds rettferdige normer og sannheten fra Gud. Det oppstod splittelse fordi mange forherdet sitt hjerte overfor disse sannhetene, mens andre tok imot dem. (Joh 8: 40, 44–47; 15: 22–25; 17: 14) Dette var uunngåelig hvis de guddommelige prinsipper skulle opprettholdes, men skylden lå hos dem som forkastet det som var rett.
På lignende måte ville det, som forutsagt, oppstå fiendskap fordi Jehovas fullkomne normer ikke gav rom for å se gjennom fingrene med at Satans «ætt» fulgte en opprørsk kurs. Det at Gud på den ene siden trakk sin gunst tilbake fra slike opprørere, mens han på den annen side velsignet dem som fulgte rettferdighetens vei, ville ha en splittende virkning (Joh 15: 18–21; Jak 4: 4), slik som tilfellet var med Kain og Abel. – 1Mo 4: 2–8; He 11: 4; 1Jo 3: 12; Jud 10, 11; se KAIN.
-