Jehova — en Gud som åpenbarer hemmeligheter
«Det er en Gud i himlene som åpenbarer hemmeligheter.» — DANIEL 2: 28.
1, 2. a) I hvilken henseende skiller Jehova seg ut fra sin store Motstander? b) Hvordan er denne forskjellen blitt gjenspeilt blant menneskene?
JEHOVA, universets Overherre og kjærlige Gud, den eneste Skaper, er en visdommens og rettferdighetens Gud. Han har ingen grunn til å skjule sin identitet, sine gjerninger eller sine hensikter. På den tid han selv finner det for godt, åpenbarer han seg. I denne henseende skiller han seg ut fra sin Motstander, Satan Djevelen, som forsøker å skjule sin sanne identitet og sine hensikter.
2 Akkurat som Jehova og Satan er motsetninger, er også Jehovas tilbedere og Satans tilbedere motsetninger. Et kjennetegn på dem som følger Satans ledelse, er at de driver dobbeltspill og fører andre bak lyset. De forsøker å stille seg selv i et gunstig lys samtidig som de gjør mørkets gjerninger. Til de kristne i Korint ble det sagt at de ikke skulle bli overrasket over dette. «For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere, som gjør seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv gjør seg stadig om til en lysets engel.» (2. Korinter 11: 13, 14) De kristne betrakter derimot Kristus som sin Leder. Da han var på jorden, gjenspeilte han til fullkommenhet sin Fars, Jehova Guds, personlighet. (Hebreerne 1: 1—3) Når de kristne følger Kristus, etterligner de derved Jehova — sannhetens, åpenhetens og lysets Gud. Heller ikke de har noen grunn til å skjule sin identitet, sine gjerninger eller sine hensikter. — Efeserne 4: 17—19; 5: 1, 2.
3. Hvordan kan vi gjendrive den påstanden at folk som blir Jehovas vitner, blir tvunget til å gå inn i en «hemmelig sekt»?
3 På de tidspunkter Jehova vet at det passer best, gjør han kjent visse detaljer angående sine hensikter og angående framtiden, detaljer som tidligere har vært ukjent for menneskene. I denne henseende er han en Gud som åpenbarer hemmeligheter. Mennesker som ønsker å tjene ham, blir innbudt til — ja inntrengende oppfordret til — å gjøre seg kjent med disse åpenbarte opplysningene. Av en undersøkelse som ble foretatt i 1994 blant over 145 000 Jehovas vitner i et europeisk land, framgikk det at de hver for seg gjennomsnittlig brukte tre år på personlig gransking av Jehovas vitners lære før de selv valgte å bli vitner. De traff sitt valg av egen fri vilje uten å bli utsatt for tvang. Og de fortsatte å ha sin frie vilje og sin handlefrihet. Noen av dem besluttet for eksempel på et senere tidspunkt at de ikke ville fortsette å være vitner, fordi de ikke lenger var enige i de høye moralnormene som gjelder for kristne. Men det er interessant å se at i løpet av de siste fem årene har en stor del av disse tidligere vitner tatt skritt for å gjenoppta sin forbindelse med Jehovas vitner og sin virksomhet som vitner.
4. Hva behøver ikke å forurolige trofaste kristne, og hvorfor ikke?
4 Naturligvis kommer ikke alle tidligere vitner tilbake, og blant dem som ikke gjør det, er det noen som en gang har hatt ansvarsfulle oppgaver i den kristne menighet. Dette burde ikke være overraskende, for til og med en av Jesu nærmeste etterfølgere, apostelen Judas, vendte seg bort. (Matteus 26: 14—16, 20—25) Men er dette en grunn til å tvile på selve kristendommen? Er det en grunn til å se bort fra den framgangen Jehovas vitner har i sitt undervisningsarbeid? Langt ifra, liksom heller ikke Judas Iskariots forræderske handling kunne forpurre Guds hensikter.
Allmektig og likevel kjærlig
5. Hvordan vet vi at Jehova og Jesus elsker menneskene, og hvordan har de vist denne kjærligheten?
5 Jehova er en kjærlighetens Gud. Han har omsorg for menneskene. (1. Johannes 4: 7—11) Til tross for sin høye stilling finner han behag i å gjøre mennesker til sine venner. Om en av hans tjenere i fortiden kan vi lese: «’Abraham trodde på Jehova, og det ble tilregnet ham som rettferdighet’, og han ble kalt ’Jehovas venn’.» (Jakob 2: 23; 2. Krønikebok 20: 7; Jesaja 41: 8) Akkurat som menneskelige venner betror hverandre konfidensielle opplysninger, eller hemmeligheter, så gjør også Jehova det samme overfor sine venner. I denne henseende etterlignet Jesus sin Far, for han gjorde seg til venns med sine disipler og betrodde dem hemmeligheter. Han sa: «Jeg kaller dere ikke lenger slaver, for en slave vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.» (Johannes 15: 15) De fortrolige opplysninger eller «hemmeligheter» som Jehova, hans Sønn og deres venner har sammen, forener dem i et ubrytelig fellesskap som holdes sammen av kjærlighet og hengivenhet. — Kolosserne 3: 14.
