Er Bibelen selvmotsigende?

FORFATTEREN Henry Van Dyke skrev en gang: «Bibelen, født i Østen og kledd i Midtøstens språkdrakt, kjenner seg hjemme blant alle verdens kulturer og trenger inn i land etter land bare for å finne sitt eget overalt. Den har lært å tale til menneskets hjerte på hundrevis av språk. Barna lytter til dens beretninger med undring og fryd, og de vise hyller dem som lignelser som angår livet. De onde og de stolte skjelver for dens advarsler, men for de forurettede og de angrende har den en moderlig stemme. . . . Intet menneske er fattig eller forlatt som har denne skatten i eie.»

Bibelen har i sannhet ’lært å tale på hundrevis av språk’. Minst én av dens 66 bøker er blitt oversatt til 1970 språk. Millioner ser på Bibelen som en gave fra Gud og har glede og nytte av å lese den. Andre sier imidlertid at den inneholder selvmotsigelser og derfor ikke er til å stole på. Hva viser en omhyggelig undersøkelse?

Som bildet på forsiden viser, brukte Gud trofaste menn til å skrive Bibelen. En grundig analyse av Bibelen viser at den ble skrevet av omkring 40 menn i løpet av en periode på mer enn 1600 år. Var de profesjonelle skribenter? Nei. Blant dem finner man hyrder, fiskere, prester, profeter og konger, en skatteoppkrever, en lege og en teltmaker. Skriftene deres nevner ofte mennesker og skikker som vi som lever i det 20. århundre, ikke er kjent med. Bibelskribentene forstod faktisk ikke alltid selv betydningen av det de skrev. (Daniel 12: 8—10) Så vi bør ikke bli overrasket hvis vi støter på visse vanskeligheter når vi leser i Bibelen.

Kan slike vanskeligheter forklares? Motsier Bibelen seg selv? For å finne ut av det kan vi ta for oss noen eksempler.

Er dette egentlig selvmotsigelser?

▪ Hvor fikk Kain sin kone fra? (1. Mosebok 4: 17)

Det kan være at noen tror at de eneste som ble igjen på jorden etter mordet på Abel, var hans skyldige bror, Kain, og foreldrene deres, Adam og Eva. Adam og Eva hadde imidlertid en stor familie. Ifølge 1. Mosebok 5: 3, 4 hadde Adam en sønn som het Set. Beretningen sier så: «Etter at Adam hadde fått Set, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre.» Så Kain giftet seg med sin søster eller muligens en niese. Ettersom menneskeheten da var så nær fullkommenhet, utgjorde tydeligvis ikke det at de giftet seg med hverandre, en slik fare for avkommet som et slikt ekteskap i dag kan utsette det for.

▪ Hvem solgte Josef til Egypt?

I 1. Mosebok 37: 27 står det at Josefs brødre bestemte seg for å selge ham til noen ismaelitter. Men det neste verset sier: «Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. Så solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sølv; og de tok ham med seg til Egypt.» Ble Josef solgt til ismaelitter eller til midjanitter? Det kan være at midjanittene også ble kalt ismaelitter, for de var i slekt med dem gjennom sin forfader Abraham. Eller det kan være at midjanittiske kjøpmenn reiste sammen med en ismaelittisk karavane. Uansett var det brødrene til Josef som solgte ham, og senere kunne han si til dem: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.» — 1. Mosebok 45: 4.

▪ Hvor mange israelitter døde fordi de hadde umoralske forbindelser med moabittiske kvinner, og fordi de tok del i tilbedelsen av Baal-Peor?

I 4. Mosebok 25: 9 leser vi: «Tjuefire tusen hadde mistet livet i pesten» som Gud sendte på grunn av deres onde handlemåte. Apostelen Paulus sa imidlertid: «La oss heller ikke praktisere utukt, slik noen av dem [israelittene i ørkenen] drev utukt, bare for å falle, tjuetre tusen av dem på én dag.» (1. Korinter 10: 8) Antallet drepte lå kanskje et sted mellom 23 000 og 24 000; begge tallene er i så fall tilfredsstillende. Fjerde Mosebok sier imidlertid uttrykkelig at «alle lederne i folket» som var med på dette, ble dømt av ’styresmenn’, eller dommere. (4. Mosebok 25: 4, 5) Det kan ha vært 1000 slike skyldige ’ledere’, slik at det totalt blir 24 000 når disse legges til de 23 000 som Paulus nevner. Selv om det ser ut til at 23 000 ble direkte offer for pesten fra Gud, erfarte alle de 24 000 Jehovas pest, i og med at de alle døde som følge av Jehovas ugunstige dom. — 5. Mosebok 4: 3.

