Brødre som utviklet forskjellige holdninger
DE AVGJØRELSENE som foreldre treffer, vil uunngåelig berøre barna deres. Det er i like høy grad tilfellet i dag som det var i Edens hage. Den opprørske kurs som Adam og Eva fulgte, fikk store følger for hele menneskeheten. (1. Mosebok 2: 15, 16; 3: 1—6; Romerne 5: 12) Likevel har hver enkelt av oss mulighet til å bygge opp et godt forhold til vår Skaper hvis vi velger å gjøre det. Dette blir illustrert i beretningen om Kain og Abel, de første brødre i menneskenes historie.
Det står ikke noe i Bibelen om at Gud snakket til Adam og Eva etter at de var blitt utvist av Eden. Likevel holdt han seg ikke skjult for deres sønner. Kain og Abel hadde utvilsomt fått høre av foreldrene sine om det som hadde skjedd. De kunne se at Gud hadde satt «kjerubene og det flammende sverdblad som stadig svingte rundt, til å vokte veien til livets tre». (1. Mosebok 3: 24) Disse mennene fikk også erfare sannheten i Guds erklæring om at svette og smerte skulle være en del av livets realiteter. — 1. Mosebok 3: 16, 19.
Kain og Abel må ha hatt kjennskap til Jehovas ord til slangen: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mosebok 3: 15) Det Kain og Abel visste om Jehova, gjorde det mulig for dem å komme i et godkjent forhold til ham.
Kain og Abel hadde lært om Jehovas profeti og om hans egenskaper som en kjærlig Velgjører, og det må ha gitt dem et ønske om å oppnå hans gunst. Men i hvilken grad ville de forsterke dette ønsket? Ville de reagere positivt på sitt medfødte ønske om å tilbe Gud og utvikle sin åndelighet i en slik grad at de ville vise tro på ham? — Matteus 5: 3.
Brødrene bærer fram offergaver
Etter en tid bar Kain og Abel fram offergaver til Gud. Kain bar fram jordens frukter, og Abel ofret noen av de førstefødte i sin hjord. (1. Mosebok 4: 3, 4) Disse mennene kan da ha vært omkring 100 år gamle, for Adam var 130 år da han ble far til sønnen Set. — 1. Mosebok 4: 25; 5: 3.
Offergavene deres vitnet om at Kain og Abel var klar over sin syndige tilstand og ønsket å oppnå Guds gunst. De må ha tenkt en del over Jehovas løfte angående slangen og kvinnens ætt. Akkurat hvor mye tid Kain og Abel brukte, og hvor store anstrengelser de gjorde seg for å bygge opp et godkjent forhold til Jehova, sier ikke beretningen noe om. Men Guds reaksjon på offergavene deres forteller oss noe om deres innerste tanker.
Noen bibelkommentatorer mener at Eva regnet Kain for å være den «ætten» som skulle ødelegge slangen, for da Kain ble født, sa hun: «Jeg har frambrakt en mann med Jehovas hjelp.» (1. Mosebok 4: 1) Hvis Kain trodde at det var tilfellet, tok han fullstendig feil. Abels offer, derimot, var ledsaget av tro. «Ved tro frambar Abel for Gud et mer verdifullt offer enn Kain.» — Hebreerne 11: 4.
Abels åndelige innsikt og Kains mangel på innsikt var ikke den eneste forskjellen på disse brødrene. De hadde også forskjellige holdninger. Det var derfor ’Jehova så med velvilje på Abel og hans offergave, mens han ikke så med velvilje på Kain og hans offergave’. Kain hadde trolig ikke tenkt noe særlig over det offeret han frambar, og han ofret på en overfladisk måte. Men Gud godkjente ikke en slik formalistisk tilbedelse. Kain hadde utviklet et ondt hjerte, og Jehova så at han hadde gale motiver. Måten Kain reagerte på da hans offergave ble avvist, gjenspeilte hans sanne hjertetilstand. I stedet for å forsøke å korrigere sin holdning og sine motiver ble Kain «opptent av stor vrede, og han begynte å stirre ned for seg». (1. Mosebok 4: 5) Hans holdning avslørte hans onde tankegang og intensjoner.
Advarsel og reaksjon
Siden Gud kjente Kains innstilling, gav han ham veiledning og sa: «Hvorfor er du opptent av vrede, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvis du begynner å gjøre det gode, vil det ikke da finne sted en oppløftelse? Men hvis du ikke begynner å gjøre det gode, da ligger synden på lur ved inngangen, og til deg står dens attrå; og kommer du for din del til å få herredømme over den?» — 1. Mosebok 4: 6, 7.
Vi kan lære noe av dette. Det er i virkeligheten slik at synden ligger på lur ved døren, klar til å sluke oss. Men Gud har gitt oss en fri vilje, og vi kan velge å gjøre det som er rett. Jehova innbød Kain til å ’begynne å gjøre det gode’, men han tvang ham ikke til å forandre seg. Kain valgte å gå sine egne veier.