6. Hvorfor trenger ikke Jehova å skjule sine hensikter?
6 Navnet Jehova betyr «han lar (får til å) bli», noe som viser til hans evne til å bli hva som helst han trenger å bli for å kunne gjennomføre sin hensikt. I motsetning til mennesker har Jehova ingen grunn til å skjule sine hensikter av frykt for at andre skal kunne hindre ham i å gjennomføre dem. Han kan ganske enkelt ikke lide nederlag, og han åpenbarer derfor i sitt Ord, Bibelen, mye av det han akter å gjøre. Han lover: «Mitt ord . . . skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» — Jesaja 55: 11.
7. a) Hva forutsa Jehova i Eden, og hvordan bekreftet Satan at Gud er sanndru? b) Hvorfor kan vi si at prinsippet i 2. Korinter 13: 8 alltid gjelder?
7 Like etter opprøret i Eden åpenbarte Jehova i korte trekk det endelige resultat av den pågående striden mellom ham og hans Motstander, Satan. Guds lovte Ætt skulle bli tilføyd en smertefull, men ikke dødelig skade, mens Satan til slutt skulle bli fullstendig knust. (1. Mosebok 3: 15) I år 33 skadet Djevelen faktisk Ætten, Kristus Jesus, ved å forårsake hans død. Satan oppfylte derved Bibelens Ord og bekreftet samtidig at Jehova er sannhetens Gud, selv om det avgjort var helt utilsiktet fra Satans side. Hans hat til sannhet og rettferdighet og hans stolte og alt annet enn angerfylte holdning fikk ham til å gjøre nøyaktig det Gud hadde forutsagt at han skulle komme til å gjøre. Følgende prinsipp gjelder for alle som motarbeider sannheten, også for Satan selv: «Vi kan ikke gjøre noe mot sannheten, men bare for sannheten.» — 2. Korinter 13: 8.
8, 9. a) Hva vet Satan, men har denne kunnskapen kommet i veien for gjennomføringen av Jehovas hensikter? b) Hvilken tydelig advarsel ignorerer Jehovas motstandere, og hvorfor?
8 Etter at Guds rike ble opprettet i det usynlige i 1914, har det som står i Åpenbaringen 12: 12, fått sin anvendelse: «Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» Men har den omstendighet at Satan vet at han har liten tid, fått ham til å slå inn på en annen vei? Det ville ha vært en innrømmelse fra hans side om at Jehova er en sannhetens Gud som er den Høyeste hersker, og som derfor er alene om å være verdig til å bli tilbedt. Men Djevelen er ikke villig til å innrømme noe nederlag, ikke engang når han vet hvordan saken står.
9 Jehova åpenbarer klart og tydelig hva som vil skje når Kristus kommer for å dømme Satans verdensordning. (Matteus 24: 29—31; 25: 31—46) I denne forbindelse sier hans Ord om verdensherskerne: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne.» (1. Tessaloniker 5: 3) De som følger Satans eksempel, ignorerer denne tydelige advarselen. De er forblindet på grunn av sitt onde hjerte, og dette hindrer dem i å angre sin onde handlemåte og forandre sine planer og sin taktikk som går ut på å forpurre Jehovas hensikter.
10. a) I hvilken grad kan 1. Tessaloniker 5: 3 være oppfylt, men hvordan bør Jehovas folk reagere? b) Hvorfor kan folk som ikke tror, komme til å motarbeide Guds folk mer aggressivt i framtiden?
10 Særlig siden 1986, som De forente nasjoner proklamerte som et internasjonalt fredsår, har det vært mye snakk om fred og sikkerhet i verden. Det er truffet bestemte tiltak for å sikre verdensfreden, tydeligvis med visse vellykkede resultater. Er dette hele oppfyllelsen av denne profetien, eller kan vi vente en framtidig oppsiktsvekkende kunngjøring av et eller annet slag? Jehova vil gi oss klarhet i dette når hans tid er inne til det. La oss i mellomtiden holde oss åndelig våkne mens vi «venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær». (2. Peter 3: 12) Etter hvert som tiden går og det blir enda mer snakk om fred og sikkerhet, kan det hende at noen som kjenner denne advarselen, men som ignorerer den, hovmodig kommer til å hevde at Jehova ikke vil, eller ikke kan, oppfylle sitt ord. (Jevnfør Forkynneren 8: 11—13; 2. Peter 3: 3, 4.) Men sanne kristne vet at Jehova vil gjennomføre sin hensikt.