▪ Når Agag levde samtidig med Saul, som var konge i Israel, må ikke da Bileams mye tidligere omtale av en amalekittkonge med samme navn være en uoverensstemmelse?

Omkring år 1473 f.v.t. forutsa Bileam at en konge over Israel skulle være «større enn Agag». (4. Mosebok 24: 7) Agag nevnes ikke igjen før i Sauls regjeringstid (1117—1078 f.v.t.). (1. Samuelsbok 15: 8) Dette var imidlertid ikke en uoverensstemmelse, for «Agag» kan ha vært en kongelig tittel i likhet med den egyptiske tittelen farao. Det er også mulig at Agag var et personlig navn som ble brukt av flere amalekittkonger.

▪ Hvem fikk David til å holde folketelling blant israelittene?

Andre Samuelsbok 24: 1 sier: «Enda en gang ble [Jehova] brennende harm på Israel. Han egget David opp imot dem og sa til ham: ’Gå og hold folketelling i Israel og Juda!’» Men det var ikke Jehova som tilskyndte David til å synde, for 1. Krønikebok 21: 1 sier: «Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet.» Gud var misfornøyd med israelittene og tillot derfor at Satan Djevelen fikk dem til å synde på denne måten. New World Translation gjengir 2. Samuelsbok 24: 1 slik: «Igjen ble Jehovas vrede opptent mot Israel, da noen egget David [eller «da David ble egget», fotnoten] mot dem og sa: ’Gå og foreta en opptelling av Israel og Juda.’» Interessant nok sier Joseph B. Rotherhams oversettelse: «Jahves vrede flammet opp mot Israel, slik at han tillot David å gå imot dem ved å si: Gå og tell Israel og Juda.»

▪ Hvordan kan man få ulikheten i antall israelitter og judeere som er oppgitt i Davids folketelling, til å harmonere?

I 2. Samuelsbok 24: 9 er antallet av israelitter 800 000 og antallet av judeere 500 000, mens 1. Krønikebok 21: 5 oppgir at det var 1 100 000 våpenføre menn i Israel og 470 000 i Juda. Men 288 000 soldater, oppdelt i 12 grupper à 24 000, ble regelmessig innrullert til kongelig tjeneste, slik at hver gruppe tjente én måned i året. I tillegg var 12 000 i tjeneste hos de 12 stammehøvdingene, slik at det til sammen ble 300 000. Disse, som allerede var innrullert, er tydeligvis regnet med blant de 1 100 000 som omtales i 1. Krønikebok 21: 5, men ikke blant de 800 000 i 2. Samuelsbok 24: 9. (4. Mosebok 1: 16; 5. Mosebok 1: 15; 1. Krønikebok 27: 1—22) Når det gjelder Juda, ser det ut til at tallet som er nevnt i 2. Samuelsbok 24: 9, omfatter en observasjonsstyrke på 30 000 mann som var stasjonert langs grensen til Filisterland. (2. Samuelsbok 6: 1) Hvis vi husker at 2. Samuelsbok og 1. Krønikebok ble skrevet av to menn som hadde ulike måter å se tingene på og ulike intensjoner, kan vi lett få tallene til å harmonere med hverandre.

▪ Hvem var far til Sjealtiel?

Noen skriftsteder antyder at Jekonja (kong Jojakin) var Sjealtiels kjødelige far. (1. Krønikebok 3: 16—18; Matteus 1: 12) Men evangelieskribenten Lukas kaller Sjealtiel «sønn av Neri». (Lukas 3: 27) Neri gav tydeligvis Sjealtiel sin datter til hustru. Ettersom det var vanlig blant hebreerne å omtale en svigersønn som en sønn, spesielt i slektsregistre, kunne Lukas med rette kalle Sjealtiel for Neris sønn. På samme måte omtaler Lukas Josef som Helis sønn, selv om Heli egentlig var far til Josefs hustru, Maria. — Lukas 3: 23.

Skriftsteder som omhandler Jesus, blir brakt i harmoni

▪ Av hvor mange menn drev Jesus ut de demonene som besatte en stor svineflokk?

Matteus nevner to menn i sitt evangelium, men Markus og Lukas omtaler bare én. (Matteus 8: 28; Markus 5: 2; Lukas 8: 27) Det ser ut til at Markus og Lukas framhever bare én demonbesatt mann fordi Jesus snakket til ham, og fordi hans tilfelle var mer spesielt. Denne mannen var muligens mer voldelig, eller det kan være at han hadde lidd lenger under demonenes påvirkning. Det var kanskje bare denne ene mannen som etterpå ønsket å slå følge med Jesus. (Markus 5: 18—20) Matteus forteller på lignende måte om to blinde menn som ble helbredet av Jesus, mens Markus og Lukas bare nevner en. (Matteus 20: 29—34; Markus 10: 46; Lukas 18: 35) Dette er ikke en selvmotsigelse, for det var i det minste én slik mann.

