LAMEK

(Lạmek).

1. Sønn av Metusjael; en etterkommer av Kain. (1Mo 4: 17, 18) Lameks levetid overlappet delvis Adams. Lamek hadde to hustruer samtidig, Ada og Sillah, og er den første polygamist som er omtalt i Bibelen. (1Mo 4: 19) Med Ada fikk han sønnene Jabal og Jubal. Jabal ble «stamfar til dem som bor i telt og har buskap», og Jubal ble «stamfar til alle dem som spiller på harpe og pipe». (1Mo 4: 20, 21) Med Sillah fikk Lamek sønnen Tubal-Kain, «som smidde alle slags redskaper av kobber og jern», og en datter som het Na’ama. – 1Mo 4: 22.

Det diktet Lamek laget til sine hustruer (1Mo 4: 23, 24), vitner om den tidens voldsmentalitet. Diktet lyder slik: «Hør min røst, dere Lameks hustruer; lytt til det jeg sier: En mann har jeg drept for å ha gitt meg et sår, ja en ung mann for å ha gitt meg et slag. Hvis Kain skal hevnes sju ganger, så skal Lamek hevnes syttisju ganger.» Lamek framstiller tydeligvis saken som om den dreide seg om å handle i selvforsvar, og ikke om overlagt drap, som Kain hadde begått. Lamek hevdet at han i selvforsvar hadde drept den mannen som hadde slått og såret ham. Hans dikt utgjorde derfor en påstand om straffrihet overfor dem som eventuelt ønsket å hevne det at han hadde drept den mannen som angrep ham.

Etter alt å dømme var det ingen av Kains etterkommere, og altså heller ingen av Lameks etterkommere, som overlevde vannflommen.

2. En etterkommer av Set; sønn av Metusjalah og far til Noah. (1Mo 5: 25, 28, 29; 1Kr 1: 1–4) Også denne Lamek levde en stund samtidig med Adam. Lamek trodde på Gud, og da han hadde gitt sin sønn navnet Noah (som trolig betyr «hvile; trøst»), sa han: «Denne skal gi oss trøst og hvile fra vårt arbeid og fra våre henders smertefulle møye, som skyldes jorden som Jehova har forbannet.» (1Mo 5: 29) Disse ordene fikk sin oppfyllelse da forbannelsen over jorden ble hevet i Noahs levetid. (1Mo 8: 21) Lamek fikk også andre sønner og døtre. Han levde i 777 år og døde omkring fem år før vannflommen. (1Mo 5: 30, 31) Navnet hans er oppført i Jesu Kristi slektsregister i Lukas 3: 36.