Tilbørlig respekt for Jehovas redskaper
11. Hva lærte Daniel og Josef om Jehova?
11 Da kong Nebukadnesar, herskeren i det nybabylonske rike, hadde hatt en foruroligende drøm som han ikke kunne huske, bad han om hjelp. Hans prester, besvergere og trollmenn kunne verken fortelle ham hva drømmen gikk ut på, eller forklare hva den betydde. Det kunne derimot Guds tjener Daniel, selv om han villig innrømmet at det ikke var på grunn av sin egen visdom han kunne åpenbare drømmen og dens betydning. Daniel sa: «Det er en Gud i himlene som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i dagenes siste del.» (Daniel 2: 1—30) Josef, en annen av Guds profeter, hadde flere hundre år tidligere på lignende måte fått erfare at Jehova er en Gud som åpenbarer hemmeligheter. — 1. Mosebok 40: 8—22; Amos 3: 7, 8.
12, 13. a) Hvem var Guds største profet? Begrunn svaret. b) Hvem tjener i vår tid som «forvaltere av Guds hellige hemmeligheter», og hvordan bør vi se på dem?
12 Den største av Jehovas profeter som har tjent her på jorden, var Jesus. (Apostlenes gjerninger 3: 19—24) Paulus har sagt: «Gud, som for lenge siden ved mange anledninger og på mange måter talte til våre forfedre ved profetene, har ved enden av disse dager talt til oss ved en Sønn, som han innsatte som arving til alle ting, og ved hvem han dannet tingenes ordninger.» — Hebreerne 1: 1, 2.
13 Jehova talte til de første kristne ved sin Sønn, Jesus, som gjorde guddommelige hemmeligheter kjent for dem. Jesus sa til dem: «Dere er det gitt å forstå Guds rikes hellige hemmeligheter.» (Lukas 8: 10) Paulus omtalte senere de salvede kristne som «Kristi underordnede og forvaltere av Guds hellige hemmeligheter». (1. Korinter 4: 1) Salvede kristne i vår tid yter fortsatt en slik tjeneste og utgjør som klasse betraktet en tro og klok slave som gjennom sitt styrende råd tilveiebringer åndelig mat i rette tid. (Matteus 24: 45—47) Hvis vi har stor respekt for Guds inspirerte profeter i fortiden, og spesielt for Guds Sønn, bør vi ikke da også respektere det menneskelige redskap som Jehova i vår tid benytter til å åpenbare bibelske opplysninger som er så nødvendige for hans folk i disse kritiske tider? — 2. Timoteus 3: 1—5, 13.
Åpenhet eller hemmeligholdelse?
14. Når arbeider kristne i hemmelighet, og hvem etterligner de derved?
14 Innebærer det at Jehova er så villig til å åpenbare hemmeligheter, at de kristne alltid og under alle omstendigheter bør åpenbare alt de vet? De kristne følger Jesu råd til sine apostler om å «være forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer». (Matteus 10: 16) Hvis de kristne får forbud mot å tilbe Gud slik deres samvittighet pålegger dem, fortsetter de å «adlyde Gud», for de er klar over at ikke noen menneskelig instans har noen rett til å hindre tilbedelsen av Jehova. (Apostlenes gjerninger 5: 29) Jesus selv viste at dette er riktig. Vi leser: «Etter dette fortsatte nå Jesus å gå omkring i Galilea, for han ville ikke gå omkring i Judea, ettersom jødene søkte å drepe ham. Men jødenes høytid, løvhyttehøytiden, var nær. Jesus sa derfor til dem [til sine ikke-troende, kjødelige brødre]: ’. . . Gå dere opp til høytiden; jeg drar ennå ikke opp til denne høytiden, for min rette tid er ennå ikke fullt ut kommet.’ Og etter at han hadde sagt disse ting til dem, ble han i Galilea. Men da brødrene hans var dratt opp til høytiden, da drog han også selv opp, ikke åpenlyst, men som i det skjulte.» — Johannes 7: 1, 2, 6, 8—10.
Skal vi tale eller tie?
15. Hvordan viste Josef at det noen ganger er mest kjærlig å tie med en sak?
15 I noen tilfeller er det ikke bare klokt, men også kjærlig å tie med en sak. Hvordan reagerte for eksempel Josef, Jesu adoptivfar, da han fikk vite at hans tilkommende brud, Maria, var gravid? Vi leser: «Fordi Josef, hennes mann, var rettferdig og ikke ville stille henne offentlig til skue, hadde han i sinne å skille seg fra henne i hemmelighet.» (Matteus 1: 18, 19) Det ville virkelig ha vært ukjærlig å stille henne offentlig til skue.