▪ Hvilken farge var det på den ytterkledningen Jesus hadde på seg den dagen han døde?

Ifølge Markus (15: 17) og Johannes (19: 2) kledde soldatene Jesus i en purpurfarget ytterkledning. Men Matteus (27: 28) kaller det «en skarlagenrød kappe», noe som framhever at fargen var rødlig. Ettersom enhver farge som inneholder både blått og rødt, kalles purpur, er også Markus og Johannes enige i at kappen hadde et skjær av rødt i seg. Reflekser og bakgrunn kan ha gitt kappen forskjellige fargenyanser, og evangelieskribentene nevnte den fargen som var sterkest for dem eller for dem som de fikk sine opplysninger fra. De små variasjonene viser skribentenes individualitet og beviser at de ikke hadde noe hemmelig samarbeid.

▪ Hvem bar Jesu torturpæl?

Johannes (19: 17) sier: «[Jesus] bar selv torturpælen og gikk ut til det såkalte Hodeskallestedet, som på hebraisk kalles Golgata.» Men Matteus (27: 32), Markus (15: 21) og Lukas (23: 26) sier at ’mens de var på vei ut, ble Simon fra Kyrene pålagt å bære torturpælen’. Jesus bar torturpælen, slik Johannes skriver. I sin komprimerte gjengivelse tar imidlertid ikke Johannes med det poenget at Simon senere ble pålagt å bære pælen. Evangelieberetningene stemmer altså overens når det gjelder dette.

▪ Hvordan døde Judas Iskariot?

Matteus 27: 5 sier at Judas hengte seg, mens Apostlenes gjerninger 1: 18 sier at «da han styrtet hodestups ned, revnet han midt på med en kraftig lyd, og alle innvollene hans veltet ut». Mens Matteus ser ut til å ta for seg måten Judas forsøkte å begå selvmord på, beskriver Apostlenes gjerninger resultatet. Judas bandt tydeligvis et reip til grenen på et tre, la en renneløkke om halsen og forsøkte å henge seg ved å hoppe utfor et stup. Det ser ut til at reipet røk, eller at grenen brakk, slik at han styrtet ned og revnet da han traff steinene nedenfor. Terrenget omkring Jerusalem er slik at det er fornuftig å trekke denne slutningen.

Hvordan vil du se på tingene?

Hvis vi støter på tilsynelatende uoverensstemmelser i Bibelen, er det godt å være klar over at mennesker ofte sier ting som virker som selvmotsigelser, men som lett kan forklares eller bli forstått. En forretningsmann kan for eksempel korrespondere med noen ved å diktere et brev for sekretæren sin. Hvis han ble spurt, ville han si at det var han som sendte brevet. Men ettersom sekretæren maskinskrev brevet og postla det, kunne hun si at hun sendte det. På samme måte strider ikke det Matteus (8: 5) skriver om at en offiser kom for å be Jesus om en tjeneste, mot det Lukas (7: 2, 3) sier, nemlig at mannen sendte noen som representerte ham.

De nevnte eksemplene viser at vanskeligheter i Bibelen kan forklares. Det er derfor god grunn til å ha en positiv holdning til Skriften. En slik ånd ble anbefalt med disse ordene i en familiebibel som ble utgitt i 1876:

«Den rette måten å forholde seg til disse vanskelighetene på er å fjerne dem så langt det er mulig, og trofast holde seg til og underordne seg under sannheten, selv når ikke hver eneste uklarhet kan fjernes fra den. Vi bør etterligne det apostlene gjorde da noen av disiplene tok anstøt av det de kalte ’en hard tale’, slik at de forkastet Kristus. Apostlene brakte enhver protest til taushet ved å si: ’Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi er sikre på at du er Kristus, den levende Guds Sønn.’ . . . Når vi ser at en sannhet tilsynelatende er i konflikt med en annen sannhet, la oss da forsøke å bringe dem i overensstemmelse, og så vise alle at de er i overensstemmelse med hverandre.» — Johannes 6: 60—69.

Vil du innta et slikt standpunkt? Vi håper at du, etter å ha undersøkt bare noen få eksempler som illustrerer harmonien i Bibelen, er enig med salmisten, som sa til Gud: «Summen av dine ord er sannhet.» (Salme 119: 160) Det er slik Jehovas vitner ser på hele Bibelen, og de begrunner gjerne sin tro på den. Hvorfor ikke drøfte denne uforlignelige boken med dem? Det kan godt være at dens oppmuntrende budskap vil gi deg et virkelig håp og sann lykke.

[Bilde på side 7]

Har du spurt Jehovas vitner om hvorfor de tror på Bibelen?