Den inspirerte beretningen fortsetter: «Etter dette sa Kain til sin bror Abel: ’La oss gå ut på marken.’ Så skjedde det, mens de var ute på marken, at Kain gikk løs på sin bror Abel og drepte ham.» (1. Mosebok 4: 8) Kain ble derved en kaldblodig morder. Han viste ikke det minste tegn til anger da Jehova spurte: «Hvor er Abel, din bror?» I stedet svarte han hardhjertet og frekt: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» (1. Mosebok 4: 9) Det at Kain kom med en direkte løgn og fraskrev seg ansvaret for det han hadde gjort, viste hvor hjerteløs han var.
Jehova forbannet Kain og drev ham bort fra området rundt Eden. Den forbannelsen som allerede hvilte over jorden, ville sannsynligvis ramme Kain ekstra hardt, og jorden ville ikke gi avkastning når han dyrket den. Han kom til å bli en omstreifer og en flyktning på jorden. Kain beklaget seg over den strenge straffen og fryktet at drapet på Abel skulle bli hevnet på ham, men han viste ingen oppriktig anger. Jehova satte opp «et tegn» for Kain — sannsynligvis en høytidelig erklæring som var kjent blant andre, og som skulle forhindre at noen drepte ham for å ta hevn. — 1. Mosebok 4: 10—15.
Kain gikk så «bort fra Jehovas ansikt og bosatte seg i Flyktningland, øst for Eden». (1. Mosebok 4: 16) Han hadde tatt seg en kone blant sine søstre eller nieser, og han bygde en by som han gav navnet Hanok, etter sin førstefødte sønn. Kains etterkommer Lamek viste seg å være like voldelig som sin ugudelige forfader. Men hele Kains slekt ble utslettet i vannflommen på Noahs tid. — 1. Mosebok 4: 17—24.
Hva vi kan lære
Vi kan lære noe av beretningen om Kain og Abel. Apostelen Johannes formaner de kristne til å elske hverandre og «ikke være som Kain, som var av den onde og drepte sin bror». Kains «gjerninger var onde, men hans brors rettferdige». Johannes sier også: «Enhver som hater sin bror, er en manndraper, og dere vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg.» Ja, den måten vi behandler våre medkristne på, har innvirkning på vårt forhold til Gud og våre framtidsutsikter. Vi kan ikke hate noen av våre trosfeller og likevel ha Guds godkjennelse. — 1. Johannes 3: 11—15; 4: 20.
Kain og Abel må ha fått samme oppdragelse, men Kain manglet tro på Gud. Han la i virkeligheten for dagen den ånd som kommer fra Djevelen, den opprinnelige ’manndraper og løgnens far’. (Johannes 8: 44) Kains kurs viser at vi alle har et valg, at de som velger å synde, trekker seg bort fra Gud, og at Jehova fullbyrder sine dommer over dem som ikke angrer.
Abel, derimot, viste tro på Jehova. Ja, «ved tro frambar Abel for Gud et mer verdifullt offer enn Kain, og ved denne tro fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver». Selv om Bibelen ikke gjengir et eneste ord av det Abel sa, «taler han ennå» ved sin eksemplariske tro. — Hebreerne 11: 4.
Abel var den første i en lang rekke av mennesker som har bevart sin ulastelighet. Hans blod, som ’ropte til Jehova fra jorden’, er ikke blitt glemt. (1. Mosebok 4: 10; Lukas 11: 48—51) Hvis vi legger for dagen en slik tro som Abel, kan også vi ha et dyrebart og varig forhold til Jehova.
[Ramme på side 22]
JORDBRUKEREN OG GJETEREN
Det å dyrke jorden og ta vare på dyrene var opprinnelig en del av Adams gudgitte ansvar. (1. Mosebok 1: 28; 2: 15; 3: 23) Hans sønn Kain ble jordbruker, og Abel ble gjeter. (1. Mosebok 4: 2) Men siden føden deres bare bestod av frukt og grønnsaker helt fram til tiden etter vannflommen, hvorfor holdt de da sauer? — 1. Mosebok 1: 29; 9: 3, 4.
For at sauer skal trives, må de tas hånd om av mennesker. Abels yrke viser at mennesker har alt opp disse husdyrene helt fra de tidligste tider. Bibelen sier ingenting om hvorvidt de første menneskene brukte dyremelk som matkilde, men selv vegetarianere kan bruke sauens ull. Og når sauen dør, kan skinnet brukes til nyttige formål. Jehova skaffet for eksempel til veie «lange klær av skinn» for å kle Adam og Eva. — 1. Mosebok 3: 21.
Uansett hvordan det forholdt seg, er det rimelig å anta at Kain og Abel samarbeidet til å begynne med. De skaffet til veie noe som andre familiemedlemmer trengte for å kunne kle seg og spise seg mette.
[Bilde på side 23]
Kains «gjerninger var onde, men hans brors rettferdige»