16. Hva er de eldste og alle menighetens øvrige medlemmer forpliktet til når det gjelder konfidensielle saker?
16 Konfidensielle saker som kan skape forlegenhet eller være pinlige for noen, bør ikke røpes for folk som ikke har rett til å få kjennskap til dem. Kristne eldste har dette i tankene når de må komme med personlig veiledning eller gi trøst til medkristne eller kanskje må irettesette dem hvis de har begått alvorlige synder mot Jehova. Slike saker må behandles på en bibelsk måte. Det er unødvendig og ukjærlig å åpenbare konfidensielle detaljer for noen som ikke er innblandet i saken. De som tilhører den kristne menighet, vil selvsagt ikke forsøke å utfritte de eldste angående konfidensielle opplysninger, men respektere de eldstes forpliktelse til å hemmeligholde det som er konfidensielt. I Ordspråkene 25: 9 heter det: «Før selv din sak med din neste, og røp ikke det en annen har sagt i fortrolighet.»
17. Hvorfor tier kristne mennesker som oftest med konfidensielle saker, men hvorfor kan de ikke alltid gjøre det?
17 Dette prinsippet gjelder også innenfor familiekretsen og blant nære venner. Det å la visse saker være konfidensielle er viktig for å unngå misforståelser og spente forhold. «Nordavinden frambringer som under fødselsveer et regnskyll; og en tunge som røper en hemmelighet, frambringer et ansikt som er under fordømmelse.» (Ordspråkene 25: 23) Vår lojalitet overfor Jehova og hans rettferdige prinsipper og vår kjærlighet til mennesker som begår feil, kan naturligvis fra tid til annen kreve at vi gjør konfidensielle saker kjent for foreldre, kristne eldste eller andre som har rett til å få visse opplysninger.a Men i de fleste tilfeller bevarer kristne mennesker andres personlige hemmeligheter like omhyggelig som de bevarer sine egne.
18. Hvilke tre kristne egenskaper kan hjelpe oss til å avgjøre hva vi bør røpe, og hva vi bør tie med?
18 Kort sagt vil de kristne etterligne Jehova ved å holde visse saker hemmelig når det er nødvendig, og bare røpe dem når det er på sin plass. Når de skal avgjøre hva de bør fortelle, og hva de bør tie med, lar de seg lede av ydmykhet, tro og kjærlighet. Ydmykheten legger en demper på dem, så de ikke overdriver sin egen betydning og forsøker å imponere andre ved å fortelle dem alt de vet, eller ved å spenne folk på pinebenken med ymt om hemmeligheter som de ikke kan snakke om. Troen på Jehovas Ord og den kristne menighet ansporer dem til å forkynne de opplysninger Gud har gitt oss gjennom Bibelen, mens de omhyggelig unngår å si noe som i begynnelsen kan virke støtende på andre. Kjærligheten ansporer dem til å snakke åpent om det som er til ære for Gud, og det folk trenger å vite for å oppnå liv. Konfidensielle personlige opplysninger holder de derimot for seg selv, for de er klar over at i de fleste tilfeller ville det å røpe dem være et utslag av mangel på kjærlighet.
19. Hva kjennetegner de sanne kristne, og hva fører det til?
19 Dette likevektige syn på åpenhet hjelper oss til å forstå hvem som er de sanne kristne. De skjuler ikke Guds identitet bak en navnløshetens maske eller bak en mystisk og uforklarlig treenighetslære. Ukjente guder er et typisk trekk ved den falske religion, ikke ved den sanne religion. (Se Apostlenes gjerninger 17: 22, 23.) Jehovas salvede vitner verdsetter fullt ut det privilegium å få være «forvaltere av Guds hellige hemmeligheter». Ved at de villig åpenbarer disse hemmelighetene for andre, hjelper de oppriktige mennesker til å søke Jehovas vennskap. — 1. Korinter 4: 1; 14: 22—25; Sakarja 8: 23; Malaki 3: 18.
[Fotnote]
Hva svarer du?
◻ Hvorfor har Jehova ingen grunn til å skjule sine hensikter?
◻ Hvem åpenbarer Jehova sine hemmeligheter for?
◻ Hvilken forpliktelse har de kristne når det gjelder konfidensielle opplysninger?
◻ Hvilke tre egenskaper kan hjelpe kristne mennesker til å vite hva de bør røpe, og hva de bør tie med?
[Bilder på sidene 8 og 9]
Jehova åpenbarer hemmeligheter gjennom sitt Ord